bilindustrien

(Dagbladet): Klimaendringer truer deler av verden – og det lille samfunnet i landsbyen Kivalina i USA er ekstra utsatt.

Alle innbyggerne tvinges trolig snart til å flytte fra hjemmene sine, skriver Washington Post.

Grunnen er:

I løpet av de ti neste åra vil samfunnet være dekket av vann.

- Global oppvarming har forårsaket så mange problemer. Isen fryser ikke sånn den gjorde før. Før var den tykk langt ut i havet, sier Joseph Swan, en eldre innbygger.

Men det er ikke bare den lille landsbyen i Alaska som er truet.

Stiger raskt

En ny studie fra Universitet i Arisona viser at havnivået langs kysten av USA steg med 9,9 centimeter mellom 2009 og 2010. Ved Portland, Maine steg det hele 12,7 centimeter over en toårsperiode.

Også storbyen New York vil merke endringene.

Siden 1900 har vannet steget med 30 centimeter. Og treden vil trolig fortsette.

Innen år 2080 kan havnivået ved New York ha steget med én meter – eller 1,8 meter innen utgangen av dette århundre.

Men i den lille byen Kivalina i Alaska har derimot ikke innbyggerne så god tid.

Store kostnader

Problemet rammer ikke bare Joseph Swan og de 400 andre som bor på ved kystbyen. Men også en rekke andre småsamfunn er truet og vil trolig forsvinne i løpet av de neste tiåra.

Å flytte innbyggerne i Kivalina vil koste rundt 100 millioner dollar – eller nærmere 760 millioner kroner.

For ti år siden var Hilary Clinton og John McCain på en reise for å se på forholdene. Også da var prognosene dårlige.

- Å komme til sånne steder… Det er litt skremmende, har McCain uttalt.

Clinton la til:

- Det er ingen tvil hvis vi ser på vitenskapen. Vi kjemper en tapt sak, sa Clinton om den globale oppvarmingen.

Washington Post har laget en stor reportasje fra Kivalina – og innbyggerne mener folk ellers i verden ikke forstår hva som er i ferd med å skje.

I forrige uke var USAs innenriksminister Sally Jewell på besøk:

- Deres historier vil hjelpe verden å forstå hva som skjer her, sa Jewell under møtet.

Utsatt

Hvert år utarbeider forskere ved Universitetet i Notre Dame, Global Adaption Index, over de ulike lands mulighet for å takle framtidige klimaendringer, og avdekker samtidig hvilke land som er de aller mest sårbare.

Norge topper lista over land som er best i stand til å møte klimaendringene, etterfulgt av New Zealand, Sverige, Finland og Danmark.

Landet som kommer aller dårligst ut er Tsjad på 178. plass på lista. Av de ti landene som kommer dårligst ut i indekseringen, er åtte av dem afrikanske land. De to andre landene, på delt 170. plass, er Haiti og Afghanistan.

(Dagbladet): Det var til slutt Johan Olsson som kunne trekke det lengste strået på herrenes 15 kilometer i går.

34-åringen, som gikk med startnummer 17, holdt unna alle angrepene, og tok med det Sveriges andre strake gullmedalje på like mange dager. Men ikke uten kontroverser.

Dario Cologna, Chris Jespersen og Marcus Hellner, for å nevne noen, har alle tatt til ordet for at forholdene ikke var rettferdige. Nå har også den norske sprinttreneren Arild løftet bladet fra munnen.

Til svenske Aftonbladet gjør han det klinkende klart at forholdene skulle vært bedre for de beste utøverne som kom på langt senere startnumre enn Olsson, og spesielt løypesjef Thomas Wassberg får gjennomgå.

- Ikke engang prøvd

Den svenske langrennslegenden har sagt at han mener salting av løypene ødelegger snøen. Monsen mener han ikke engang har prøvd.

