bilindustrien

(Dagbladet): I dag blir Krekar-saken tema når regjeringen møtes i statsråd klokka 11.00.

Årsaken er at politiet vil legge fram en gradert PST-rapport som bevis mot mullaen, som de mener styrker deres sak om at han må tvangsflyttes til Kyrksæterøra.

Beviset må opp for Kongen i statsråd, som i dag er representert ved kronprins Haakon. Beviset må legges fram for ham, dersom det skal kunne brukes i ankesaken i Borgarting lagmannsrett, melder NTB.

- Ytterligere dokumentasjon

Som Dagbladet skrev i går får ikke Brynjar Meling, mulla Krekars advokat, se den hemmelighetsstemplede rapporten.

Meling er kritisk til den nye bevisføringen.

- Vi vet ikke hva vi skal forsvare oss mot. Mulla Krekar kan ikke gardere seg mot det for han kan ikke snakke med advokaten, og jeg kan heller ikke ha kontakt med denne advokaten. Det er et rettssikkerhetsproblem, sier han til NRK.

Det er utlendingslovens paragraf 133 som brukes for å hemmeligholde PST-rapporten om Krekar. Politiinspektør i Oslo politidistrikt og aktor i saken, Vegard Rødås kjenner ikke til noen tilfeller der den er blitt brukt tidligere.

- Dette er ytterligere dokumentasjon på at mulla Krekar er en trussel mot rikets sikkerhet, sier han til Dagbladet.

Oppnevnes advokat

Dersom beviset blir godkjent, vil det oppnevnes en særskilt advokat som kan vurdere om bevisene er holdbare. Ordningen brukes i saker der det føres bevis om forhold som holdes hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet eller forholdet til fremmed stat.

Loven trådte i kraft 1. januar i fjor, og det er bare andre gang denne spesielle loven blir brukt i norsk rettshistorie, ifølge Aftenposten. Den første saken omhandler utvisningen av eks-Taliban-minister Abdul Rauf Mohammad.

Advokat Mette Yvonne Larsen har nødvendig sikkerhetsklarering, og er allerede blitt spurt om å påta seg jobben som særskilt advokat, ifølge VG. Larsen har ikke ønsket å kommentere saken.

- Straffbare uttalelser

Krekar ble i går pågrepet etter TV-intervjuet som ble vist på NRK onsdag denne uka.

Han er siktet for brudd på straffelovens § for 140 for offentlig å ha oppfordret til straffbar handling. Bakgrunnen er uttalelsene han kom med i gårdagens intervju med NRK.

I intervjuet sa han blant annet at personer som lager karikaturer av profeten Muhammed fortjener å dø.

- Det er åpenbart at uttalelsene han sa til NRK i går er straffbare etter straffelovens § 140. Den har en strafferamme på åtte år for å oppfordre til straffbare handlinger. Det er helt opplagt at han kan bli straffet for uttalelsene, sier Jusprofessor Ståle Eskeland til Dagbladet.

Fengslingsmøte

- NRK-intervjuet var bakgrunnen for at Krekar ble pågrepet og siktet, men det er ikke utenkelig at siktelsen blir utvidet, sier politiinspektør Vegard Rødås ved Oslo politidistrikt til NTB fredag morgen.

Krekar fremstilles for fengsling i Oslo tingrett i ettermiddag.

Rødås vil ikke utdype fengslingsbegjæringen før den blir behandlet i Oslo tingrett i ettermiddag. Både Krekar og hans forsvarer Brynjar Meling er ventet å være til stede.

– Krekar er kjent med konsekvensene av å ytre seg slik han har gjort. Han har likevel valgt å si det han sier, sa Meling til NRK etter at Krekar ble pågrepet.

Statsministeren reagerer

Krekars uttalelser til rikskringkasteren fikk blant annet statsminister Erna Solberg (H) til å reagere, melder NTB.

