bilindustrien

(Dagbladet): San Francisco-stjernen Chris Borlands karriere i NFL er over. I en alder av kun 24 år velger en frisk og skadefri Borland å sette sluttstrek på eventyret som amerikansk fotballspiller i frykt for å pådra seg alvorlige hjerneskader, melder ESPN.

Avgjørelsen kom i overensstemmelse med familiens og venners ønsker. Borland har latt seg skremme over studiene rundt risikoen for hjerneskader i amerikansk fotball, som Dagbladet tidligere har skrevet om.

- For å være helt ærlig, så gjør jeg bare det jeg tror er best for helsen min, sier Borland ifølge ESPN.

- Etter det jeg og andre har erfart, og etter det studiene viser, er det ikke verdt risikoen å spille i NFL.

Slutter mens leken er god

Flere tidligere NFL-spillere har begått selvmord de siste årene, og diskusjonen rundt hodeskader har pågått lenge. Spillerne Dave Duerson, Ray Easterling og Junior Seah tok sitt eget liv, men valgte å gjøre det på en måte som bevarte hjernen til medisinske undersøkelser.

Det medisinke tidsskriftet Neurology fremla en studie som viser hvordan gjentatte hjernerystelser fører med seg varige helsemessige konsekvenser for amerikanske fotballspillere.

Spillerne har langt større risiko enn resten av befolkningen for å dø av sykdommer som knytter seg til ødelagte hjerneceller, som for eksempe alzheimers.

Dette har Borland fått med seg og velger derfor å legge opp i sin beste alder – rett og slett av forebyggende hensyn mot fremtidige skader.

- Jeg føler meg bra. Jeg er i den formen jeg alltid har vært i. For meg handler dette om å være proaktiv. Man må slutte mens leken er god, mener 24-åringen.

- Jeg har vært bekymret. Om man venter til man kjenner symptomene, er det for sent. Jeg kan ikke gå å vente på at det skjer. Jeg vil leve et langt og sunt liv. Jeg vil ikke pådra meg alvorlige hjerneskader og dø tidlig, forteller en åpenhjertig Borland.

- Unntaket, ikke regelen

Flere spekulerer nå i om Borlands modige avgjørelse vil skape presedens i amerikansk fotball, slik at en rekke andre spillere også legger opp mens leken er god og før eventuelle hjerneskader inntreffer.

Det er imidlertid ikke kommentator i USA Today, Chris Chase, enig i.

- Borland vil bli unntaket og ikke regelen. Så lenge fotball eksisterer, vil det alltid være mange som vil spille, ytrer Chase i dag.

- Det er en veldig modig og klok avgjørelse som Borland skal ha all respekt for. Det viser at han klarer å tenke fremover. Men ikke forvent at en rekke andre spillere vil gå i hans fotspor og gjøre det samme.

Chase tror tror pengene og forkjærligheten til idretten er for stor til at mange andre spillere vil slutte tidlig, selv om frykten for hodeskader er stor.

- Det finnes mange som slutter i sine jobber fordi risikoen er for stor. Men det finnes også mange som satser alt på å bli piloter, astronauter og andre risikofylte yrker, fordi det er det de er ment for å gjøre. Slik vil det også forbli i idretten, mener Chase.

(Dagbladet): Monika Sviglinskajas mor Kristina Sviglinskaja påklager Spesialenheten for politisakers beslutning av 25. februar inn for Riksadvokaten.

Spesialenheten har ilagt Hordaland politidistrikt 100 000 kroner i bot for grov uforstand i tjenesten. Årsaken er måten distriktet har håndtert den såkalte Monika-saken på. Kristina Sviglinskaja er misfornøyd med begrunnelsen for boten, og påklager altså beslutningen.

«Det har vært en vanskelig beslutning for Kristina. Hun er ikke nødvendigvis ute etter at enkeltpersoner skal bli rammet. Det viktige for henne er å få svar på hva som gikk galt da saken ble henlagt som selvdrap. Spesialenheten har ikke bidratt til å opplyse saken noe mer enn det hun allerede visste, og hun er uenig i vurderingen av foreldelse», skriver Sviglinskajas advokat Stig Nilsen i en pressemelding.

Funnet død

Monika Sviglinskaja var åtte år da hun 14. november 2011 ble funnet død av moren hjemme på Sotra. Politiet henla saken som selvmord i 2012, men etter sterkt påtrykk fra moren ble saken gjenåpnet i fjor vår. Den nye etterforskningen førte til at Kristinas tidligere samboer ble pågrepet og siktet for å ha drept Monika.