- Wassberg har ikke engang prøvd å salte. Han sier at han har gjort det, men han har ikke prøvd. Hadde han vært ute i testsporet og lagt 100 meter, da kunne jeg snakket med Wassberg. Vi gjør dette hver eneste dag på sommeren på Sognefjellet når det er sånne forhold. I to måneder gjør vi det. Kanskje det ikke fungerer her, men gå nå i alle fall ut og gjør det forsøk. Ikke bare stå der og si at vi klager helt uten grunn, sier Monsen til den svenske avisa.

Samtidig er Monsen glad for at det er flere enn nordmennene som klager. Han vil ikke være noen dårlig taper, men mener likevel at dette er noe man må si ifra om.

- Det var viktig for Norge og veldig bra at både Dario og Marcus også sa ifra. Om det er vi som kjefter og smeller først, så er vi bare tapere, ikkesant? Det blir helt feil altså, sier han.

FIS

Monsen sier videre at det ikke bare er Wassberg som må ta skylda for at gårsdagens løp ble som det ble. Også Det internasjonale skiforbundet (FIS) må ta sin del av ansvaret.

- FIS sier at det ikke står noe i noe regelverk om at forholdene i løypa skal være faste eller myke. Det respekterer jeg. Men det står at forholdene skal være rettferdige og at den røde gruppa (på papiret de beste løperne) skal ha de beste forholdene. Det har de ikke lykkes med. Der har de misset, sier Monsen.

Lederen for langrennskomitéen i FIS, Vegard Ulvang, innrømmet selv overfor Dagbladet i går at det ble gjort en bom.

- I ettertid kan man si at salting av hele løypa ville gjort forholdene likere. Men på det tidspunktet den beslutningen må tas, som er tre timer før start, var ikke løypa så løs – i alle fall var det juryens vurdering, sier Ulvang.

(Dagbladet): – En krig med Ukraina ville vært «apokalyptisk», men vil trolig aldri skje, sa president Vladimir Putin til pressen mandag, ifølge CNN.

Han sa han tror et slik scenario er usannsynlig, og han sa han håper det aldri vil komme til det. Putin sa videre at han håper våpenhvileavtalen som ble inngått i Minsk ville bli respektert.

Samtidig melder den uavhengige russiske avisa Novaja Gazeta i dag at Russland skal ha hatt en hemmelig gassplan for Ukraina allerede før den tidligere ukrainske presidente Viktor Janukovitsj ble styrtet i februar 2013, melder NTB.

Hemmelig dokument

Et hemmelig dokument skal vise at Russland hadde utarbeidet en strategi for å gjennomføre folkeavstemninger om selvbestemmelse på Krim-halvøya og i Ukrainas nest største by Kharkiv. Dokumentet skal ha inneholdt planer for hvordan Russland skulle sikre seg kontrollen over olje- og gassledninger som går gjennom Ukraina og samtidig bevare energigiganten Gazproms stilling i Europa, melder NTB.

Utenriksminister John Kerry i USA ser ut til å ta Putins uttalelser om Ukraina-krisen med en klype salt. Han hevder Russland rett og slett farer med løgner om Øst-Ukraina.

- De har gjentatt løgnene rett opp i ansiktet mitt ved flere anledninger, sa Kerry under en høring i det amerikanske Senatet i går, ifølge nyhetsbyrået AFP, melder NTB.

Han mener den russiske propagandaen den siste tida har et kald krig-lignende omfang. Han oppfordrer verden til å øke den økonomiske støtten til Ukraina, men vil ikke ta stilling til om han ønsker å forsyne den ukrainske hæren med tyngre våpen.

- Det er ikke godt nok at president Petro Porosjenko kommer hit og mottar stående ovasjoner. Vi må også gi ham de midlene han trenger for å skape det demokratiet han ønsker å skape, sa Kerry.

Arabiske våpen

Som følge av den vestlige våpentilbakeholdenheten til Ukraina, ser nå Porosjenko mot emiratene.

Ifølge Wall Street Journal ønsker Ukraina å kjøpe forsvarsvåpen fra Forente Arabiske emirater, avslørte presidenten under en internasjonal våpenkonferanse i Abu Dhabi i går. Det bli ikke sagt om hva slags våpen eller hvor mange som kan være aktuelt.