– Jeg vet at disse uttalelsene ikke er representative for muslimer flest i Norge. Vi har alle vært vitne til et stort engasjement for fellesskap og samhold – og det å ta avstand fra ekstreme holdninger, sist i forbindelse med ringen av unge muslimer rundt synagogen i Oslo, sa statsministeren til NTB etter at intervjuet ble sendt.

Krekar er også politianmeldt etter et intervju med et kurdisk TV-selskap. Anmeldelsen gjelder nye trusler mot Halmat Goran. Kurderen har tidligere brent deler av Koranen.

(Dagbladet:) Justyna Kowalczyk gikk inn til fjerde beste tid på andre etappe av torsdagens kvinnestafett. Hennes Polen ble nummer fem, 1.52 bak gullvinner Norge, men det er på den avsluttende tremila (lørdag) at skiyndlingen håper å kunne hente hjem sin andre medalje i Falun.

Kowalczyk og Sylwia Jaskowiec gikk inn til bronse på søndagens lagsprint. Det var Kowalczyks 13. medalje i OL- og VM-sammenheng.

Hun har i en årrekke vært en av Polens største skistjerner. Mye av æren tilskrives samarbeidet mellom Kowalczyk og hennes mangeårige trener Aleksander Vyeritelny.

Svart humor

Men russiske Vyeritelny er en ettertraktet mann, og hans suksess med Kowalczyk registreres selvsagt i hjemlandet. Russlands skipresident Jelena Välbe – en av langrennshistoriens mestvinnende utøvere – har vært på frierferd for å prøve å få Vyeritelny over på sitt lag.

Russiske Sport-Express intervjuet Justyna Kowalczyk på mandag. Da ble den nevnte frierferden et tema.

- Er det sant at du for et par år siden – etter å ha fått vite at Jelena Välbe ønsket å snakke med Vyeritelny – sa at du ville dra til Russland for å drepe henne?

- Det var en spøk! Ja, jeg har en spesiell form for humor, sier Kowalczyk til den russiske reporteren.

- Forresten er det ikke så lenge siden jeg snakket med min trener om akkurat dette. Jeg spurte ham om han planla å begynne å jobbe i Russland etter at min karriere er over.

- Og han…?

- Aleksander innser at han kommer til å bli møtt med et krav om fem gull i VM i sin første sesong i Russland. Og det er umulig. Du er nødt til å kunne jobbe i tre-fire år. I tillegg til dette er treneren allerede 70 år, og det å jobbe i et stort lag er en skikkelig nervepåkjenning. Vi kjenner hverandre slik at vi ikke en gang trenger å snakke sammen. Men i Russland er det et permanent press, utallige uttaksdiskusjoner, og hard kamp om plassene i laget. Alt det er vrient.

- En viss etikk

Også Jelena Välbe har kommentert «drapstrusselen» overfor Sport-Express.

- Det var en sak der noen fortalte Kowalczyk at Välbe ønsket å møte Vyeritelny. Justyna svarte: «Jeg drar til Rybinsk og dreper Välbe.»  Da vi møtte hverandre første gang etter det, sa jeg: «Justyna, jeg nærmer meg aldri treneren din så lenge dere samarbeider», forklarer Välbe.

- Det er en viss etikk her som du ikke kan bryte. Men jeg tillot meg selv å foreslå til Justyna at hun kunne trene med våre utøvere, noe hun blankt avslo, sier Välbe til Sport-Express.

WASHINGTON D.C. (Dagbladet): Dagbladet fikk være med inn da Norges utenriksminister, Børge Brende, møtte den tidligere republikanske presidentkandidaten og senatoren, John McCain på hans kontor i Washington D.C..

Et brennhett tema for den toneangivende utenrikspolitikeren fra Arizona er situasjonen i Ukraina. Han sa søndag til CBS News at han skammet seg over måten USAs president, Barack Obama, og europeiske land håndterer krisa på. Han mener de for lengst burde ha begynt å væpne de ukrainske regjeringsstyrkene.