Etter at Spesialenhetens konklusjon ble kjent, har partene i saken hatt klagefrist som går ut i morgen. Hordaland politidistrikt valgte 2. mars å vedta boten fra Spesialenheten.

Enheten kom med knusende kritikk av politidistriktet – men kritikken går utelukkende på behandlingen av den interne varsleren Robin Schaefer. Da han på nyåret i fjor påpekte graverende feil i den tidligere etterforskningen, ble han avvist av ledelsen.

Henlagt

Fire politifolk – påtalejuristen og tre etterforskere – har vært avhørt som mistenkte i Spesialenhetens sak, men forholdene er henlagt av enheten som enten foreldet eller på grunn av bevisets stilling. Sviglinskaja ønsker å få omgjort foreldelsen, slik at politifolkene likevel kan straffes.

«Etter vår oppfatning var ikke foreldelse inntrådt på tidspunktet da anmeldelse ble inngitt, etter reglene om fortsatt forbrytelse, og det er et prinsipielt spørsmål om når foreldelsesfristen starter å løpe», skriver advokat Nilsen.

Advokaten antyder videre at hele sakskomplekset – både den henlagte og den gjenopptatte etterforskningen – kan ses på som én sak, og at det da ikke kan være snakk om noen foreldelse.

Pågående gransking

Sviglinskaja har også framsatt krav om oppreisning på 200 000 kroner overfor politimesteren i Hordaland, basert på såkalt organansvar. Brevet ble sendt 12. februar, ifølge Nilsen.

«Vi har ikke fått svar fra politimesteren, og kravet ble ikke behandlet hos Spesialenheten», skriver han.

I tillegg til Spesialenhetens etterforskning leverte Riksadvokaten en knusende rapport om saken 9. februar. I tillegg pågår en gransking i regi av Politidirektoratet. Politimester Geir Gudmundsen har midlertidig trådt til side mens granskingen pågår.

Ringen ble funnet under utgravingen av en vikinggrav fra det niende århundre.

Urgravningen og funnet av ringen skjedde allerede seint på 1800-tallet, og i alle år har man trodd at sølvringen var besmykket med en fiolett ametyst, gravert med arabisklignende bokstaver.

En fersk analyse av ringen, gjort med et elektronmikroskop, viser imidlertid at det man trodde var ametyst i virkeligheten er farget glass, som under vikingetiden var et svært eksotisk og verdifult materiale.

Og inskripsjonen lyder «for Allah», eller «til Allah» på arabisk.

Funnene, som er presentert i fagtidsskriftet Scanning, er ifølge vitenskapsfolkene «den eneste ringen med arabisk inskripsjon funnet på et skandinavisk utgravningssted», og utgjør derfor «bevis for direkte interaksjon mellom skandinaviske vikinger og den islamske verden».

Ringen ble funnet i det gamle handelssenteret Birka i Sverige.

Birka lå på Björkö i Uppland og ble opprettet på midten av 700-tallet og hadde i sin storhetstid med kanskje mellom 800-1000 innbyggere. Handelsbyen var en viktig knutepunkt for handelen i Norden med resten av Europa, og er ansett som Sveriges første by.

Den svenske arkeologen og etnografen Hjalmar Stolpe gjennomførte en systematisk utgravning av Björkö i løpet av 1870- og 1880-tallet.

Møter mellom vikinger og muslimer, blant annet under vikingenes ferd langs Volga er allerede dokumentert i historiske skrifter, blant annet hos den arabiske kronikøren Ahmad ibn Fadlan på 900 tallet.

Dinside I Norge har et tilsvarende lovforslag nå vært ute til høring. Fristen gikk ut 15. mars og det er ventet at Norge innfører de samme bestemmelsene allerede til høsten.

– Vi skal nå gå igjennom høringsuttalelsene. Planen er å innføre ordningen fra 1. september. Hensikten er størst mulig trafikksikkerhet, opplyser avdelingsdirektør Bente E. Moe i Helsedirektoratet.

