bilindustrien

(Dagbladet): – Vi mener at noen av nordmennene i ISIL har gått inn i mellomlederfunksjoner, sier generalløytnant Kjell Grandhagen, sjef for E-tjenesten, til Dagbladet.

E-sjefen bekrefter at nye nordmenn har rykket oppover i systemet i verdens mest fryktede terrorgruppe. Tidligere var det kjent at norskchilenske Bastian Vasquez og en norskeritreer fra Bærum hadde fått ansvarsoppgaver – men bærumsmannen ble i fjor høst meldt død.

- Det er fortsatt flere nordmenn som innehar mellomlederposisjoner i ISIL, sier Grandhagen.

- Finnes det et europeisk nettverk i IS?

- Det vi vet er at de vestlige fremmedkrigerne som har sluttet seg til ISIL for en stor del har operert i sammen der nede. Det betyr at man blir godt kjent med krigere fra andre nasjoner. Så vil noen av disse reise tilbake. Det eksisterer et nettverk av mennesker som kjenner hverandre. Om det også vil utvikle seg til et operasjonelt nettverk gjenstår å se.

Betydelig terrorfare

Situasjonen med nordmenn som får krigserfaring og opplever og utfører brutale handlinger i Syria gir en høy terrorfare mot Norge, sier Grandhagen.

- Vi mener det er en betydelig terrorfare mot Norge. Det er muligheten for at det planlegges terroraksjoner der nede fra, med folk med vestlig pass som lett kan ta seg tilbake til Vesten. Det er en fare med hjemvendte som kan danne celler i Vesten. Og det er den psykologiske påvirkningen  – mennesker som tiltrekkes av ideologien men som aldri selv har vært i Irak eller Syria, som blir kallet til innsats og som så utfører dette med de midlene de har tilgjengelig, sier etterretningssjefen.

- Så er det en ny faktor som har kommet til nå de siste månedene, og det er konkurransen mellom al-Qaida og ISIL. Vi tror at dette driver fram et behov hos begge om å framstå som den mest seriøse og mest organiserte, sier Grandhagen.

Geriljakrig

Terrorgruppa består av omkring 20 000 krigere – og forsøker å forsvare et meget stort landområde. E-tjenesten vurderer IS til å være rystet av det betydelige tapet de nylig led i grensebyen Kobani nord i Syria. IS trakk seg nylig ut av den viktige grensebyen etter at de ble nedkjempet av kurdiske styrker med vestlig luftbistand.

- Vi ser et ISIL som nok har nådd sitt kulminasjonspunkt, som er svekket på noen områder og som må endre sitt taktiske konsept for å tilpasse situasjonen. Men de som tror at dette er en organisasjon som vil la seg slå militært i nær fremtid — det har vi ingen tro på. De har alle forutsetninger for å stå militært i lang tid, både i de områdene der de oppholder seg og som en base for internasjonal terrorisme, sier Grandhagen til Dagbladet.  

- Det er ingen ting som tyder på at ISIL legger vekk statsprosjektet — vi har sett at de bruker store ressurser på å bygge en stat, med politi, helsevesen og velferdstjenester. Men som luftangrepene har ført til, og bakkeangrepene vil føre til der de kommer, vil ISIL tvinges til en mer geriljarettet taktikk. De vil utnytte koalisjonens begrensninger – gå i ett med sivilbefolkningen og bruke de klassiske virkemidlene med veibomber og selvmordsbombere, som de infiltrerer inn i områder utenfor deres kontroll, sier etterretningssjefen – som mener IS fortsatt har god økonomi og tjener gode penger på det svarte oljemarkedet.

Kontakt

- Hvor oppholder de norske krigerne seg?

- Vi har et visst bilde av hvor de norske krigerne oppholder seg, men jeg vil ikke gå inn på det — av gode grunner.

- Hvor tett kontakt er det mellom de som er der nede og de som er her oppe?

- Det er et godt spørsmål, som vi nok må erkjenne at vi ikke har et fullgodt svar på. Det har vært karakteristisk for en del nordmenn som har reist ned at de har hatt et behov for å fortelle om det de er med på, og bruke sosiale medier til dette. Det vi er bekymret for er eksempelvis oppfordringer til å gjennomføre aksjoner her hjemme — og det må vi erkjenne at vi ikke har full oversikt over.

- Har dere sett oppfordringer til terror i Norge fra folk i Syria?

