bilindustrien

-    Taket begynner å forsvinne og gulvet er fullt av vann. Nå må vi komme oss ned i tilfluktsrommet. Dette var det siste Dagbladet hørte fra det norske reisefølget da syklonen raste for et døgn siden.

Kjell Pedersen (70), Anne Hellebråten (54) og norskaustralieren Dane Dooges (33) fra Asker befinner seg i Port Vila, som er den delen av Vanuatu som ble hardest rammet av det som omtales som en av tidenes verste stormer i Stillehavet.

Dagbladet har snakket med det norske reisefølget igjen i dag. De er slitne, men i god behold. De har vann, og mat og strøm fra agregat.

- Jeg ble ganske redd da strømmen gikk, det begynte å rase planker fra taket, og vi hørte høye lyder av gjenstander som ble kastet rundt utenfor. Da synes vi det var på tide å trekke ned i kjelleren, forteller Dane Dooges til Dagbladet via Skype.
 
De fleste kommunikasjonsmastene på øya ble ødelagt i stormen, så hverken telefon eller internett forbindelse fungerer og radioforbindelsen er dårlig.

Ingen nordmenn har så langt meldt at de er i vanskeligheter, opplyser Utenriksdepartementet til NTB.

Fylte badekarene

Før syklonen traff ble det norske reisefølget ble fraktet fra sitt opprinnelige hotell på stranden, til Holiday Inn Hotel lengre inn på øya. Det er et moderne hotell, med et storm-tilfluktsrom. 260 mennesker ble fraktet til dette hotellet dagen før Pam traff.

Mens Dagbladet var i samtale med Dane Dooges via Skype, ble en av dørene sugd ut av veggen av den sterke vinden.

- Jeg ble nesten sugd ut, ropte han.

Dane fortalte at selv om hotellets ansatte har opplevd mange sykloner, var de svært engstelige for denne syklonen.

- De fleste dro hjem til familiene sine og sa at dette kunne bli Vanuatu`s undergang.

Hotellets gjester ble bedt om å fylle badekarene sine med vann, i tilfelle drikkevannet på øya ville bli forurenset. Det er realiteten i dag. Det finnes ikke drikkevann, noe som kan bli et alvorlig problem i løpet av det neste døgnet.

Åtte bekreftet drept

Åtte personer er bekreftet omkommet etter syklonens herjinger, melder UNICEF.

Ytterligere 20 er bekreftet skadd, sier Redd Barnas Tom Skirrow på telefon til nyhetsbyrået Reuters fra øystatens hovedstad Port Vila. Tallene stammer imidlertid kun fra meldinger fra sykehus og helsepersonell i Port Vila ettersom kommunikasjonen med omverdenen i stor grad er slått ut.

– Det føltes ut som om verden var i ferd med å gå under, sier Alice Clements, talskvinne for FNs barnefond (UNICEF), på telefon til Reuters.

Åtte meter høye bølger

Hvor omfattende skade syklonen har gjort siden den feide inn over øygruppa sør i Stillehavet sent fredag, er fortsatt ukjent. Øyevitner forteller om opptil åtte meter høye bølger og oversvømmelser i Port Vila.

– Det er som om en bombe har gått av i sentrum av byen. Det finnes ikke strøm eller vann. Vi hører ubekreftede rapporter om døde og mange skadde. Vi vet at folk ber om hjelp, sier Clements.

Katastrofe

UNICEF på New Zealand sier de frykter det verste.

- Selv om det er for tidlig å si noe sikkert, så tyder de første rapportene på at denne værkatastrofen kan være blant de verste i Stillehavets historie, sier UNICEF-sjef Vivien Maidaborn i en uttalelse.

Syklonen feide inn over øystaten med vindkast på opptil 340 kilometer i timen fredag. Satellittbilder avslører at stormen dekker nesten alle landets over 80 øyer. Hjelpemannskaper advarer om at det kan ta flere uker å nå fram til noen av de ytterste øyene.

Ødeleggelse

Clemens forteller at flere innbyggere opplevde at hustakene deres ble revet av, og at de ikke klarte å bevege seg ut og i ly på grunn av den sterke vinden.