Det er spesielt tre pasientgrupper som blir berørt:

 

• Søvnapné

• Diabetes 1

• Manglende syn på ett øye

- For sjåfører med diabetes blir regelverket noe strengere. Personer med diabetes har en noe økt risiko for trafikkuhell. Det er særlig bruk av midler som kan gi hypoglykemi (lavt blodsukker) som gir økt risiko i trafikken, sier avdelingsdirektør Bente E. Moe.

- Slik forslaget er utformet, vil noen sjåfører som tidligere har fått dispensasjon for tyngre kjøretøy, ikke lenger oppfylle helsekravene. Vi har fått høringsuttalelser om dette og vil gå nøye gjennom innspillene.

– Vi har tidligere gitt dispensasjon for personer med syn på ett øye som kjører tyngre kjøretøy. Her blir det også innført strengere regler. Men vi vil samtidig se på regler og praksis i andre nordiske land før vi tar en endelig beslutning, sier avdelingsdirektøren til Dinside.

- Men må ikke Norge rette seg etter disse EU-direktivene uansett?

– Jo, vi er forpliktet til å følge disse, sier Bente E. Moe.

Slutt på dispensasjoner

For å ha rett til å føre motorvogn i Norge, må man oppfylle helsekrav fastsatt i førerkortforskriften (FOR-2004-01-19-298 – vedlegg 1).

Tidligere har bestemmelsene ofte vært preget av skjønn. De som ikke oppfyller helsekravene, har tidligere kunnet søke Fylkesmannen om dispensasjon.

Fylkesmennene har årlig fått rundt 15.000 slike søknader, og opptil 90 prosent har fått innvilget dispensasjon, basert på retningslinjer fra Helsedirektoratet.

– Vi ønsker å sette mer absolutte krav og samtidig sette tydeligere grenser for å sikre likebehandling og rettssikkerhet, avslutter avdelingsdirektør Bente E. Moe i Helsedirektoratet.

LES OGSÅ: Nå gjelder de nye reglene

Mange risikogrupper

Ifølge nettstedet sovnapne.no har personer med søvnapné 6-7 ganger større risiko for å bli innblandet i en trafikkulykke.

De fleste som lider av søvnapné, er udiagnostiserte. Mange er derfor uvitende om at de kjører rundt og er en trafikkfare for seg selv og andre trafikkanter.

På bakgrunn av dette er det i vedlegg III til direktiv 2006/126/EF om førerkort tatt inn helsekrav for bilførere med obstruktiv søvnapné.

Utkastet er behandlet av Helsedepartementet og 12. desember i fjor sendte Statens vegvesen ut forslaget på høring. Her heter det:

«Gjennom forslaget til nye helsekrav gjennomføres bestemmelsene i et nytt EU-direktiv om obstruktivt søvnapné syndrom. Søvnapné har tidligere ikke vært omfattet av egne bestemmelser etter norsk regelverk. Obstruktivt søvnapné syndrom vil nå bli vurdert i henhold til faste grenseverdier og med krav til oppfølging.»

14 prosent av alle dødsulykker skyldes at noen sovner bak rattet, ifølge tall fra Statens Vegvesen. Trøtthet kan være vanskelig å avdekke som årsak i dødsulykker. Antall personer som dør i søvnulykker, kan derfor være større enn det tallene viser.

LES OGSÅ: Altfor mange sovner bak rattet

100.000 lider av søvnapné

I Norge beregnes det at over 100 000 lider av obstruktiv søvnapné (OS). Pasientene har gjentatte pustestans om natten, som kan vare fra 10 sekunder opptil ett minutt og ofte svært høylytt snorking. I tillegg til trøtthet på dagtid, er det vanskelig å holde energi, motivasjon og konsentrasjon oppe om dagen. Mange blir også irritable på grunn av sin dårlige søvnkvalitet.

Obstruktiv søvnapné kan føre til en rekke andre sykdommer dersom man ikke gjør noe med problemet. Risikoen for høyt blodtrykk, diabetes, hjertesvikt og slag øker dramatisk. Kraftig snorking og overvekt er faresignaler.

De nye EU-reglene lovfester at alle personer som lider av moderat eller alvorlig obstruktiv søvnapne, som innebærer at man har pustestans når man sover, må gjennom en sjekk hos en spesialist før de får utstedt eller fornyet førerkortet.

Det blir også lovbestemt at personer med moderat obstruktiv søvnapne (15-29 pustestans pr. time) under behandling må gjennom en legekontroll minimum hvert tredje år. De med alvorlig OS (over 30 pustestans pr. time) må sjekkes hvert år.