(Dagbladet): Irans revolusjonsgarde sprengte onsdag en kopi av et amerikansk krigsskip som et ledd i øvelsen «Great Prophet 9» (Store profet 9) i det strategisk viktige Hormuzstredet.�

- Vi kan ødelegge et amerikansk krigsskip på 50 sekunder, skal Mohammad Ali Jafari, Sjefskommandør i den iranske revolusjonsgarden ha sagt til iranske medier, ifølge NBC news

Sprengt i fillebiter

Bildene av sprengningen som ble vist på statlig TV viser 400 runder 107-millimeter missiler som sprenger skipet i fillebiter.

Skipet skal også ha blitt skutt på av ballistiske missiler og raketter avfyrt fra hurtigbåter, melder det semioffentlige iranske nyhetsbyrået Fars.
 
Øvelsen inkluderer også å skyte ned droner og mineutlegging i stredet.

- Vi mener Iran er forsvarerne av sikkerheten i i Hormuzstredet, og viste dette i krigslekene i dag, sier Mohammad Ali Jafari til Fars, ifølge USA Today.

Strategisk viktig

Sprengningen fant sted i Hormuzstredet som forbinder Omanbukta med Persiabukta.

Gjennom Hormuzstredet passerer store deler av verdens oljetransporter, noe som gjør stredet strategisk viktig; 20 prosent av verdens olje fraktes hver dag gjennom stredet.

USA har tidligere vært bekymret for at Iran vil hindre ojeforsyningen eller angripe amerikanske skip i regionen.

Kevin Stephens, talsmann for den amerikanske marinens 5. flåte i Bahrain, sier de følger med på øvelsen, men sier det amerikanske forsvaret ikke er bekymret for denne øvelsen, melder AP.

-Kun avskrekking

Ifølge den iranske statseide TV-kanalen Presstv.com skal øvelsen kun være en« rutineøvelse for å trene på militær taktikk og for å teste moderne militært utstyr».

«Den islamske republikken har gjentatte ganger sagt at sin militære makt utgjør ingen trussel mot andre land, gjentok at dens forsvarsdoktrine er basert på avskrekking», skriver Presstv.com  i en artikkel om øvelsen. 

 

(Dagbladet): Det hele startet i februar da Mikaela Kristina Hørberg (23) begynte å forberede seg til et ball.

Hørberg fikk låne en kjole av sin søster, men glidelåsen var ødelagt, og derfor gikk hun til skredderen «House of Singles» på Kløverhuset i Bergen.

Fram og tilbake

Da startet problemene, som BA var første avis til å omtale

- Skredderen mente at glidelåsen ikke var ødelagt, men til slutt ble vi enige om at den skulle byttes og fikses, sier Hørberg til Dagbladet.

Slik ble det ikke.

- Da vi skulle hente kjolen fikk vi beskjed om at paljettene på kjolen gjorde at glidelåsen var treg, derfor hadde de sydd den litt ut og flytta på noen paljetter – ikke byttet glidelås, sier 23-åringen til Dagbladet.

Men allerede på førfesten til ballet raknet glidelåsen på kjolen, og hun måtte i all hast skaffe seg en reservekjole.

- Jeg fikk tak i kjole, men det var selvsagt utrolig irriterende, sier hun.

Mer trøbbel

Neste dag gikk hun på nytt til skredderen med kjolen som igjen måtte fikses, og Hørberg ble enige med skredderen om at ingenting skulle betales fordi kjolen var skadet.

Men da kjolen skulle hentes ble det igjen en kontrabeskjed.

- Vi fikk beskjed om å betale 300 kroner for dette. Min søster fortalte at vi ikke ønsket å betale for dette, men da ble vi nektet å få tilbake kjolen, forteller hun.

Uenig

Det har ikke lykkes Dagbladet å komme i kontakt med daglig leder i House of Singles, Roald Olsbø, men butikken har angivelig i en rekke Facebook-innlegg gjort det klart at de ikke er enige med Hørberg, da Hørberg fortalte sin historie på Facebook-siden til bedriften.

