bilindustrien

(Dagbladet): Overveldende inntrykk fra syriske flyktningeleire i Libanon ble avrundet med en dramatisk flyavgang fra Beirut for tre representanter for Kirkens Nødhjelp tidlig i morges.

- Vi har fløyet mange steder i verden under ulike forhold alle tre av oss, men personlig har jeg ikke opplevd noe så skummelt som dette. Vi hadde vært oppe i lufta i tre minutter da det smalt noe forferdelig. Så kom det en skummel lyd  og røyk fra den ene motoren, forteller generalsekretær Anne-Marie Helland til Dagbladet.

Det var med et grytidlig og fullsatt Lufthansa-fly til Frankfurt dramatikken skjedde.

- Et par minutter etter smellen fortalte kapteinen over høyttaleren at han startet en kontrollert nødlanding. Det gikk bra, og det var en veldig anspent stemning om bord. Etterpå fikk vi forklart at det hadde kommet en fugl inn i motoren, forteller Helland.

Hun og kollegene får noen timer å vente til de får plass med et Air France-fly.

Desperat flyktningsituasjon

Den ventetiden går trolig med til å gå gjennom inntrykkene fra de syriske flyktningeleirene mer enn sine egne dramatiske flyminutter.

- Situasjonen er så desperat at vi knapt kunne forestille oss det på forhånd. Libanon er like stort som Rogaland fylke, og har på kort tid fått 1,2 millioner flyktninger. Fra før er det flere hundre tusen palestinske flyktninger i landet i tillegg til deres egen befolkning. Situasjonen er desperat.

- IS har som uttalt ambisjon å destabilisere Libanon, og med en slik desperat situasjon er det fare for at de kan lykkes med det, oppsummerer Helland.

Delegasjonen fra Kirkens Nødhjelp, som har vann og sanitærprosjekter i flyktningeleire, er spesielt bekymret over den høye andelen av ekstra sårbare flyktninger, som enslige og mishandlede kvinner med små barn og handikappede uten noen form for tilbud.

- Hvordan kan den situasjonen løses ?

- Jeg har ingen umiddelbar oppskrift på hvordan den kan løses, men Norge kan i alle fall avhjelpe med å ta i mot flere syriske flyktninger. Mens lille Libanon har fått 1,2 millioner flyktninger, har Norge tatt i mot 4 000, påpeker generalsekretær Anne-Marie Helland i Kirkens Nødhjelp.

 

(Dagbladet): Mangemillionæren Robert Durst (71) ble i helga pågrepet av politiet i New Orleans siktet for et 15 år gammelt drap.

Nå melder nyhetsbyrået Associated Press at Durst også er siktet for ulovlig besittelse av våpen.

Ifølge amerikanske medier risikerer Durst dødstraff hvis han blir funnet skyldig for drapet på sin barndomsvenninne i 2000.

Røpet seg?

Saken om 71-åringen har fått enorm oppmerksomhet både i USA og andre land det siste døgnet. Durst som er en kjent amerikansk eiendomsmillionær skal ha røpet seg under innspilling av HBO-serien «The Jinx».

Under et toalettbesøk, med mikrofonen på slep, skal han ha hvisket til seg selv: «Hva var det jeg gjorde? Jo. Jeg drepte dem alle sammen, selvsagt».

Det som gjør saken ekstra spesiell er at det tok to år før opptakene av Durst ble oppdaget av et filmteam. Opptakene vil spille en sentral rolle i rettssaken mot Durst som ble pågrepet på JW Marriot Hotel i New Orleans.

Mistanker

Durst nekter straffskyld, ifølge advokat Chip B. Lewis. Lewis forteller også at Durst er klar for å «kjempe mot anklagene».

Det er ikke første gang han blir mistenkt for drapet på barndomsvenninnen Susan Berman. Da hun ble drept i 2000, var Durst mistenkt, men aldri siktet. I stedet ble drapet knyttet til at hennes far var involvert i organisert kriminalitet.

