bilindustrien

For ett år siden signerte 46 land den såkalte London-erklæringen som skulle utrydde handel med horn og elfenben. Men den ulovlige krypskytingen fortsetter, og det hvite neshornet er i ferd med å gå inn i historiebøkene, akkurat som dinosaurene, skriver The Guardian.

I dag finnes bare fem såkalte nordlige hvite neshorn igjen i verden: Tre i Kenya, ett i USA og ett i Tsjekkia. Det hvite neshornet, som har overlevd i millioner av år, er dermed så godt som historie.

Narkotika, menneskehandel – og salg av horn og elfenben

Men det er ikke bare det hvite neshornet som er i fare. Det bor i dag rundt 28 500 neshorn på jorda, men antallet går stadig nedover på grunn av ulovlig jakt etter dyrets ettertraktede horn, som kjøpes og selges for store summer på det illegale markedet.

Salg av horn og elfenben er ifølge The Guardian nå så utbredt at det er en av verdens mest utbredte forbrytelser, sammen med narkotika, våpenhandel og menneskehandel.

Nye møter

En rekke politikere og miljøvernere vil møtes i Botswana til uka. Målet er å få mer oppmerksomhet mot den illegale jakten og handelen.

- Jeg tror at vi i dag har startet å snu bølgen, sa Storbritannias utenriksminister William Hague i fjor.

Uten resultat: Minst 220 sjimpanser, 106 orangutanger, 33 bonobo-sjimpanser og 15 gorillaer er blitt drept i løpet av de siste 14 månedene. Mellom 2011 og 2013 ble så mange som 20 000 elefanter drept årlig, ifølge FN-tall.

Ingen straffet

Land som Kenya, Tanzania og Uganda har blitt flinkere i å jobbe mot ulovlig krypskyting, men dyr drepes fortsatt for økonomisk vinning av kriminelle.

- Tallet går stadig oppover og det gjør oss ikke gladere. Det mest konkrete handler om neshorn i Sør-Afrika. Antallet neshorn går fremdeles i feil retning, sier Patrick Bergin, sjef for African Wildlife Foundation til The Guardian.

Sør-Afrika huser så mange som 90 prosent av verdens neshorn.

Miljøvernerne er mest misfornøyd med at bakmenn og krypskyttere ikke har blitt arrestert, stilt for retten eller dømt til tross for London-erklæringen.

- Det internasjonale samfunnet vil bare lykkes hvis folk blir arrestert og sendt i fengsel, sier Bergin.

For ett år siden signerte 46 land den såkalte London-erklæringen som skulle utrydde handel med horn og elfenben. Men den ulovlige krypskytingen fortsetter, og det hvite neshornet er i ferd med å gå inn i historiebøkene, akkurat som dinosaurene, skriver The Guardian.

I dag finnes bare fem såkalte nordlige hvite neshorn igjen i verden: Tre i Kenya, ett i USA og ett i Tsjekkia. Det hvite neshornet, som har overlevd i millioner av år, er dermed så godt som historie.

Narkotika, menneskehandel – og salg av horn og elfenben

Men det er ikke bare det hvite neshornet som er i fare. Det bor i dag rundt 28 500 neshorn på jorda, men antallet går stadig nedover på grunn av ulovlig jakt etter dyrets ettertraktede horn, som kjøpes og selges for store summer på det illegale markedet.

Salg av horn og elfenben er ifølge The Guardian nå så utbredt at det er en av verdens mest utbredte forbrytelser, sammen med narkotika, våpenhandel og menneskehandel.

Nye møter

En rekke politikere og miljøvernere vil møtes i Botswana til uka. Målet er å få mer oppmerksomhet mot den illegale jakten og handelen.

- Jeg tror at vi i dag har startet å snu bølgen, sa Storbritannias utenriksminister William Hague i fjor.

Uten resultat: Minst 220 sjimpanser, 106 orangutanger, 33 bonobo-sjimpanser og 15 gorillaer er blitt drept i løpet av de siste 14 månedene. Mellom 2011 og 2013 ble så mange som 20 000 elefanter drept årlig, ifølge FN-tall.

Ingen straffet

Land som Kenya, Tanzania og Uganda har blitt flinkere i å jobbe mot ulovlig krypskyting, men dyr drepes fortsatt for økonomisk vinning av kriminelle.

- Tallet går stadig oppover og det gjør oss ikke gladere. Det mest konkrete handler om neshorn i Sør-Afrika. Antallet neshorn går fremdeles i feil retning, sier Patrick Bergin, sjef for African Wildlife Foundation til The Guardian.

Sør-Afrika huser så mange som 90 prosent av verdens neshorn.

Miljøvernerne er mest misfornøyd med at bakmenn og krypskyttere ikke har blitt arrestert, stilt for retten eller dømt til tross for London-erklæringen.