Der skrev hun klart og tydelig hvor misfornøyd hun var med servicen og hvordan hun opplevde det hele. Svarene hun angivelig fikk av det som tilsynelatende er brukerkontoen til House of Singles, ble hun overrasket over.

Her er et utdrag:

«Beklageligvis er det bare de negative kundene som kommer med ond vilje som skriver kommentarer. Vi har tusenvis av meget fornøyde kunder som aldri skriver et innlegg, men som takker oss direkte».

«At glidelåsen blir ødelagt etter at kjolen ikke passer på den som bruker den i ettertid er noe vi ikke kunne forutse fordi vi aldri fikk sett kjolen på»

«Glidelåsen revnet fordi kjolen var for trang»

«Det er ikke begått noe feil fra vår side i dette tilfellet. Feilen vi gjorde var i utgangspunktet å høre på kunden som i dette tilfellet hadde feil.»

«Kunden har ikke alltid rett. Dette er en veldig utbredt missforståelse på vestlandet dessverre. Folk går rundt og er så høye på seg selv har at når de blir fortalt hvordan ting henger sammen så går de totalt fra skaftet».

Sterke reaksjoner

Dette er bare et lite utdrag av flere kommentarer, som ifølge denne skjermdumpen som skal være tatt av en samtalen mellom House of Singles Bergen, Mikaela og flere andre personer.

Flere reagerer på dette i kommentarfeltet og synes butikken går for langt i sine uttalelse, da svarer bedriften angivelig at de nå skal «bli mer selektive i kundevalg» og at «dette beviser vel egentlig hvor narsistisk samfunnet er blitt».

Det er ikke verifisert hvorvidt skjermdumpen er reell, men til BA forteller daglig leder Olsbø at noe er galt med deres brukerkonto.

- Det er tull. Det er en hype som har spredd seg. Flere av personene som uttaler seg er ikke kunder hos oss. Jeg vet ikke hva som har skjedd. Vår telefon, som har vært koblet opp mot Facebook har vært borte et par dager. Iphonen vår har blitt stjålet. Den har vært borte, så vi har problemer med å finne ut hva som har skjedd. Det er noen som lager historier på våre Facebook-sider, hevder Olsbø til BA.

- Så tyven har skrevet svarene til Mikaela? spør BA.

- Jeg vet ikke. Den er blitt borte. Vi har prøvd å finne ut hva vi skal få gjort med det.

Innlegg borte

Fra Facebook-siden til House of Singles Bergen er nå flere av innleggene blitt borte, dette er nå slettet av bedriften forteller Olsbø til BA. Bedriften skriver at de ikke vet hvem som kan ha postet svarene.

Mikaela synes House of Singles nå bare gjør vondt verre.

- Skjønner ikke hvorfor de ikke bare kan si unnskyld, nå gjør de det bare verre for dem selv. De 300 kronene spiller egentlig ingen rolle, og jeg ville egentlig ikke gjøre store greiene ut av dette, men håndteringa her hører jo ingen sted hjemme, sier Mikaela.

Hun opplyser til Dagbladet at senterledelsen ved Kløverhuset i Bergen, hvor House of Singles-lokaler hører til, har beklaget direkte til henne. Det samme har Kløverhuset i Oslo.

Ifølge Hørberg har hun ennå ikke hørt fra House of Singles på Kløverhuset i Bergen.

(Dagbladet): Indiske arbeiderne som lager klær for klesgigantene Hennes & Mauritz og Varner i Bangalore i India sliter med å klare seg i hverdagen. Det gjør også de ansatte som jobber for Samsung og Dell i elektronikkindustrien i Sriperumbudur, nær Chennai, viser en rapport utgitt av Framtiden i våre hender og den indiske organisasjonen Civil Initiatives for Development and Peace (Cividep).

- Vi har nå dokumentert at Varner, H&M, Samsung og Dell tilbyr uverdige lønninger til sine ansatte. De som syr klær og lager mobiler og elektronikk for firmaene har lave lønninger, de sliter med gjeldsproblemer og får ikke lov til å organisere seg, sier Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender til Dagbladet.

