bilindustrien

Det var heller ikke iverksatt noen spesielle tiltak da 22-åringen, som antas å ha stått bak terrorangrepene i København, ble løslatt, skriver avisa Berlingske.

Kriminalomsorgen var imidlertid ikke i tvil om at El-Hussein var blitt radikalisert mens han satt varetektsfengslet. Årsaken var blant annet at han pratet om å reise til Syria for å slutte seg til ekstremistgruppen IS.

Politiets Efterretningstjeneste (PET) ble derfor varslet om saken av Kriminalomsorgen. I løpet av de siste to og et halvt årene har Kriminalomsorgen varslet PET om til sammen 39 radikaliserte personer i danske fengsler, ifølge Berlingske.

- Ønsket fortsatt fengsling

Hva PET gjorde med opplysningene de mottok, er foreløpig ikke kjent. El-Hussein var dømt til to års fengsel for grov vold, men han ble løslatt 30. januar i påvente av ankesaken som var berammet til august.

Påtalemyndigheten hadde argumentert mot løslatelsen. Begrunnelsen var at 22-åringen, som var nær ved å bli drapsmann da han knivstakk en ung mann i 2013, kunne begå nye voldshandlinger.

– Vi mente at det var grunn til å frykte lignende kriminalitet, og derfor ønsket vi at han fortsatt skulle sitte fengslet, sier statsadvokat Lise Lotte Nilas.

Hun bekrefter at påtalemyndigheten ikke ble varslet om at El-Hussein var blitt radikalisert. Hadde de blitt informert, ville det imidlertid ikke nødvendigvis hindret løslatelsen – siden regelverket i utgangspunktet ikke åpner for varetektsfengsling som følge av radikalisering.

Et par uker etter løslatelsen ble to menn drept i terrorangrepene mot en synagoge og et seminar om ytringsfrihet i København. El-Hussein antas å være gjerningsmannen, og han ble selv skutt og drept av politiet.

Utvist fra to skoler
Ekstrabladet skriver at el-Hussein tidligere har blitt utvist fra to ulike skoler.

Fra juni 2010 til 15. april 2012 var han elev ved KVUC i København. Han ble utvist etter å ha utvist truende atferd mot sine medelever, bekrefter administrasjonssjef Henrik Sevaldsen overfor den danske avisa.

El-Hussein ble så elev ved VUC i Hvdovdre. Der ble han utvist i 2013 etter at knivoverfallet ble kjent.

Minnemarkering

Over 30.000 mennesker var mandag kveld til stede under en minnemarkering for terrorofrene i København.

– Vi er fulle av sorg. Nå skal vi fortsette den hverdagen vi kjenner. Si det vi mener. Være dem vi er, sa statsminister Helle Thorning-Schmidt i sin tale under markeringen.

Senere på kvelden snakket hun på telefon med USAs president Barack Obama, som uttrykte sin sympati med befolkningen i Danmark.

Et mindre antall personer har i stedet uttrykt sympati med den drepte antatte terroristen. En Facebook-siden som hyller El-Hussein, fikk i løpet av noen timer 20 «likes», ifølge avisa Jyllands-Posten.

(NTB/Dagbladet)

Slik startet det som trolig er tidenes største cyberangrep, orkestrert av en  gruppe hackere, skriver New York Times i helga.

Infiltrerte bankene

Det Moskva-baserte IT-sikkerhetsfirmaet Kaspersky Lab ble sendt til Kiev for å undersøke hva som skjedde. Funnene presenteres i en rapport lagt fram av selskapet mandag.

Hackerne, som har fått navnet «Carbanak-banden» – etter den fiendtlige programvaren de infiserte bankene med – kan ha stjålet så mye som 7,5 milliarder norske kroner siden 2013.

Opp mot hundre banker og finansielle institusjoner i 30 land har blitt rammet av angrepene. Beløpene stjålet fra bankene spenner mellom 18 og 75 millioner kroner. Ifølge rapporten holdt hackerne beløpene per bank på under ti millioner dollar, slik at svindelen ble vanskeligere å oppdage.

Etter at minibanken i Ukraina hadde begynt å ta ut penger virkårlig, fant ikke sikkerhetsekspertene dataviruset Tyupkin – kjent for å manipulere minibanker – som de trodde var årsaken.

Etter at flere banker tok kontakt med selskapet, oppdaget de det da ukjente Carbanak – en svært avansert fiendtlig programvare utviklet av de kriminelle for å stjele penger.

Svært avansert

Carbanak ble sendt på e-post til bankansatte ved de forskjellige bankene. Da det var innstallert kunne «Carbanak-banden» følge med på hvert eneste tastetrykk på den infiserte datamaskinen. De hadde også tilgang til bankens interne nettverk. Ved å lære seg passord, rutiner og systemer over flere måneder ble bankene lette bytter for den kriminelle banden.

Ifølge USA Today, ble en enkelt bank tappet for over 50 millioner kroner bare ved minibank-svindelen. Hackergruppa hadde nemlig medhjelpere som hentet pengene som plutselig ble uttatt fra bankene.

De største utbyttene fikk imidlertid hackerne via elektroniske transaksjoner.

De fleste av ofrene for hackingen var i Russland. Også banker i Europa, Japan og USA ble angrepet. Angrepene ble gjort både fra Russland, Kina og andre europeiske land.

- Tidenes mest sofistikerte

- Dette er trolig det mest sofistikere angrepet verden har sett i form av hvilken taktikk og metoder angriperne brukte for å skjule programvaren, sier Kasperkys sjef i Nord-Amerika, Chris Doggett til New York Times.