- Det internasjonale samfunnet vil bare lykkes hvis folk blir arrestert og sendt i fengsel, sier Bergin.

(Dagbladet): En mann ble natt til søndag fraktet til sykehus etter å ha blitt knivstukket på Langestrand i Larvik.

Tilstanden hans er foreløpig ukjent.

- Vi fikk melding om hendelsen kvart over fem. Fortsatt er mye uklart, men hendelsen vil bli etterforsket utover dagen, sier operasjonsleder Per Arne Amundsen i Vestfold politidistrikt til Dagbladet.

Han vet ikke hvorvidt de to personene, som han anslår å være i 20-åra, kjente hverandre fra før.

En person er pågrepet og siktet for legemsbeskadigelse.

Dagbladet følger saken.

(Dagbladet): Ricky Jackson (57) satt 39 år i fengsel, uskyldig dømt for drap.

Nå er mannen fra Cleveland i den amerikanske delstaten Ohio tilkjent erstatning på en million dollar, skriver avisa Cleveland Plain Dealer.

Jackson ble frikjent i november i fjor. Han er den personen som har sittet lengst i et amerikansk fengsel før han ble frikjent.

- Wow, wow, wow, det er fantastisk! Jeg vet ikke hva jeg skal si. Dette betyr så mye, sa Jackson til lokalavisa da han ble tilkjent erstatningen.

Jackson ble egentlig idømt dødsstraff, men den ble omgjort til fengselsstraff på grunn av en teknisk feil under rettssaken mot ham, skriver CBS.

Han vil ikke kunne bruke pengene akkurat som han vil. Advokatene i Ohio Innocence Project vil hjelpe ham, slik at Jackson skal få jevnlige utbetalinger og at pengene forvaltes på en klok måte.

57-åringen ble sammen med to andre dømt for drapet på Harold Franks i 1975 etter at en 12 år gamle Eddie Vernon hadde vitnet om at han så Franks bli angrepet.

Vernon trakk senere sitt vitnesbyrd og fortalte myndighetene at han aldri var vitne til forbrytelsen. Ingen andre beviser knyttet heller Jackson til drapet.

Advokatene i Ohio Innocence Project fikk Jacksons sak gjenopptatt etter at Vernon fortalte en prest at han var på en skolebuss da drapet skjedde, noe andre vitner har bekreftet.

(Dagbladet): Dagbladets journalist Kristoffer Egeberg (40) er tildelt årets SKUP-pris for sin sin artikkelserie om Nigeria-båtene.

Det er andre år på rad at landets mest prestisjetunge pris for gravejournalistikk går til Dagbladet.

Kristoffer Egeberg er dessuten den første som vinner SKUP-prisen på egenhånd, uten å være del av et større team, på sju år.

De siste årene har prisen gått til journalistteam på to-tre-fire reportere som har jobbet sammen. Forrige gang noen vant prisen alene var i 2007, da Morten Hofstad i Finansavisen vant for avsløringene av Terra-skandalen.

Takket kulturen

Egeberg brukte sin tale på å takke arbeidskulturen i Dagbladet og kollegene og lederne som har gitt ham mulighet til å grave dypt i saken ved siden av den daglige nyhetsproduksjonen, og uttrykte ydmykhet overfor de andre, sterke nyhetssakene som var nominert.

Artiklene om Nigeria-båtene avslører at det norske Forsvaret, stikk i strid med alle lover og regler, har drevet fordekt storhandel med private sikkerhetsaktører og at minst ti store norske marinefartøy har havnet hos paramilitære selskaper i Vest-Afrika.

Bak kulissene

- Det jeg synes er kult, er at saken er så viktig. Det er seks dager til presidentvalget i Nigeria, og Norge har solgt marinefartøy til en av de mektigste og mest brutale krigsherrene i landet, sier prisvinneren.

- Jeg synes min avsløring viser at det foregår mye bak kulissene som vi ikke kan være stolte av og som vi har all grunn til å se nærmere på. Det er derfor vi fortsatt trenger gravende journalistikk i Norge. Det opplever jeg at SKUP-prisen har anerkjent både overfor meg og alle diplomvinnerne som sto på scenen sammen med meg, sier han.

- Hver og en av dem har avslørt utrolig viktige saker – fra Bergens Tidenes saker om asylbarna til VGs avsløring av hemmelige veirapporter som kunne reddet liv, sier Egeberg.

Fått store konsekvenser

Nigeria-båtene brukes i dag av såvel beryktede krigsherrer som det sittende regimet i Nigeria. I Storbritannia er tre personer siktet i saken, en nordmann etterforskes for korrupsjon.

Egeberg var tidligere i dag en av to mottakere av årets Internasjonal Reporters Journalistpris for samme sak.