Mange av Vanuatus rundt 260.000 mennesker bor i små, skrøpelige hus som ikke er bygget for å tåle verken vindkastene eller flommen som den massive stormen fører med seg.

– Det vi ser her, er total ødeleggelse. Hus er ødelagt, trær har falt, veier er blokkert, og barn vandrer rundt i gatene på leting etter hjelp, sier Tom Skirrow i Redd Barna.

Kan ta dager

Hjelpemannskaper fra FN forbereder seg på å sende inn nødhjelpsteam søndag, men siden flyplassen er stengt og stormen fortsatt herjer, er det uklart når de kan få til å lande på stillehavsøyene.

FN har fått ubekreftede meldinger om at 44 mennesker har dødd på en av de nordøstlige øyene i staten som består av 82 øyer. Mobiltelefonforbindelsen til hele Nord-Vanuatu er brutt, ifølge hjelpemannskaper.

Vanuatus naboer Papua Ny-Guinea og Salomonøyene i Stillehavet har også blitt rammet av syklonen.

Vanuatu var tidligere kjent som Ny-Hebridene, og ble styrt av Frankrike og Storbritannia før uavhengigheten i 1980. Det er blant verdens fattigste land og ligger svært utsatt for naturkatastrofer som jordskjelv, tsunamier og stormer. (©NTB)

– Han har sagt han vil komme, fordi det betyr ekstra mye når det er en ung dansk mann med palestinsk bakgrunn som har tatt intitiativet, sier arrangør Niddal El-Jabri til danske TV 2.

Rett etter terrorangrepet ble det initiert for første gang. Den gangen sa politiet nei av sikkerhetsgrunner. Men nå vurderte de de annerledes. Én måned etter terrorangrepet blir det altså en fredens ring i dag klokka 14.

- Det er viktig å få understreket at når vi stiller oss opp foran synagogen, er det for å markere at danske jøder ikke skal måtte stå til ansvar for det som skjer i Israel og Palestina, sier El-Jabri.

Rørende øyeblikk

Da Fredens ring ble arrangert i Oslo rørte det mange da rabbiner Michael Melchior fortalte om møtet med Dan Uzans far.

«Han omfavnet meg og begynte å gråte. Og sa til meg: – Du må si til de unge muslimene i Norge at de har gitt meg håp. De har gitt meg enn grunn til å leve, til å fortsette å leve. Kanskje det var en mening i min sønn død. Kanskje det gir grunn til liv i fremtiden»

I dag får han være med på det samme i København.

KONTIOLAHTI (Dagbladet): Den norske stafettkvartetten Ole Einar Bjørndalen, Tarjei Bø, Johannes Thingnes Bø og Emil Hegle Svendsen er sugne på revansj etter at den sure fjerdeplassen på OL-stafetten i skiskyting i Sotsji sist vinter.

I Russland ledet Norge stafetten helt til Emil Hegle Svendsen måtte ut i strafferunden på siste stående skyting – og snipp snapp snute, så var gulleventyret ute.

kan tangere rekord

I dag er det dermed åpenbart at ingen av de fire har råd til en lignende opplevelse om Norge skal gjenerobre stafettronen – og samtidig tangere tidligere Sovjetunionens rekord med fem strake VM-gull i stafett fra 1969 til 1974.

Dagbladet utsatte stafettkvartetten for en stresstest hvor de måtte simulere siste stående skyting – hvor de må starte på ekstraskuddene – i dette tilfellet poteter – med én blink igjen å få ned.

- Knotet litt

Johannes Thingnes Bø (21) var først ut.

Han åpner med en grov bom, følger opp med kant ut på det andre før han får ned blinken (blikkboksen) på det tredje og siste kastet.

- Jeg knotet litt i starten, men så fightet jeg det inn på slutten, som gjør at vi vinner stafetten, sier han og smiler.

Sprintverdensmesteren går tredjeetappen for Norge og har planen klar:

- Jeg skal prøve å ta teten og kjøre på fra starten og skyte fullt hus. Men etter bom på to ekstraskudd her må jeg inn og visualisere litt først, sier yngstemannen i stafettkvartetten.

- Ekstraskudd tar tid

Ole Einar Bjørndalen er neste mann med potetkasting. Han går førsteetappen for Norge i dag, og gjør han jobben på standplass like prikkfritt som på Dagbladets test, så får Norge en knallstart.