71-åringen knyttes også til det mystiske dødsfallet på hans egen kone, Kathleen Durst, i 1982. Durst har tidligere blitt frikjent for parteringsdrapet på sin venn og nabo, Morris Black, i 2001. I 2004 ble han fengslet, blant annet for bevismanipulering.

Han ble prøveløslatt året etter, men brøt vilkårene ved å besøke stedet der Black ble drept og måtte tilbake til fengsel fram til mars 2006. Durst ble i 2014 arrestert da han offentlig urinerte på et stativ med godteri på et kjøpesenter i Houston, melder NTB. Durst er tidligere blitt diagnostisert med Aspergers syndrom, er født inn i en av USAs rikeste familier.

I 2010 slapp regissør Andrew Jarecki «All Good Things», en spillefilm om Durst og forsvinningen til hans første kone, med Ryan Gosling og Kirsten Dunst i hovedrollene. Like før filmen har fikk Jarecki en meget overraskende telefon fra Durst, som sa han ville snakke ut. Det er resultatet av disse intervjuene som ble tv-serien «The Jinx» og som også kan bety fengsel – og kanskje dødsstraff – for Durst.

(Dagbladet): Alle nødetater har rykket ut til en brann i Høgeset leirskole i Valdres. Politiet fikk inn melding om brannen like etter klokka 23.

- Flere er sendt til sykehus for legesjekk. Vi antar at dette ikke er alvorlige skader og seks av disse er kjørt i minibuss med mistanke om mindre røykskader, sier operasjonsleder Trond Skjøld i Vestoppland politidistrikt til Dagbladet.

Rundt klokka 01.20 bekrefter politiet at 100 personer befant seg i bygningen.

- Totalt antall evakuerte er 97 elever og 3 lærere fra Paul Petersen Idrætsinstitut. 11 personer er kjørt til Lærdal sykehus med røykskader, opplyster polititet.

Politiet forteller også at alle personer er gjort rede for etter at det brøt ut brann der tre danske skoleklasser er på besøk.

Elever og lærere er nå fraktet til Filefjellstuene hytteutleie noen kilometer unna. Brannårsaken er foreløpig ikke kjent.

Ifølge NTB skal de fleste elevene være i 20-åra.

- Noen brannmenn er fortsatt på stedet for å drive etterslukking utover dagen, sier Skjøld.

Politiet har startet etterforskning for å finne brannårsaken, men vil ikke kommentere hvilke tips de har fått i saken.

Dagbladet følger saken.

(Dagbladet): To menn på 38 og 47 år er dømt til henholdsvis 5 års og 30 dagers fengsel i det som betegnes som en av de største prostitusjonssakene i Norge noensinne: De to administrerte prostitusjonsvirksomheten til mellom 50 og 60 kvinner og menn, ifølge dommen fra Oslo tingrett.

- Vi kommer etter alt å dømme til å anke, sier 38-åringens forsvarer Oscar Ihlebæk til Dagbladet.

38-åringen er også dømt for kjøp og salg av ett kilo amfetamin.

- Narkotikadelen av dommen er tvilsomt begrunnet, sier Ihlebæk.

47-åringens forsvarer Heidi Ysen sier dommen mot hennes klient var «som forventet».

- Ankespørsmålet har vi ikke tatt stilling til ennå, sier hun til Dagbladet.

23 leiligheter

Det er 38-åringen, en norskkubansk kokk, som utpekes som hovedmann. Virksomheten, som varte fra juli 2012 til august 2014, omfattet framleie av 23 leiligheter og rom som ble brukt til prostitusjon av «klientene», som alle er spansktalende. I tillegg bedrev han aktiv markedsføring av dem på nettet, besvarte kundetelefoner og lånte ut sim-kort for kundekontakt.

Til sammen hadde kokken 35 telefonnumre og seks bankkonti, med til sammen nær 2,2 millioner kroner.

Saken ble rullet opp da Økokrim i 2013 ble gjort oppmerksom på mistenkelige transaksjoner knyttet til kokkens konti: store kontantinnskudd samt utbetalinger som tydet på leie av leiligheter og rom. I tillegg hadde det gått utbetalinger til selskaper som drifter eskortesider på nettet. På vårparten i fjor matchet politiet numre i sexannonser med numre registrert på kokken.