- Løses ikke over natta

De to organisasjonen har undersøkt fem fabrikker som produserer varer for de fire store og internasjonale firmaene. Ingen av fabrikkene har fagforeninger, og ansatte som har forsøkt å organisere seg har blitt utsatt for trusler og mistet jobben. Lønna til de ansatte som produserer for Dell, H&M og Varner får rundt 800 kroner i måneden, som alle er minstelønna i distriktene Chennai og Bangalore.

- Vi kritiserer selskapene fordi de som jobber for dem ikke har nok lønn til å leve av. Selskapene gjør ikke nok for å få lønningene opp på et akseptabelt nivå. H&M har akseptert at minstelønn ikke er godt nok, men her ser vi likevel at de ansatte får for lave lønninger. De ansatte får heller ikke betalt når de jobber overtid, sier Hermstad.

H&M viser til at de har iverksatt en rekke tiltak i India for å bedre arbeidernes rettigheter og arbeidsforhold.

- Det har skjedd store framskritt, men det er fortsatt utfordringer. Derfor har vi omfattende pågående prosjekter for å styrke arbeidernes rett til å organisere seg og for å sikre dem en rettferdig levelønn. Målet er at alle skal kunne forsørge familiene sine, samtidig som det ikke er opp til oss å diktere lønn på fabrikkene. Slikt løses ikke alene over natten, sier Benedicte Eie, bærekraftansvarlig i H&M Norge.

- Gjør alt vi kan

Eie viser til at H&M samarbeider med FNs arbeidsorganisasjon ILO og lokale fagforeninger.

- Innen 2018 skal ansatte hos H&Ms strategiskeleverandører ha et system for levelønn gjennom rettferdige forhandlinger: Varige forbedringer som kommer hele bransjen til gode, sier Eie.

- Men når kan H&M garantere forbrukerne at de kan være trygge på at klærne de kjøper er laget av folk som har anstendige arbeidsvilkår? Lurer Dagbladet.

- Målet er å ha innført levelønn-systemet innen 2018, og folk kan være trygge på at vi gjør alt vi kan for å styrke arbeidernes rettigheter, sier Eie.

Sliter med å overleve

Rapporten som går under navnet Mind the Gap viser at arbeiderne i kles- og elektronikkindustrien som jobber for H&M, Samsung, Varner og Dell har mangelfulle arbeidskontrakter, og at de stadig må jobbe overtid uten å få betalt for ekstratimene. Mange av arbeiderne har høy gjeld, og bare halvparten av arbeiderne tjener nok til å dekke mat, bolig, medisinske tjenester og sparing. Fagforeninger er uhørt.

Den gjennomsnittlige husholdningsinntekten til tekstilarbeiderne i Bangalore, og Dells arbeidere i Sriperumbudur, er lavere enn de antatte månedlige levekostnadene for en familie på tre, ifølge rapporten.

Knappe svar

Dagbladet har sendt en rekke spørsmål til de fire konsernene, Dell, Samsung, Varner og H&M:

Visste dere om arbeidsforholdene hos deres leverandører i India? Er dere fornøyd med informasjonen som kommer i rapporten? Hvorfor får ikke arbeiderne organisere seg? Dere sier dere tar samfunnsansvar, men dette blir tydelig ikke fulgt opp i alle ledd. Er det greit å behandle arbeiderne så dårlig? Vil dere gjøre noen tiltak for å endre arbeidsvilkårene — i så fall hvilke? Beklager dere?

Bare H&M har svart på spørsmålene. De andre selskapene har sendt mer generelle kommentarer:

- Vi mener det er vårt ansvår å jobbe for de beste arbeidsstandarder, både internt og i våre samarbeidsnettverk. Som en global produsent jobber vi kontinuerlig med å følge lokale og globale arbeidsstandarder og reguleringer, og våre leverandører er påkrevd å gjøre det samme, svarer Hanna Brenner, kommunikasjonssjef i Samsung.