- Det er sånn det må gjøres, sier Bjørndalen etter å ha fått ned boksen på første forsøk.

- Ekstraskudd tar tid, så vi må treffe på første om vi absolutt må bruke ekstraskudd.

- Dette lover bra for skyteformen din?

- Ja, det ser bra ut. Jeg må være offensiv på standplass og skyte godt og raskt. Da kan det bli bra.

- Gull?

- Vi får se. Det avhenger av at alle fire gjør det godt. Da kan det være i nærheten, sier Bjørndalen til Dagbladet.

- Neeeeei!

Så er det Tarjei Bø sin tur. Mannen med tre bronsemedaljer så langt i VM er satt opp på andreetappen.

Han starter ekstraskuddene med en bom, og roper ut sin frustrasjon.

- Neeeeei!

Så prikker han inn fulltrefferen på forsøk nummer to.

- Vi kan nok bruke maks ett ekstraskudd hver for å kjempe om seieren, sier han.

- Men skyteformen har vært brukbar i hele VM, så jeg er trygg på den.

- Gullkast

Emil Hegle Svendsen er sist ut på både blikkbokstesten og stafetten. Sølvvinneren fra normalprogrammet, hvor han leverte 20 perfekte skudd, løfter armen og smasher inn fulltrefferen så blikkboksen får en flyvetur.

En resolutt opptreden det oste selvtillit av – og et kast som høstet fortjente tilrop fra lagkameratene.

- Det lover bra for stafetten, så jeg satser på en smash der også, sier han og smiler bredt.

- Det er det beste jeg har gjort hittil i VM. Et gullkast. Og sånn skal jeg fortsette på stafetten.

Super-Svendsen virker meget tent på å rette opp stafettmissen fra Sotsji-OL sist vinter.

(Dagbladet): Fremskrittspartiets fylkeslag i Sogn og Fjordane slaktes for sin økonomihåndtering i en fersk revisjonsrapport fra Deloitte.

• Regnskapene har ikke vært revidert siden 2011.
• Reiseutgifter er refundert uten reiseregning og kvitteringer.
• Fylkesleder Frank Willy Djuvik har selv tatt i mot fakturaer, gjennomført betalinger og stått for bokføring.
• Det har ikke vært noen kontroll med utbetalingene.
• Store delere av reisebudsjettet og andre utlegg har gått tilbake til fylkesleder Djuvik.
• Reisekostnader er ført som utgifter til revisjon (som ikke ble gjennomført).
• Det ble kjøpt inn en valgkamptilhenger uten faktura.

- Vi har ikke hatt en dårlig økonomistyring og kontroll. Alle har visst hva pengene har gått til, men det har ikke vært helt etter rutinene. Det har vært et mer praktisk anlagt system som har gjort at ting har vært effektivt. Men når de overordnede reglene sier at ting må være annerledes så må vi tilpasse oss det, sier Djuvik, som nylig gikk av som fylkesleder.

Han understreker at det som påpekes ikke er lovbrudd, men brudd på Frp´s vedtekter og reglement for økonomistyring.

- Dette er ikke den ryddigheten som våre vedtekter krever og som partiet forventer seg. Derfor er vi glade for at fylkesstyret nå ordner opp, og har fått revidert regnskapene som ikke var revidert, sier Helge André Njåstad, som leder partiets organisasjonsutvalg.

Krisemøte

Dagbladet er kjent med at den oppsiktsvekkende knusende revisjonsrapporten utløste at assisterende generalsekretær Øistein Lid og  Njåstad, satte seg på flyet vestover. Der deltok de på et fylkesstyremøte som ble avholdt dagen etter rapportens datering.

I følge kilder var de på dette møtet svært opptatt av at innholdet i revisjonsrapporten ikke måtte bli kjent utenfor styret.
Dette budskapet ble gjentatt da en rådgiver ved partikontoret i Oslo fem dager senere sender en epost til medlemmene av fylkesstyret:

«Her er det ingen tvil. Denne rapporten er et internt dokument for styret», står det i e-posten som Dagbladet har tilgang til.