Krass kritikk

- Hvordan synes du Nato og den norske generalsekretæren Jens Stoltenberg håndterer denne saken?

- Det er som forventa nonsens, er McCains korte og klare melding på Dagbladets spørsmål der han sitter midt mellom Brende og den norske ambassadøren i USA, Kåre R. Aas.

Han understreker at han mener Obama-administrasjonen burde ha begynt å sende våpen for lenge siden. Han forteller også at USAs direktør for nasjonal etterretning, James R. Clapper, tidligere torsdag fortalte den amerikanske utenrikskomiteen, hvor McCain sitter, at han personlig støtter å væpne ukrainerne.

- Jeg synes det Obama-administrasjonen har gjort, er skamfullt. Det er skammelig at de ikke vil hjelpe folk som kjemper og dør mot veldig sofistikerte våpen fra Vladimir Putin, sier McCain.

Ambassadør-trøbbel

Norgesvennen McCain kommenterer også hvorfor USA ikke har hatt en ambassadør til Norge siden 2013. Under en senatshøring i fjor av Obamas kandidat til å bli ny ambassadør, George Tsunis, tråkket han kraftig i salaten.

Forretningsmannen Tsunis, som har donert store summer til Obamas valgkamp, men som ikke har noen diplomatisk erfaring eller kunnskaper om Norge, hevdet først at Norge har president. Deretter beskrev han Frp som et ytterkantselement som “spyr hat”.

McCain var ikke særlig imponert.

- Regjeringen har fordømt dem? De er en del av koalisjonregjeringen, sa senatoren krasst.

En rekke senatorer, inkludert McCain, nektet å godkjenne ham, og i desember trakk Tsunis sitt kandidatur.

- Hvorfor tar det tatt to år å utnevne en ambassadør til Norge?

- Jeg ser våre relasjoner til Norge som ytterst viktig. Det er nesten unikt hvor nært vårt forhold er. Det betyr for meg at vi bør sende våre mest erfarne diplomater til å representere oss. Vi har en rekke felles utfordringer, fra klimaendringene til fornyet russisk aktivitet i Arktis. Vi trenger de beste til å representere oss i Norge. Og jeg vil påpeke at Norge har sendt sin beste til å representere landet sitt her, sier McCain til Dagbladet og smiler og peker mot Norges ambassadør, Kåre R. Aas, som sitter ved siden av ham.

Ambassadøren smiler og rødmer litt.

- Nå har du virkelig gjort dette til en god dag for ham, sier Brende til McCain og ler.

Etter møtet forteller Brende til Dagbladet at de diskuterte Ukraina, Russland og nordområdene hvor McCain er bekymret for russisk oppbygging. I tillegg snakket de om situasjonen i Irak og Syria og i Libya.

Nei til våpen

Tidligere under Washington-besøket møtte Brende også USAs utenriksminister John Kerry, og skrøt av hvor samstemte Norge og USA er. Men Kerry og McCain er langt fra samstemte. Brende avviser imidlertid at det er aktuelt for Norge å sende våpen til Ukraina.

- Vi har et stortingsvedtak fra 1959 som sier at vi ikke sender våpen inn i områder som er trua av krig, eller hvor det er krig. Men vi er veldig klare på at dersom vi ser ytterlige brudd fra Russlands side på fredsavtalen i Ukraina, så vil det komme omfattende reaksjoner gjennom restriktive tiltak fra Europa og USA, sier Brende.

Han tror ikke USA har bestemt seg ennå for om de vil væpne ukrainske styrker.

- Dette ligger nok på bordet til Obama og nasjonal sikkerhetsrådgiver Susan Rice. Det kan komme en avgjørelse når som helst om dette, sier Brende.

Den norske utenriksministeren vil ikke kommentere kritikken fra McCain mot Obama-administrasjonen.

- Det er viktig som norsk utenriksminister ikke å la seg dra inn i en amerikansk innenrikspolitisk meningsutveksling, sier Brende og legger til at McCain er en norgesvenn.