- Vi tar vårt ansvar i forsyningskjeden på største alvor. Får vi rapporter om dårlige arbeidsforhold i forsyningskjeden undersøker vi dette og sørger for å iverksette tiltak dersom det er nødvendig. Vi forventer at våre leverandører har samme høye standarder som de vi selv forplikter oss til å følge. Dette følger vi opp gjennom en rekke verktøy, blant annet i leverandør-kontraktene, Electronics Industry Coalition code of conduct, virksomhetsgjennomgang med leverandører, selv-evalueringer og inspeksjoner ved fabrikkene. Jeg har ikke anledning til å gi noen kommentar utover dette, skriver Kenneth de Brucq, markedssjef i Dell Norge.

- Ikke i tråd med våre krav

På sin hjemmeside framhever Varner-gruppen at de er sitt samfunnsansvar bevisst: Bedriften skriver at de «har som mål å kombinere sunn forretningsdrift med etisk adferd», og at de i årevis har «arbeidet målrettet med spørsmål vedrørende etikk, miljø og sosialt ansvar både internt i vår egen organisasjon og i vår leverandørkjede». Varner-gruppen driver blant annet Dressmann, Cubus, Carlings og Bik Bok.

- Vi kjenner forholdene i India godt, og kontoret i Dehli kontrollerer og jobber med standardene hos våre leverandører i det daglige. Forholdene i rapporten, som vi  ble gjort kjent med i går, slik  de er beskrevet er ikke i tråd med de strenge kravene vi stiller til våre leverandører. I rapporten er fabrikken anonymisert, noe som gjør det vanskelig å sjekke fakta. Vi har derfor igangsatt undersøkelse av alle de leverandører vi har samarbeide med i regionen. Så snart resultatet foreligger vil vi lage en plan for oppfølging, sier Julie Eckhardt, pressekontakt i Varner-Gruppen.

Hun fortsetter:

- Varner-Gruppen støtter retten til å organisere seg. Fagforeningssituasjonen i India er utfordrende, og vi er i gang med et prosjekt som skal øke bevissthet hos arbeidere om hvilke rettigheter og muligheter de har for å organisere seg. Alle nye leverandører til Varner Gruppen må signere en avtale der de bekrefter at de ikke vil forhindre eller jobbe imot fagorganisering blant arbeiderne. Vi har også hatt møter med fagforeninger for å kunne finne gode løsninger for å gripe dette an. Dette er noe vi kommer til å fortsette å jobbe med på fabrikkene.

Ikke imponert

Framtiden i våre hender er utålmodige og lar seg ikke imponere, selv om de berømmer Varner og H&M for å ha innført åpne leverandørlister.

- Lønnskostnadene i Inda er en veldig lav kostnad for de store merkevareselskapene. De har også innført kontroller lokalt, men de er ikke gode nok. Arbeiderne i de fem bedriftene vi har sjekket var ikke fornøyd og strevde med å ha et verdig liv. Bransjen har blitt bedre når det gjelder bygningsmassen og brannsikkerhet. Men når det gjelder lønn, er det vanskelig å si at noe er blitt bedre, sier Hermstad i Framtiden i våre hender.

(Dagbladet): – Jeg har svekket tillit både til foretaksledelsen og til selve statsråden. �

Det sier Anna Owczarz, barnelegen til ti måneder gamle Sebastian som søndag døde under helikoptertransport på vei til sykehus. Den hjerteopererte gutten kom til legevakten i Kristiansund sammen med foreldrene sine fredag kveld. Han kunne imidlertid ikke få tilstrekkelig legehjelp på hjemstedet fordi barneavdelingen på Kristiansund sykehus har holdt stengt i helgene og ble sendt hjem igjen.

«Denne døden tilgir jeg deg aldri!», skrev barnelegen i en beskjed til helseminister Bent Høie (H) på hans Facebook-side tirsdag kveld. Samtidig minnet hun ham på at hun allerede i oktober hadde skrevet til ham og advart mot den helgestengte barneavdelingen.

«Det et meg Høie som er barnelegen til Sebastian ! Han døde i mine hender fordi du velsignet den helgestengningen!!!» skrev hun.

I etterkant har hun sagt til Dagbladet at hun skrev Facebook-innlegget etter et sterkt hjemmebesøk hos familien til det avdøde barnet i går kveld.