Det blir i e-posten vist til at revisjonsberetningen som legges ved regnskapet skal være det som presenteres for resten av medlemmene, og ikke den knusende revisjonsrapporten. Det er den samme revisoren som har signert begge dokumentene. I den offentlige beretningen skriver han at ledelsen har oppfylt plikten til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon.

Forkastelig

Åge Starheim satt to perioder på Stortinget for Frp og har reagert kraftig på hemmeligholdet. I en epost som er gått til alle medlemmene av fylkesstyret, samt til Frp´s generalsekretær Finn Egil Holm skriver han:

«Eg synes det er leit å måtte registrere at moralen hos både fylkesleiaren i Sogn og Fjordane Frp og FrP sentralt er nede på eit lavnivå.
Det er utruleg at lovpartiet Frp, som også snakkar om kor viktig det er at deira tilitsvalde personar opptrår som ombudspersonar for veljarane forsøker å hemmeleghalde eit så viktig dokument som ein revisjonsrapport for medlemmane i Sogn og Fjordane.
Eg skjønar etter kvart at innhaldet i rapporten er avslørande for enkelte personar i tidlegare fylkesstyre, og at det er viktegare å beskytte desse personane enn å opptrå rederleg overfor medlemmane i fylkespartiet.
Eg meiner at ei slik haldning hos partiets tillitsfolk er forkasteleg og totalt udemokratisk.»

Starheim ønsker ikke å kommentere kritikken overfor Dagbladet.

- Jeg synes det er leit at en tidligere stortingsrepresentant bruker så sterke ord. De aller fleste synes det er ryddigst at det organet som har ansvaret er de som mottar rapporten. Partiet er ikke tjent med at slike rapporter flyter rundt. Fylkesstyret har håndtert det riktig når de har sagt at dette er deres rapport og at det er de som skal rydde opp. Dette er fylkesstyrets rapport og vi har ikke hatt noe behov for at rapporten skal komme på avveie, sier Njåstad.

Ingen reagerte

I følge regnskapene har Frp i Sogn og Fjordane hatt inntekter på noe over 725 000 kroner årlig de siste årene. Hvert år blir regnskapene sendt til partiet sentralt, men der har ingen reagert på at regnskapene for årene 2012 og 2013 manglet revisjon.
I følge partiets vedtekter skal regnskapene enten føres av et eksternt regnskapsbyrå eller så må regnskapene i ettertid revideres av en autorisert revisor. Ikke noe av dette er blitt gjort i Sogn og Fjordane.

Personstrid

Det er ikke lovpålagt revisjon for politiske partier.

- Dette er ikke brudd på noe annet enn våre egne retningslinjer. Alt annet er slik det skal være, sier Djuvik.

Han understreker at det var fylkeslaget selv som bestilte rapporten og at de gjorde det for å få en tilbakemelding på hvordan regnskapene skulle håndteres på en best mulig måte.

- Men ser du problemet med at du selv har både tatt imot regninger, betalt dem, ført regnskapet og i mange tilfeller mottatt pengene?

- Ja jeg ser at dette er en situasjon som vi må være oppmerksomme på, men dette har å gjøre med at jeg er den eneste som driver med dette på heltid. Jeg er både administrativ ressurs og politiker. Det har ikke vært slik at ingen har visst noe. Alle posteringer er lagt fram for fylkesstyret, så alle har visst hva pengene har gått til, sier han.

Når det gjelder valgkamptilhengeren til 20 000 kroner sier han:

- Det var en person som hentet hengeren, men han fikk ikke noen kvittering. Så enkelt er det. Siden vi har hengeren stående så mente revisoren at det var greit.

Han sier at det har vært en diskusjon i fylkesstyret om offentliggjøring av rapporten og mener at de som har ønsket at den skulle bli kjent har ønsket å bruke den i nominasjonskampen.

Til tross for at rapporten og rabalderet den har utløst er godt kjent helt opp til generalsekretær Finn Egil Holm, har partileder Siv Jensen i følge Njåstad ikke blitt involvert.
- Partiet er organisert slik at det er organisjonsutvalget, som jeg leder, som håndterer slike ting. Siv Jensen har nok med å være finansminister og partileder. Men sentralstyret er orientert om at det er en prosess, uten at detaljene i dette er utbrodert overfor henne eller resten av sentralstyret, sier Njåstad.