Han mener angrepet viser hvor avanserte dataangrep kan være i disse dager.

Hackerne kunne gå inn på enkeltkontoer og mangedoble beløpene på kontoen. Deretter kunne de overføre summene de hadde lagt til, slik at verken bank eller kontoholder oppdaget det.

Frykter nye angrep

I rapporten legges det også vekt på at det vanligvis stjeles data i slike angrep, mens Carbanak-gjengen gikk rett på pengene. De frykter også at programvaren kan rettes mot andre institusjoner enn banker.

- I de fleste datatyverier er hackerne som «Bonnie and Clyde». De bryter seg inn, tar det de kan og stikker av. Denne operasjonen minner mer om «Ocean’s Eleven», sier Doggett i Kaspersky til New York Times.

Selv om selskapet nå har avslørt programvaren, er det fortsatt en bekymring at banden har infiltrert flere institusjoner uten at de er klar over det. Kasperky skriver nemlig at Carbanak er svært vanskelig å oppdage.

Kaspersky har samarbeidet med Interpol, Europol og statlige etater i etterforskningen av angrepene.

Et kart i Kasperkys rapport, som viser hvor angrepene ble distribuert, tyder på at en norsk institusjon kan være rammet.
Morten Tandle, daglig leder i FinansCERT, sier til Nettavisen at så vidt de vet så er ingen norske eller skandinaviske banker rammet ennå.

- FinansCERT og norske banker har kjent til denne konkrete trusselen siden i høst, så bankene har hatt muligheten til å være forberedt og overvåke potensielle angrep, sier Tandle.

Jeen er en av de 30 000 som i går kveld trosset den bitende kulda og flokket til Gunnar Nu Hansens plads – like ved Parken stadion – for å vise sin respekt overfor Finn Nørgaard (55) og Dan Uzan (37), som ble drept i terroraksjonene i København. Minnemarkeringen ble holdt like ved åstedet for det første angrepet, kulturhuset Krudttønden.

Arrangementet skulle egentlig avholdes utenfor kulturhuset, men ble flyttet da det ble klart at svært mange ville dukke opp. Da markeringen begynte, var plassen foran scenen et hav av mennesker og tente fakler.

Samlet politisk ledelse

Lenge før arrangementet startet klokka 20, var gatene i nærheten fulle av folk på vei for å delta i minnemarkeringen, der en rekke prominente personer deltok. Blant dem var statsminister Helle Thorning-Schmidt, alle de parlamentariske lederne i Folketinget og Københavns borgermester Frank Jensen.

Kongefamilien, som viste seg offentlig for første gang siden angrepene, var representert ved kronprins Frederik.

Nylig terrorrammede Frankrike var representert ved overrabbiner Moise Lewin og ambassadør Francois Zimeray – som også var til stede på Krudttønden under angrepet lørdag.

- Står sammen som dansker

- Vi vil fortsette å leve våre liv – gå på forsamlinger og møter uten å være redde, sa statsminister Helle Thorning-Schmidt – til rungende applaus.

- Kristne, muslimer, jøder – vi står sammen som dansker! erklærte hun.

Mellom appellene var det musikalske innslag. Bl.a. «Vem kan segla förutan vind?», «Imagine» og «Bridge over Troubled Water» ble framført med lavmælt og sparsommelig instrumentering. Markeringen foregikk i det hele tatt svært verdig og stillferdig, uten tilløp til uro av noe slag.

I folkemengden treffer Dagbladet paret Henriette Krogh Mortensen (32) og Dennis Bjørn Hansen (33). De synes det er en verdig og fin markering.

- Det har vært gode appeller og mye bra musikk, sier de.

- Hva har vært det beste ved minnemarkeringen?

- Fellesskapsfølelsen. Spesielt da lederen for Det Jødiske Samfund (Dan Rosenberg Asmussen) manet til samhold i stedet for splittelse, sier Henriette.

- Anledning til samtale

Markeringen og engasjementet i Danmark minner ikke rent lite om reaksjonen i Norge etter 22. juli-terroren. Danske kommentatorer har gjentatte ganger trukket parallellen mellom de to landenes reaksjon – og student Jeen, som har hatt norsk kjæreste, er enig.

- Skandinavene utviser slik sinnsro. Etter 22. juli, og spesielt under rettssaken, ble jeg overrasket over at Breivik tross alt skulle dømmes i henhold til loven. Det ville aldri gått an i Sør-Korea, sier hun.

- Hva tror du vil skje i Danmark nå?

- Det er et godt spørsmål. Det fantes en del spenning mellom muslimer og andre dansker foran angrepene, og jeg håper de vil benytte anledningen til å diskutere dette åpent. Mange andre- og tredjegenerasjons muslimske innvandrere føler seg utilpass i det danske samfunnet, sier Jeen Chun.

Jordskjelvet tirsdag morgen lokal tid hadde en styrke på 6,9, ifølge foreløpige målinger.

Det japanske meteorologiske instituttet sendte ut en advarsel om at en tsunami med bølgehøyde på opptil én meter kunne ramme kysten klokken 0.30 norsk tid. Klokken 0.50 var det imidlertid ennå ikke kommet meldinger om jordskjelvbølger som hadde nådd land.

I byen Ofunato har myndighetene oppfordret 1.350 husstander til å evakuere som følge av tsunamifaren.

(NTB)