Avsløringene har ført til en vesentlig innstramming av lovverket for salg av militært materiell, omorganiseringer i Forsvarets logistikkorganisasjon og stans av alt salg av overskuddsmateriell i påvente av nye regler.

Alle salg tilbake til 2002 skal granskes på nytt. Stortinget har videre vedtatt kontrollhøringer som omfatter to sittende og fire tidligere statsråder, tre forsvarssjefer, toll-og avgiftsdirektøren og en rekke embedsmenn, tjenestemenn og privateaktører som har vært involvert i salget av Nigeria-båtene.

Bygget kultur

I Nigeria har saken vakt stor oppmerksomhet og spilt inn i det nærstående presidentvalget.

- Det er ikke tilfeldig at Dagbladet vinner SKUP-prisen to år på rad. Vi ser nå resultatene av den kulturen vi har bygget for gravejournalistikk, og for den stoltheten og selvtilliten man får av å være i eliten i Norge når det gjelder undersøkende journalistikk, sier Dagbladets sjefredaktør John Arne Markussen.

- I journalistikken er det mange sprinter og mellomdistanser, men Kristoffer har vist at han også kan holde ut et maraton. Han har hatt tryggheten i kolleger rundt seg som har gjort det mulig. Nå skal han få musserende, forsikrer Markussen.

Vant også i fjor

I fjor vant Dagbladet SKUP-prisen for artikkelserien «Null CTRL», som avdekket sviktende datasikkerhet i norske hjem, bedrifter og offentlige rom.

I 2013 mottok Dagbladet SKUP-diplomer for avsløringen av uregelmessigheter i rettssaken mot kunstmaler Odd Nerdrum, og for artiklene om statsråd Audun Lysbakkens tildeling av penger til organisasjoner, som førte til at Lysbakken gikk av, og statsråd Jonas Gahr Støre håndtering av den såkalte Tschudi-saken.

Årets SKUP-diplomer gikk til:

• Dagens Næringslivs sak om norske lånehaier i gråmarkedet. Gøran Skaalmo og Knut Gjernes for prosjektet «Lånehaien».

• VGs avsløring av at Statens Vegvesen skjuler granskninger av dødsulykker på norske veier. Synnøve Åsebø, Ola Mjaaland, Ingeborg Huse Amundsen for «De hemmelige ulykkesrapportene».

• NRK Brennpunks dokumentar om Finansdepartementets kvalitetssikring av store offentlige investeringer. Synnøve Bakke, Kjersti Knudssøn og Alexander Vollevik Larsen for «Kvalitetssikret etter alle statens regler».

• Aftenpostens funn av utstyr for overvåking av mobiltelefoner flere steder i Oslo sentrum. Per Anders Johansen, Andreas Bakke Foss, Fredrik Hager-Thoresen for «Mobilovervåkingen».

• Bergens Tidenes artikler om utsendelse av lengeværende, mindreårige asylsøkere. Eystein Røssum, Frøy Gudbrandsen, Kjetil Gillesvik, Hanne Louise Åkernes, Øyvind Lefdal Eidsvik for «Asylbarna».

Flere nominasjoner

Dagbladet var også nominert for tre andre artikkelserier:

• Gunnar Thorenfeldts «Et varslet drap» om Anna Medvedeva, som ble sviktet av sitt lokale krisesenter og drept av sin ekssamboer i oktober 2012.

• Gunnar Thorenfeldt, Leif Stang og Anne Marte Blindheims «KGBs norske hemmeligheter», en opprulling på over 50 artikler om hvordan sovjetisk etterretning har operert i Norge.

•  Eiliv Frich Flydal, Line Brustad og Øistein Norum Monsens «Overgripere tilbake i hvitt», om hvordan leger som har begått seksuelle overgrep får jobbe på nytt som leger, med uvitende pasienter og kolleger i helsevesenet.

(Dagbladet): Dagbladets journalist Kristoffer Egeberg (40) ble i kveld tildelt årets SKUP-pris for sin sin artikkelserie om Nigeria-båtene.

Egeberg tok i bruk både tradisjonelle og utradisjonelle journalistiske metoder for å avsløre at Forsvaret – via det britiske sikkerhetsselskapet CAS Global – har solgt en rekke marinefartøy til paramilitære selskaper i Nigeria.

Fartøyene er, på tross av Utenriksdepartementets strenge regler for eksport av militært materiell – gått til såvel den beryktede krigsherren Government «Tompolo» Ekpemupolo som det sittende regimet i Nigeria, og kan være med på å destabilisere sikkerhetssituasjonen i det enorme vestafrikanske landet.