(Dagbladet): Vivi Stenberg (41) har vært musikkansvarlig i Melodi Grand Prix siden 2012. Stian Malme har vært prosjektleder i Melodi Grand Prix (MGP) siden 2004, med et opphold da Alexander Rybak vant.

Nå gir begge seg.

- Vivi og Stian er blant våre aller beste medarbeidere og de er ønsket inn i flere prosjekter. Vi har vært veldig fornøyde med Vivi og Stian og jobben de har gjort med MGP, sier redaksjonssjef for NRK Underholdning Hanne Roaldsen til Dagbladet.

- Ingen dramatikk

- Hva er grunnen til at de slutter nå?

- De slutter fordi de selv ønsker andre utfordringer. Det er ingen dramatikk bak dette og begge skal fortsette å jobbe i NRK. Det er helt vanlig at man endrer redaksjoner, svarer hun.

Etter seersuksess med flere delfinaler i Distrikts-Norge, ble formen endret i fjor. Tre delfinaler ble avholdt i Oslo, mens konkurransen i år er tilbake i sin orginale form med én finalekveld.

Fjorårets MGP-utgave hadde rekordlave seertall. De tre semifinalene hadde mellom 644 000 og 551 000 seere, noe som er rundt halvparten av seertallet for «Nytt for nytt».

Ifølge Aftenposten så 755 000 Carl Espen Thorbjørnsen vinne finalen i fjor, som ble avholdt ei uke etter delfinalene. Den hadde det svakeste MGP-seertallet på 14 år.

- Seertallene har ikke hatt noe å si for at de gir seg. Dette handler om en ren bemanningskabal. Vi føler vi har utviklet Grand Prix i riktig retning og kommer til å fortsette å utvikle Grand Prix fremover, sier Roaldsen.

Hun ønsker ikke å bekrefte om de har klare kandidater til stillingene Malme og Stenberg slutter i, og utelukker ikke at de kan komme tilbake.

- På tide å gjøre noe annet

Stenberg overtok som musikkansvarlig etter Per Sundnes for tre år siden. Hun har vært ansatt i NRK i en årrekke. Tidligere har hun blant annet vært TV-vaktsjef for «Nasjonalgalleriet», samt vaktsjef og prosjektleder i «Lydverket» i fire år og promoansvarlig i Sony Music i tre år.

- Hvorfor gir du deg?

- Jeg har sagt til mine sjefer i NRK at tre år er perfekt for et prosjekt som Grand Prix. Det er en intens og morsom jobb i NRK-systemet, sier Stenberg.

- Var det ditt forslag å slutte?

- Ja, det var det. Jeg har hatt tre utrolig morsomme år. Alle gode ting er tre, og jeg synes det er på tide å gjøre noe annet, sier hun.

«Sommeråpent» og utvikling av andre nye underholdningsprosjekter står på planen.  

- Har det dramatiske fallet i seertallene hatt noe å si for avgjørelsen om å slutte i MGP?

- Nei, seertallene har ikke preget min beslutning i det hele tatt. Jeg har fått lov til å gjøre akkurat det jeg ville med MGP.

- Vet ikke hva som skjer

Stian Malme svarer følgende på Dagbladets spørsmål:

- Skal du slutte som prosjektleder for Melodi Grand Prix?

- Det må min sjef, Hanne Roaldsen svare på. Jeg er usikker på om alt er hundre prosent klart, og kan ikke svare på hva slags bemanningsvalg mine sjefer gjør. Jeg har egentlig året fylt opp med andre prosjekter. Jeg vet ikke helt hva som skjer nå, vi hopper vanligvis litt rundt. Nå har jeg hatt MGP lenge, så kanskje det er bra at det kommer nytt blod, svarer Malme.

- Er du trist for at du skal slutte?

- Jeg har gjort det jeg kan – jeg har vært med på å vinne MGP, så jeg føler ikke jeg har noe ugjort i MGP. Jeg gjør det gjerne igjen om jeg blir spurt. Jeg har to små barn, og har ikke vært hjemme på 17. mai på ti år, så det har jeg lyst til, sier han.