- Håper på ambassadør

- Han er veldig opptatt av det atlantiske samarbeidet. Han er en av de mest erfarne amerikanske politikerne. Å avlegge et besøk i Senatet hos John McCain er en viktig del av min jobb. Vi har hatt gode diskusjoner, også er det nyanseforskjeller og forskjeller når det gjelder håndteringen av ulike saker. Men det er nå sånn livet er.

- Diskuterte dere en ny amerikansk ambassadør til Norge?

- Vi diskuterte ikke det noe nærmere, men i samtalen med flere av de andre senatorene her, så har de tatt det opp spørsmålet, og jeg har lyttet til hva de har sagt om dette.

- Kan du si hva de har sagt?

- Det tror jeg ikke er så klokt. Men vi håper på at vi får en amerikansk ambassadør før sommeren.

(Dagbladet): – Varsleren ved Hordaland politi distrikt burde vært belønnet. Virkeligheten er at han har blitt straffet. Han har vært sykmeldt, mistet gløden og utsatt for et fryktelig press, sier UNIO-leder Anders Folkestad til Dagbladet.

UNIO-lederen er ikke imponert over hvordan varslersaken ved Hordaland politidistrikt har blitt håndtert av arbeidsgiver.

- Verken Hordaland politidistrikt og ledelsen der, eller Politidirektoratet har behandlet varslersaken på en god måte. Slik det framstår, virker behandlingen av varsleren uakseptabel, sier Unio-leder Anders Folkestad.

Etterlyser Anundsen

- Det er helt nødvendig at justisminister Anders Anundsen kommer på banen og slår ring om varsleren.  Samfunnet må vise at vi verdsetter varslere. Det vil både ha en symbolsk og en reel verdi, dersom justisministeren kom på banen, sier Folkestad.

Unio-lederen frykter at behandlingen av politioverbetjent Robin Schaefer vil skremme andre fra å varsle.

- FAFO foretok for noen år siden en undersøkelse om varslere. De konkluderte med at lovverket fungerte, men at halvparten ikke ønsket å være varslere. Det er alvorlig i offentlig sektor, hvor vi er satt til å ivareta fellesskapets verdier. Og det er om mulig mer alvorlig er det når det skjer i politietaten, som skal passe på lov og rett i samfunnet, sier Audun Folkestad.

-  Kultur og ledelse

- I dag er det seks varslersaker ved Hordaland politidistrikt?

- Det vitner om at noe må gjøre. Det er et urovekkende høyt tall, sier Unio-lederen.

Folkestad påpeker at det er lett å snakke om kultur og ledelse.

- Det holder ikke med festtaler. For ledere må varslere og behandlingen av varslere være en naturlig del av kulturen. Holdningene må forandres, og lederne må ta vare på varslerne og ikke anklage dem, sier Audun Folkestad.

- Hva blir konsekvensene dersom andre varslere blir utsatt for slik behandling Robin Schaefer har blitt av politiledelsen?

- Varslere er helt nødvendig, og de må si fra. Det er samfunnets plikt til å ta vare på og beskytte varslerne. Konsekvensen kan fort bli at ingen våger å varsle, fordi det som i Hordaland politidistrikt er varsleren som blir syndebukk. Sånn skal det ikke være, fastslår Anders Folkestad.

Anundsen: – Litt merkelig oppfordring

- Justis- og beredskapsmentet har satt i gang et arbeid for å vurdere varslersaken ved Hordaland politidistrikt, og jeg kan ikke gå nærmere inn i det spørsmålet, sier statsråd Anders Anundsen til Dagbladet.

- Det er klare regler for hvordan en varsler skal behandles, og det er viktig at det følges opp. En statsråd skal naturligvis ikke blande seg inn i en slik håndtering, og oppfordringen fra Folkestad er litt merkelig i lys av det.

- Samtidig er det viktig at alle som er involvert i denne saken blir tatt godt vare på, både når det gjelder rettigheter i en pågående sak og som medmennesker, sier statsråden.