- Dette bes oppfattet som følelsesutbrudd mer enn en faktisk beskyldning, har hun sagt.

- Han burde ha hørt på oss

Hun står likevel for hovedinnholdet i kritikken: �

- Jeg har ikke ment å fremme en personlig beskyldning mot Bent Høie, men jeg ville påpeke en situasjon hvor han ble varslet flere ganger fra flere hold om at en tragedie kunne skje etter omlegging av driften av barneavdelingen i Kristansund – uten at han reagerte. Det er først da barnet døde, han tok ordet, sier hun til Dagbladet i kveld.

- Var det urimelig å gi ham så direkte ansvar for dødsfallet?

- Jeg mener at han burde ha hørt på oss før. Han burde ha tatt klagene og bekymringene, våre brev og brev fra foreldrene på alvor. Jeg vil ikke si så mye mer. Saken er under granskning, og mange på Nordmøre og i Romsdal sitter igjen med en følelse av at det dødsfallet kan ha sammenheng med helgestengt barneavdeling i Kristiansund. 

Les også: - Viktige bekymringsmeldinger blir ikke fanget opp

- Presset har bare økt

I går ble det klart at barneavdelingen er vedtatt gjenåpnet i helger, etter at Helse Møre og Romsdal har sett på saken. Både politiet og Helsetilsynet har gått inn i saken for fullt ettersom ti måneder gamle Sebastian kan ha mistet livet som følge av at behandling ble gitt for sent, skriver NTB. 
 
Direktør Dag Hårstad i Helse Møre og Romsdal sier til Dagbladet at de ikke har hatt kontakt med verken Helse Midt-Norge eller helsedepartementet i forkant av gårsdagens avgjørelse.

– Nei, vi har ikke hatt noe dialog rundt dette, for dette er vårt ansvar, sier han.

-Hva tenker du om kritikken om at dere har satt barns liv på spill for å spare fire millioner kroner?

– Det blir et for smalt perspektiv bare å fokusere på innsparingen. Hovedpunktet er å frigjøre behandlingsressurser fra vakttjeneste til mer dagbehandling og poliklinikk, og det betyr at vi får mer helse for hver krone. Det er  poenget. Og så ser vi jo at fokuset har blitt ensidig på disse fire millioner kronene, men bildet er mer komplisert enn som så.

Helgetilbudet ved barneavdelingen på Kristiansund sykehus ble nedlagt i oktober i fjor.

- Hva er grunnen til at det har tatt såpass lang tid å gjøre om på dette?

– Vi har hatt et relativt lite omfang pasienter som har vært berørt, og det er alltid sånn at det tar det litt tid fra man setter inn tiltak før ting kommer på plass. Det var lagt opp til evaluering etter et halvt år, og en større evaluering etter ett år, sier Hårstad, som fortsetter:

– Presset utenfra har bare økt, og så kom tragedien med dødsfallet på søndag. Det er for tidlig å si noe om det skyldes manglende helgetilbud, men det er også for tidlig å si at det ikke har noen sammenheng, og da mener jeg det er riktig å gjøre disse tiltakene nå.

- Helse Møre og Romsdal har ansvaret

I en uttalelse sendt til mediene fra reisen han er på i Sierra Leone, skriver helseminister Bent Høie at ansvaret ligger hos Helse Møre og Romsdal:

– Jeg har stor forståelse for at mange føler sorg og frustrasjon etter det tragiske dødsfallet. Styret i Helse Møre og Romsdal har i dag besluttet å sette inn barnelege og mer personell på vakt i helgene ved sykehuset i Kristiansund, og ambulansekapasiteten vil bli forsterket.

– Det er Helse Møre og Romsdal som har ansvaret for å gi et forsvarlig helsetilbud til befolkningen. Nå er det viktig å finne ut hva som har skjedd, gjennom politiets og Helsetilsynets undersøkelser. Når dette arbeidet er sluttført, vil vi se hva som kunne vært gjort annerledes og hva vi har å lære, legger han til.