(Dagbladet): I fjor sommer åpenbarte det seg et gigantisk synkehull i Sibir, og like etter ble to nye kratere oppdaget i samme område. Det hele framsto som et mysterium.

Synkehullene ligger på Jamal-halvøya i Sibir, som er hjem til store gassforekomster, ifølge NPR.org. En av de første teoriene var derfor at kraterne skyldtes metangasseksplosjoner, relatert til global oppvarming.

Mange mini-kratere

I februar kunne imidlertid Siberian Times melde om enda flere kraterfunn.

- Ved å studere satelittbilder, har russiske eksperter funnet ut at kraterne er mer utbredt enn først antatt. Ett hull kan være omringet av så mange som 20 mini-kratere, skriver avisa.

På grunn av disse nye funnene, mener flere forskere at teorien om metangasseksplosjoner er mindre sannsynlig, skriver Business Insider.

Forklaringen kan være langt enklere, relatert til kjegleformede jordhauger med en kjerne av is, kjent som pingoer.

Uvanlig varmt

Når iskjernen smelter raskt, noe som har vært tilfelle på grunn av uvanlig høye temperaturer det siste året, kan det føre til at deler av bakken kollapser og danner kratere, ifølge National Geographic.

Problemet med denne forklaringen er at det er funnet utskutte steiner langs kanten av kraterne, noe som kan tyde på at det har skjedd en eksplosjon.

Og – hvis ikke kraterne skyldes metangasseksplosjoner – hva er da årsaken til at det ble målt uvanlig høye konsentrasjoner av metangass i det første krateret?

Mikrober

- Det er mye metangass i denne delen av Sibir i form av underliggende, konvensjonelle gassforekomster. Så det er mulig at disse kraterne på en eller annen måte skaper en vei ut for disse gassforekomstene, sier den amerikanske geologen Carolyn Ruppel til Business Insider.

I tillegg kan forekomster av metangass ligge innesperret i permafrost over lang tid, og komme til overflaten i relativt grunne borehull. Når permafrosten smelter kan også mikrober få tilgang til karbon og igjen produsere metangass, påpeker forskeren.

Hun mener også at steinene langs kanten kan ha blitt skutt opp når metangassen, som har vært lagret i permafrosten inne i pingoene, plutselig blir frigitt når disse jordhaugene kollapser.
  

(Dagbladet): Den tropiske syklonen «Pam» har rammet den fattige og lavtliggende stillehavsøya Vanuatu, og det meldes ifølge nyhetsbyrået AFP om «fullstendig ødeleggelse».

Det er kommet ubekreftede rapporter om 44 dødsfall i øygruppen Penama i nord-øst for Vanuata, melder UNOCHA. Penama ble truffet noen timer før Port Vila.

- Det første vi tenker på nå, er frykten for høye dødstall, men også enorme ødeleggelser på den materielle delen av samfunnet, sa Sune Gudnitz, regionaldirektør director for UNOCHA, til Reuters fredag kveld.

Flom

- Det føltes ut som om verden var i ferd med å gå under, sier Alice Clements, talskvinne for FNs barnefond (UNICEF) på telefon til nyhetsbyrået Reuters fra øystatens hovedstad Port Vila.

Hvor omfattende skade syklonen har gjort siden den feide inn over øya sør i Stillehavet sent fredag, er fortsatt ukjent. Kommunikasjonen med omverdenen er i stor grad slått ut. Øyevitner forteller om opptil åtte meter høye bølger og flom i Port Vila.

- Det er som om en bombe har gått av i sentrum av byen. Det finnes ikke strøm eller vann. Vi hører ubekreftede rapporter om døde og mange sårede. Vi vet at folk ber om hjelp, sier Clements.

Endret retning

Chloe Morrison, en hjelpearbeider i Port Vila, forteller om forholdene.

- Det kommer rapporter fra kollegaer om hele landsbyer som bokstavelig talt har blåst vekk iløpet av natta. Flere hus har blitt plukket opp som konfetti.

Port Vila ble truffet rett på. Tidligere prognoser viste at PAM ville passere 100 miles øst for Port Vila, noe som ville ha spart øysamfunnet for store skader, men den endret retning i siste liten.

Dagbladet skrev i går om de tre nordmennene som er på øya. I går formiddag var de ved godt mot, men kommunikasjonslinjene har falt sammen etter det.