LES OGSÅ: Kjører du lovlig med tilhenger?

Strengere krav til yrkessjåfører

EU-direktiv 2009/112/EF har en minstegrense for syn på begge øyne for de som har førerkortgruppe 2 og 3 (dvs. lastebiler og busser – klasse C1, C1E, C, CE, D1, D1E, D, DE).

Det betyr at det er nødvendig å ha noe syn også på det dårligste øyet. Personer med syn på bare ett øye vil derfor ikke få dispensasjon for førerrett i gruppe 2 og 3 etter de nye bestemmelsene.

Det blir også en innstramming for personer med diabetes type 1 for førerkortgruppe 2 og 3.

EU-direktivets bestemmelser er allerede innført i norsk rett, men det har i en del tilfeller vært gitt dispensasjon etter en vurdering av trafikksikkerhetsrisiko. Nå angir EU-direktivet også her et minimumskrav som Norge er forpliktet til å rette seg etter.

Regelmessig bruk av beroligende legemidler som inneholder diazepam, vil etter de nye bestemmelsene ikke være forenlig med å føre motorvogn. Det blir også strengere krav ved bruk av andre legemidler av typen benzodiazepiner.

Noen slipper unna

For noen grupper medfører de nye helsekravene derimot en liberalisering:

I førerkortgruppe 2 og 3 fører dagens bestemmelser til at helsekravene ikke er oppfylt dersom en person tidligere har hatt hjerte- og karsykdom, uavhengig av nåværende tilstand. Det har blant annet rammet bobil-førere med et tilbakelagt hjerteinfarkt. Veldig mange har fått dispensasjon. Etter de nye helsekravene vil de kunne få helseattest etter medisinsk vurdering hos fastlege og spesialist.

Dette gjelder også etter tilbakelagt rusmisbruk og alkoholavhengighet. Men vegvesenet påpeker at det settes krav til tett oppfølging av lege og prøvetaking.

LES OGSÅ: Strengere EU-kontroll

Saken ble opprinnelig publisert på Dinside Les her.

Rundt ti prosent av Norges befolkning bruker sjekke-appen Tinder, og hvis du bruker programmet på SXSW-festivalen i Texas får du kanskje fulltreff med denne vakre 25-åringen, som heter Ava.

Det gjorde i hvert fall tinderbrukeren Brock, skriver Adweek. Han ante fred og ingen fare, da han begynte å chatte med 25-åringen.

- Du sviper også i Austin, ser jeg.

- Hei, Brock. Jeg vil gjerne bli kjent med deg. Kan jeg stille noe spørsmål, svarte Ava.

- Selvfølgelig.

- Har du noen gang vært forelsket?

- Eh, en gang, tror jeg. Men det er en stund siden.

- Jeg skjønner. Jeg har ikke vært det, men det høres fint ut. Hva gjør deg menneskelig?

- Hva som gjør meg menneskelig? Skal vi se, at hjertet mitt slår. Og disse rare følelsene, svarte Brock.

- Jeg liker det svaret. Hva gjør at du liker meg?

- Jeg synes du er utrolig vakker. Og du har uskyld. Men vi vet jo at jeg kan ta helt feil.

- Takk, Brock. Det var veldig snilt. Et siste spørsmål. Hvis du kunne møte meg, hvor ville du gjort det?

- Tatt i betraktning at vi begge er i Austin nå, må jeg vel svare Austin.

- Du er smart. Du har bestått testen min. Ta en titt på Instagram-kontoen min og fortell meg om jeg besto din.

- Perfekt!

Brock forteller at han gikk inn på Instagram-kontoen og fikk seg en overraskelse. Kontoen besto av et bilde og en video, som begge var reklame for science fiction-filmen Ex Machina, som hadde premiere i Austin i helga.

Lenka i biografien hennes gikk til filmens nettside. Kvinnen på bildet var den svenske skuespilleren Alicia Vikander. Og Brock kan i hvert fall skryte av at han har gjort et tappert forsøk på å sjekke opp en robot på Tinder.

I februar ifjor gikk reketråleren Carina under og havnet på 155 meters dyp mellom Korshavn i Lyngdal og Ullerøya i Farsund. To brødre ble senere funnet omkommet.

Nå har Statens havarikommisjon funnet det som trolig er årsaken til dødsulykken.  I dagens rapport står det at sterk vestlig førte til at trålen hang seg opp i havbunnen.

