Mer fra Dagbladet Meninger:
Krekars utslett
Mulla Krekar har et utslett han ikke blir kvitt. Han klør etter å drapstrue andre for å styrke sin egen posisjon.
EU-reglene er ikke like
for Hellas og Frankrike
Frankrike har fått to års utsettelse, den tredje på rad, med å bringe underskuddet på statsbudsjettet i pakt med reglene i EU. Italia og Belgia slipper også lett unna.
Nå må regjeringen Solberg prøve å inngå en ikkeangrepspakt
Marie Simonsen kommenterer
Vi må snakke om krigen
Ikke bare om privat psykologi, kunst og religion.
Drap på 1483 sivile er ikke noe som «dessverre skjer»
Israel plikter å sørge for sikkerheten til befolkningen på Gaza
Send oss en kronikk eller et debattinnlegg!
Hvis du googler «utslett, utslett», får du opp lenker til råd mot utslett hos barn og noen litt ekle bildeeksempler. Ingen av bildene kan likevel måle seg med de skrekkinngytende uttalelsene til NRK fra Najmuddin Faraj Ahmad, populært kalt mulla Krekar.
I omhyggelig detalj forklarer han oss hvem som bør drepes, og hvordan. Dersom noen tegner Muhammed-karikaturer i Norge fortjener de å dø. Bør en islamist oppsøke vedkommende og sprenge seg i luften, lurer NRK, og får et presist svar som inneholder et forbehold: Ja, det er greit å drepe, men ikke bruk eksplosiver. For da kan man ta med seg uskyldige i døden.
Er det det man kaller en nyansert uttalelse?
NRKs nitide utspørring får fram det absurde, for ikke å si komiske, i mullaens svært konkrete teologiske analyse. For hva hvis tegneren er alene, er det da greit med eksplosiver? «Utslett, utslett», er Krekars kontante svar. I det som må være det nærmeste man kommer en direkte marsjorde rettet mot hans sympatisører.
Han går enda mer konkret til verks. Det er bare «den første handlingen», den som utfører tegningen, som fortjener å dø. Ikke de som publiserer eller distribuerer. Den smilende Krekar har dermed beleilig nok ikke drapstruet noen i Norge for handlinger som allerede er utført. Han har konstruert en stående, potensiell fatwa mot tegnere, ikke de «medsammensvorne» slik tilfellet var med Salman Rushdies «Sataniske verk». Bare spør William Nygaard.
Mistanken om at dette er Krekars helt personlige, egensnekrede utlegning av Koranen, melder seg. Ikke en konkret drapstrussel mot noen enkeltperson, men en noe mer diffus drapstrussel, i form av en advarsel mot en spesifikk gruppe mennesker. Bestialsk, men ikke akutt truende. Perfekt utformet for en ny runde i retten, tilsvarende den som endte med domfellelse og fengsel etter trusler mot Erna Solberg.
Slik kan mullah Krekar opptre i sitt glansnummer: som militant religiøs ideolog i vestlige rettssaler, som forfølger ham pÃ¥ grunn av hans overbevisninger. MÃ¥lgruppa er de som mÃ¥tte ville høre pÃ¥ i Norge, men først og fremst pÃ¥ hjemmebane – slik at han kan bygge en posisjon i IS-kontrollerte omrÃ¥der med tanke pÃ¥ en ærerik tilbakekomst.
Den posisjonen har han ikke i dag, derfor er det å bli forfulgt i Norge omtrent en drømmesituasjon.
«Hva i all verden gjør man da, hva skal man gjøre med sånne som dem? Skal man bare la det hele passere, selv om man går og tørster etter hevn?» Strofen til Joachim Nielsen fra låta «Du veit aldri når de kommer», er en ganske passende beskrivelse av dilemmaet vi står i. I alle fall hvis vi med «hevn» mener straffeforfølgelse.
For det kan være liten tvil om at mullah Krekar beveger seg langt utenfor ytringsfrihetens grenser. Som han antakelig ogsÃ¥ vil gjøre til gjenstand for hÃ¥nlig kritikk av «dobbeltmoral». Ledende jurister har allerede gjort det klart at han sannsynligvis har gÃ¥tt for langt, og at politiet bør vurdere Ã¥ slÃ¥ til igjen. I Straffeloven § 140 stÃ¥r det blant annet: «Den, som offentlig opfordrer eller tilskynder til Iværksettelsen af en strafbar Handling eller forherliger en saadan … straffes med Bøder eller med Hefte eller Fængsel indtil 8 Aar ….»
Trusler eller oppfordringer til vold er naturligvis ikke vernet av ytringsfriheten. Prinsippet kan kanskje populariseres slik: Ytringer skal møtes med motytringer, men det gir liten mening å diskutere for eller imot drap. Krekars advokat, Brynjar Meling, mener klienten hans ikke retter trusler, at det ikke er hans meninger, men utlegninger av Koranen. På juristspråket kalles det eksegese: vitenskapelig fortolkning av en tekst, gjerne religiøse.
Men Krekars spesifikke, norsktilpassede fatwa likner mest av alt et politisk utspill. Som han selv må ta ansvaret for. Det vil på ingen måte være noen skandale om han ble fengslet for dette, selv om det samtidig vil tilfredsstille hans oppmerksomhetsbehov. Krekars utslett går ikke over.