Dagbladet oppdaterer

(Dagbladet): Klokka 01.17 i natt ble en mann i 20-årene stoppet av politiet i området Førre i Tysvær utenfor Haugesund. De nødvendige prøvene ble tatt, førerkortet beslaglagt og sak opprettet.

Deretter ble føreren, som man kanskje skulle tro hadde lært en lekse, sendt avsted. Men så enkelt var det ikke.

Tatt igjen

Klokka 05.31 stopper nemlig politiet den samme bilen, og bak rattet sitter den samme mannen i 20-årene.

Som politiet selv beskrev det i loggen var han «langt fra edru», og han nektet for å ha vært i kontakt med politiet tidligere på kvelden.

Prosedyren fra tidligere på kvelden ble gjentatt. Prøver tatt og sak opprettet, denne gangen også for å kjøre uten førerkort (som ble beslaglagt tidligere på kvelden).

Ikke dagligdags

Dagbladet snakker med operasjonsleder Tore Frøyland-Jensen i sekstiden. Da har han akkurat vært nede og sett til mannen som får overnatte på politihuset i natt.

- Jeg var akkurat nede og spurte hvordan han hadde det. Han påsto at han hadde det bra, men det blir ikke noe mer kjøring i dag, sier Frøyland-Jensen.

Fra mannen ble stoppet første gang til han ble stoppet igjen gikk det fire timer og 14 minutter. Selv om det ikke skjer hver dag, har Frøyland-Jensen vært borti lignende tidligere.

- Det hender. Det er ikke vanlig, men jeg har sett det før med enda kortere intervaller. Men det er heldigvis ikke dagligdags, sier han.

(Dagbladet): Like etter klokka to i natt meldte Oslo-politiet på Twitter at de rykket ut til en brann i en trebygning i Bispegata i Oslo.

Det viste seg å være en lagerbygning rett på innsiden av Middelalderparken som ikke skal ha noen beboere.

Da Dagbladet var i kontakt med Oslo-politiet ved operasjonsleder Steinar Hausvik klokka halv tre hadde de ikke full oversikt over situasjonen, men trodde ikke det skulle være fare for spredning.

Det samme kunne vitner på stedet bekrefte overfor Dagbladet.

Klokka 03 melder politiet at det fortsatt brenner på stedet, og at brannvesenet jobber på spreng med å få slukket ilden.

Området er inngjerdet og brukes for tiden av entreprenører i forbindelse med utbyggingen av Follobanen. Politiet opplyser at de har vært i kontakt med Jernbaneverket og NSB for å finne ut hvem som disponerer lagerbygget, skriver NTB.

Dagbladet oppdaterer saken

Egypts regjering planlegger å bygge en ny storby mellom Kairo og Suez. Byen skal være landets administrasjons- og finanshovedstad.

Planene ble presentert for potensielle investorer på en konferanse i Sharm el-Sheikh ved Rødehavet fredag. Regjeringen ser for seg en by på 700 kvadratkilometer med opp til fem millioner innbyggere i 25 bydeler.

– Tanken er å bygge den nye byen oppsto ut fra vår erkjennelse av at Kairos befolkning kommer til å doble seg de neste 40 årene, sa landets boligminister Mustafa Kamel Madbuli til internasjonale ledere og diplomater.

Myndighetene i Kairo anslår selv at befolkningen i dagens hovedstad kommer til å øke fra 18 millioner i dag til 40 millioner i 2050.

Madbuli ser for seg at både nasjonalforsamlingen, presidentpalassene, regjeringsbygninger og utenlandske ambassader skal flytte til det han i fremtiden ser for seg blir en millionby øst for Kairo.

Den nye byen skal ha en fornøyelsespark som er større enn Disneyland i California, 90 kvadratkilometer med solkraftverk og en elektrisk togforbindelse til den gamle hovedstaden, sa Madbuli til de potensielle investorene.

Ministeren sa ingenting om anslått prislapp, eller om hvordan regjeringen ser for seg at den nye hovedstaden skal finansieres. Reuters derimot anslår prisen til å være omlag 40 milliarder dollar, eller 325 milliarder norske kroner.

(NTB)