Han ble pågrepet hjemme i sin leilighet på Majorstuen 6. august, og har sagt seg skyldig i hallikvirksomheten – men framholder at «klientforholdet» var helt frivillig fra de prostituertes side. Han grunngir virksomheten med at han i den aktuelle perioden hadde «stram privatøkonomi».

Jobbet ti timer dagen

47-åringen, en finsk servitør, ble pågrepet i en leilighet på Alexander Kiellands plass samme dag. Da politiet stormet inn, var han sammen med to prostituerte, og innrømmet på stedet å ha hjulpet til med å administrere prostitusjonsvirksomheten den sommeren; han tok kundetelefoner, avtalte tid, sted og pris samt fortalte kundene veien til leilighetene.

Servitøren oppga at arbeidet varte opptil ti timer om dagen, og at han ikke fikk betalt ut over penger til mat og alkohol. Selv om han innrømmer de faktiske forhold, nekter han straffskyld etter tiltalen.

I tillegg til hallikvirksomheten er den 38-åringe kokken dømt for kjøp og salg av en kilo amfetamin. Han kom i politiets søkelys sommeren 2013 etter en bekymringsmelding fra et apotek, der han kjøpte sju kilo laktose (melkesukker) – som ofte brukes til å blande ut narkotisk pulver.

Trakk tilståelsen

Kokken innrømmet i tidlige avhør at han blandet ut amfetaminet med laktosen, slik at det ble to kilo istedenfor ett. Dette solgte han med en fortjeneste på 50 000-60 000 kroner.

I seinere avhør trakk han imidlertid tilståelsen, og pekte i stedet på kosovoalbanske kriminelle som bakmenn for narkoforbrytelsen. Dette trodde ikke retten noe på.

Retten ser alvorlig på hallikvirksomheten, som dømmes i henhold til den såkalte hallikparagrafen i straffeloven (202). Dommerne viser til at «prostitusjon er en nedverdigende og personlighetsskadende virksomhet som ofte ledsages av annen kriminalitet», og at virksomheten ofte medfører svart økonomi.

Fradrag

I tillegg til fengselsstraffen på fem år får 38-åringen inndratt 2 075 000 kroner. Retten går ut fra at hele summen på nær 2,2 millioner stammer fra hallikvirksomheten, men gir fradrag for summen kokken har tjent på egen prostitusjonsvirksomhet.

Retten går ut fra at den virkelige fortjenesten fra hallikvirksomheten er langt høyere; kokken har forklart at ikke alle pengene ble satt inn på konto.

(Dagbladet): Alle nødetater har rykket ut til en brann i Høgeset leirskole i Valdres. Politiet fikk inn melding om brannen like etter klokka 23.

- Flere er sendt til sykehus for legesjekk. Vi antar at dette ikke er alvorlige skader og seks av disse er kjørt i minibuss med mistanke om mindre røykskader, sier operasjonsleder Trond Skjøld i Vestoppland politidistrikt til Dagbladet.

Rundt klokka 01.20 bekrefter politiet at 100 personer befant seg i bygningen.

- Totalt antall evakuerte er 97 elever og 3 lærere fra Paul Petersen Idrætsinstitut. 11 personer er kjørt til Lærdal sykehus med røykskader, opplyster polititet.

Politiet forteller også at alle personer er gjort rede for etter at det brøt ut brann der tre danske skoleklasser er på besøk.

- Bygningen er fortsatt overtent og vi jobber med å slukke brannen, sa operasjonsleder Skjøld til Dagbladet klokka 01.

Elever og lærere er nå fraktet til Filefjellstuene hytteutleie noen kilometer unna. Kommunen har satt krisestab. Brannårsaken er foreløpig ikke kjent, og brannmannskapene jobber fortsatt med å hindre at brannen sprer seg.

Dagbladet følger saken.

(Dagbladet): Rundt påsketider kan det bli svært vanskelig, om ikke umulig, å få tak i ferske reker på Østlandet. Årsaken er at den gjeldende fangstkvota for Skagerrak, ytre Oslofjord og sørlige Rogaland snart er fylt opp, skriver Tønsbergs Blad (TB).