Dette førte til at båten kantret, samtidig som vann på dekk har ført til å gi Carina ytterligere tyngde og på den måten bidratt til å destabilisere fartøyet.

I rapporten står det også at Carina ikke var tilstrekkelig tett til å takle det kraftige været og at båten ikke hadde muligheten til å løse seg fra den fastkjørte trålen.

Følgelig har Havarikommisjonen retter en sikkerhetstilråding til Sjøfartsdirektoratet for å hindre flere slike havarier.

Dinside De fleste har nå fått med seg at FM-båndet legges ned i 2017. Det skaper unektelig noen utfordringer for både bilradioer og andre enheter som ikke lar seg bytte på en enkel måte.

LES OGSÅ: DAB tvinger seg frem

Nå signaliseres imidlertid noe som er langt mer utfordrende, for på et fagseminar nylig viste dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor frem en plansje som viste at 3G-nettet skal stenges i 2020.

Det vil i så tilfelle skape langt større vanskeligheter.

Ikke besluttet

I ettertid moderer Bjørn Amundsen utsiktene kraftig, men forteller at 3G-båndet på sikt må stenges. Dette for å gi plass til annen og bedre teknologi, først og fremst 4G.

Det er likevel ikke besluttet at dette finner sted i 2020, som der og da bare var et fiktivt eksempel.

- Vi kommer ikke til å stenge 3G-nettet før vi har tilsvarende eller bedre dekning med 4G, forteller Amundsen.

Sannheten er likevel at utbyggingen nå går så fort at det ikke er snakk om all verdens av tid før Telenor er nettopp der.

LES OGSÅ: Hvordan virker 4G?

Utfordrende

Når det gjelder mobiltelefoner, så er det knapt noe problem om 3G-nettet skulle stenge i 2020. Disse er lette å skifte ut, og med dagens utskiftingstakt vil det knapt være en ukurant mobil i daglig bruk innen den tid.

Langt verre er det med M2M-kommunikasjonen, fra maskin til maskin. Blant annet er det mange av dagens biler som leveres med 3G-løsning for multimedia-systemene.

FORVIRRET? Dette mener bransjen at 4G betyr

Audi, for eksempel, leverer navigasjon med Google Maps som kartverk i mange av sine biler. Disse er avhengige av å kommunisere med en database, og enkelte av bilene gjør dette på 3G-nettet. Det vil skape store utfordringer, og du kan risikere å sitte med en løsning du har betalt 20.000 kroner for som ikke virker lenger. Andre av produsentens biler bruker 4G, og er således skånet fra problemet.

Fra BMW får vi opplyst at alle bilene som ble produsert frem til og med 2014 benytter 3G. Biler produsert fra og med i år, 2015, har fått 4G-løsning.

-Vi jobber også med å finne en løsning for de eldre bilene, forteller Christian Gottschalck, markeds- og kommunikasjonsdirektør i BMW Group Norge.  

Kanskje du trenger en 4G-router?

Hacket nøkler

Nylig skrev vi om et nøkkelproblem for eiere av BMW. En serie trådløse nøkler kunne la seg hacke, og på den måten være åpen for enkelt tyveri. Dette ble faktisk løst gjennom trådløs oppdatering av programvaren, og kundene fikk aldri vite om deres bil hadde vært i faresonen.

Dette vil ikke la seg gjøre når 3G-nettet forsvinner, for da er ikke disse bilene i stand til å kommunisere.

Abrahamsen i Telenor er kjent med utfordringene i blant annet bilbransjen, og garanterer at de vil si fra til eksterne bransjer i god tid.

Men dette er kun for å informere. Det er bransjene selv som må ta affære og finne andre løsninger.

Hvem eier problemet?

La oss si at du kjøper en bil i 2016 med 3G-løsning om bord. Etter fire år kan nettet forsvinne, og kommunikasjonsløsningen har null funksjon, og null verdi.

Du har fortsatt garanti på bilen, som ikke lenger fungerer som den skal. Hvem har, og hvem tar ansvaret?

I mellomtiden ønsker Amundsen å slukke deler av brannen.

– Det er ikke sikkert at det blir stengt i 2020, forteller han. Det kan godt hende det blir 2026, for den saks skyld, men på sikt må det stenges for å gi plass til bedre løsninger, avslutter han.
Saken ble opprinnelig publisert på Dinside Les her.