Søkte i postjournalen

Ifølge Olav Ljøsne, tidligere toppsjef for Shells olje- og gass-virksomhet i Afrika, har de seks marinefartøyene som er gått til Tompolo bidratt til å gi krigsherren makt til å kontrollere hele den nigerianske oljeeksporten, som er større enn den norske. Han skal nå være den suverent sterkeste maktfaktoren i Nigerdeltaet og kan når som helst stenge eller strupe landets oljeinntekter.

Egebergs avsløringer, som forsvarsministeren skal høres om i Stortinget 30. april, startet med et funn i Forsvarsdepartementets postjournal.

Journalen er, i likhet med all offentlig korrespondanse i Norge, åpen for hvem som helst å søke i.

Egeberg fant et notat om at et salg av marinefartøyet KNM «Horten» – som tidligere var brukt som kongeskip for Kong Olav  og skoleskip for kronprins Haakon Magnus – var stanset fordi Utenriksdepartementet hadde mottatt opplysninger om at fartøyet skulle nyttes til sikkerhetstjenester utenfor Somalias kyst.

Søkte i nettets fortid

Nå var «Horten» imidlertid solgt til CAS Global, uten at notatet gikk inn på hva dette selskapet skulle bruke fartøyet til.

Det pirret nysgjerrigheten, og fikk Egeberg til å søke på det britiske selskapet på nettet. En utdatert og lite profesjonell nettside ga ham mistanke om at selskapet ikke var den globale sikkerhetsaktøren de ga uttrykk for å være.

Ved hjelp av Wayback Machine – en nettside som lagrer store deler av internett og gir mulighet for å se hvordan nettsteder så ut på forskjellige tidspunkter i fortida – klarte Egeberg dessuten å finne ut at et fransk leiesoldat-selskap tidligere hadde listet CAS Global blant sine samarbeidspartnere.

At CAS Globals adresse på Google Street View ga bilder av en campingplass med ATV-bane for utdrikningslag, fiskeplass, og hundekurs, styrket mistanken om at det dreide seg om et stråselskap. Andre nettsøk etablerte koplinger til paramilitære selskap i Nigeria og viste at CAS ofte hadde byttet identitet.

Fant båtene i lovløst farvann

Det var dermed grunn til å lure på hvor marinefartøyene Forsvaret i det siste hadde avhendet, befant seg.

Til denne sporingen brukte Egeberg blant annet et snart ti år gammelt system utviklet av Dagbladet selv for overvåking av maritim trafikk – www.db.no/kystkartet – og nettstedet Marinetraffic, som delvis er generert av amatører og skipstrafikkentusiaster – såkalte skipsspottere.

Etter systematisk leting dukket norske marinefartøy som «Falk», «Jo» og «Geir» opp i Afrika, i et av verdens mest lovløse farvann, angivelig registrert som britiske lystfartøy, uten oppgitt eier.

Gjennom å søke på Google med Forsvarets egne bilder av marinefartøyene, istedet for verbale søkestrenger, kom den endelige bekreftelsen på at båtene var i Nigeria og at de ble brukt til væpnet piratbekjempelse – og treff på selskapet Global West Vessel Specialist. Selskapet viste seg å tilhøre Government «Tompolo» Ekpemupolo.

Dermed kunne den første i en lang rekke artikler om Forsvarets skandaløse båtsalg publiseres i Dagbladet 14. juni i fjor.

Underveis måtte Egeberg også gå flere runder med Forsvaret for å få innsyn i dokumenter.

Du kan lese hele Kristoffer Egebergs metoderapport her (PDF).

 

 

(Dagbladet): Et SAS-fly som skulle til Bergen fra Alicante måtte nødlande på Gardermoen lørdag.

Årsaken var et punktert dekk, skriver Bergensavisen (BA).

- Et kvarter før vi skulle lande i Bergen så jeg at vi ikke var i nærheten av byen. Da ble det opplyst fra kapteinen at de ville gå ned på Gardermoen for å sjekke et av dekkene, sier Kennet Johannessen til avisa.

Han var om bord flyet som landet på Gardermoen, og var på Alicante i forbindelse med en treningsleir for fotball-laget han er trener for, ifølge avisa.

De skriver også at ifølge rapporter så lå det rester av det punkterte dekket igjen på flyplassen i Alicante.

Johannessen forteller at passasjerene i kabinen hørte smell og at det ristet kraftig i flyet i det de tok av fra Alicante.

Til BA sier SAS at de valgte å lande på Gardermoen da de ble klar over at et av dekkene kunne ha vært punktert. Der byttet de også fly.

- Det var aldri farlig, og det var en helt vanlig landing, sier pressekontakt i SAS Cathrine Sandegren.

- Vi ville naturligvis titte på det (dekket red. anm) så fort som mulig, når vi fikk indikasjoner på at det var punktert, svarer Sandegren på spørsmål om hvorfor de landet i Oslo, og ikke bare fløy rett til Bergen.