- Det blir tomt i butikkene i vårt område, sier Kjell-Arild G. Tøfte, direktør i salgslaget Skagerakfisk, til Dagbladet.

Skagerakfisk er salgslag for fiskerne i Oslo-området og Skagerrak, og har enerett på førstehåndsomsetning av fangst fisket av medlemmene i salgsområdet, som dekker hele Østlandet pluss Agder-fylkene.

En måned uten fiske

For rekefisket er det tre kvoter per år. Den første kvoteperioden går fra nyttår til 1. mai, og med kvota fylt opp rundt 1. april går det altså mot en måned uten leveranse av ferske reker i Skagerakfisks store salgsområde.

Tøfte opplyser til TB at det har vært en formidabel økning i leveransen for januar og februar i år sammenliknet med i fjor – bare ved mottaksstasjonen på Hvasser i Østfold var økningen fra 13,5 til 23 tonn, eller 75 prosent.

- Det er rett og slett mange reker i havet nå. Det så vi allerede i fjor, da vi hadde fisket opp totalkvota 30. november, sier Skagerakfisk-direktøren til Dagbladet.

Han forklarer at rekebestanden har en utvikling som følger rekas livssyklus – 3-5 år.

Ønsker større kvoter

Følgen av at kvota er fisket opp så tidlig, er at reketrålerne i Skagarakfisk-området blir liggende til kai i en måneds tid før de kan begynne på neste kvote, som varer fra 1. mai til 1. september. I samme periode er altså butikkene tomme for salgslagets ferske reker.

- Kvota er for liten, vi burde hatt 500 tonn mer til i denne perioden, mener Tøfte.

Den nåværende kvota i det aktuelle området er på 2116 tonn mellom nyttår og 1. mai.

Helt slutt på fisket blir det imidlertid ikke. Noen få reketrålere – de som ennå ikke har fisket sju tonn – kan fortsette til de når grensa, skriver TB.

- Småreker dumpes

World Wide Fund for Nature (WWF) er sterkt kritiske til måten rekebestanden forvaltes på i Skagerrak og Nordsjøen, og ba i fjor forbrukerne om å styre unna reker fisket i disse havområdene.

- Jeg må understreke at det ikke er kvotene vi vil til livs, og fiskerne har åpenbart vært effektive når de har tatt opp hele kvota en måned før tida, sier Fredrik Myhre, fiskerirådgiver i WWF, til Dagbladet.

WWF mener at mye fangst dumpes. Slik det er i dag, har de fleste rekefiskerne i Sør-Norge ikke noen metode for å sjalte ut reker under «minstemålet» på 6 cm, og er heller ikke pålagt dette mindre enn 4 nautiske mil fra land.

- Fiskeridirektøren og Kystvakten forteller at alle reker under denne størrelsen høyst sannsynlig dumpes tilbake i havet, noe som faktisk er kriminelt. Det fortelles også at disse rekene under 6 cm kan utgjøre betydelige mengder av den totale fangsten, sier Myhre.

- Siden mange småreker kastes tilbake i havet, blir det tatt opp mange flere reker totalt enn det som oppgis av fiskerne. Dette fører til feil i rapportert fangst og dermed feil når kvotene skal fastsettes, sier fiskerirådgiveren.

Ønsker siling

WWF mener fiskerne i stedet for å dumpe smårekene må ta dem med til land og registrere også denne delen av fangsten. De ønsker også et krav om at alle trålerne bruker såkalt sorteringsrist, en innretning i trålen som gjør at reker under minstemålet ikke blir med opp i fangsten.

- Områder med for mye fangst av småreker må også kunne stenges, slik regelverket har vært i nordlige delen av Norge siden 1993, sier Myhre.

Direktør Tøfte i Skagerakfisk sier det forskes på ny og bedre teknologi som skal gjøre det enklere å sile ut småreker fra fangsten. Han stiller seg uforstående til WWFs påstander om dumping.

- Dumping er forbudt. WWF får mene det de mener, sier han til Dagbladet.