- Vi har ikke sett slike oppfordringer – men det betyr ikke at de ikke har funnet sted. Samtidig bør vi nok se terrorfaren i Europa som et europeisk fenomen, det er ikke nødvendigvis slik at franskmenn slår til i Frankrike og svensker slår til i Sverige.

MARIENLYST (Dagbladet): – Det er en naturlig progresjon: Først spille i band, så jobbe i TV, og nå ha pornoregi. Det er en drøm jeg har hatt, og det var stor stas da vi satt oss ned og skrev det manuset sammen. Det var en veldig vakker opplevelse, sier Thomas Seltzer til Dagbladet.

Onsdag kveld spilte han inn sesongpremieren av NRK-programmet «Trygdekontoret», som vises på tv tirsdag. Årets premieresending har fått temaet «porno», der gjestene er pornostjerne Monica Christiansen, vokalist i bandet Kuuk Mira Berggrav Refsum, pornoforsker Bente Træen, munk Haavard Simon og Werner Wedel, tidligere kjent som Thomas «Rocco» Hansen.

I tillegg til diskusjoner gjestene imellom, har redaksjonen også valgt å illustrere det de mener er en trend i nettpornotilbudet: Å skreddersy sin egen pornofilm.

- Dette en ganske vanlig greie nå. Det er «gjør det selv-porno». På bestilling, da, sier Thomas Seltzer til Dagbladet.

- EN vakker opplevelse

På NRKs oppdrag har et amerikansk firma laget en pornofilm som spiller ut det som skal være Thomas Seltzers, som leder programmet, erotiske fantasi.

Dagbladet var til stede på innspillingen onsdag kveld. Filmen er et humoristisk innslag, som ble vist mot slutten av sendinga, uten diskusjon i etterkant.

Seltzer selv sier han fortsatt ikke vet om det faktisk er sex i filmen.

- Altså, for det trente øye – og det er noen av dem i vår redaksjon – så er det ikke så godt å si om det var penetrering eller ikke. Ja, så det vet vi ikke, sier Seltzers.

- Hvem har laget filmen?

- Jeg vet ikke hva de heter, jeg. Vi satte i gang det enorme lisensfinansierte NRK-apparatet.. Nei da, det var noen som vi fant. Som sagt er dette en ganske vanlig greie nå. Det er en del av bransjen, en sånn «gjør det selv-greie». Og det varmer et gammelt punke-hjerte, sånn «gjør det selv-spirit.» 

- Mest en sketsj

- Er det pornoskuespillere?

- Jeg vet ikke hva de er, de ser ut som vanlige folk. Jeg synes mannen ligner veldig på meg. Jeg veit ikke om vi har gjort noen bakgrunnssjekk på skuespillerne, men håper de ikke lever i kummerlige forhold.

- Hva om de gjør det?

- Da må de komme seg vekk fra foran kamera, og over til bak kamera.

- Er det greit å bruke lisenspengene på dette?

– Jeg vet ikke om vi har brukt lisenspengene på dette, eller om en i redaksjonen har betalt.

- Men dere har betalt for det?  

- Ja, det kosta en neve dollars.

- Hva er en neve dollars?

- Jeg mener å ha hørt at det var 1000 dollar. Det er ganske mye nå som dollaren er så sterk. Vi gjorde dette også for å vise hvordan bransjen er blitt. Jeg vet ikke om man skal se på det som porno. Vi føler man mest kan se på det som en slags sketsj, sier han.

- Er dette et PR-stunt?

- Dette temaet er i tida nå, med «50 shades of grey», og at nordmenn er storbrukere av porno. Men det er fortsatt tabubelagt. Vi er ikke brennaktuelle, men vi prøver å være med på en debatt rundt dette, sier han.

- Bestiller en fantasi

- Filmen som vises er litt over et drøyt minutt. Dette er et debattprogram, derfor viser vi ikke mer, sier Eirik Sandberg Ingstad, produsent for «Trygdekontoret»

- Har dere valgt å ta vekk noe?

- Nei.

- Hvor mye viser dere på TV?

- Kjønnsorganene er sladdet, men NRK viser kvinnens bryster usladdet.

- Har skuespillerne faktisk sex i filmen?   

- Det forekommer oss uklart hvorvidt det faktisk forekommer penetrering eller ikke. For oss er dette uvesentlig, da det er selve handlingen som er sentral.

- Ville belyse trenden

Underholdningsredaktør i NRK, Charlo Halvorsen, viser til Sandberg Ingstad når det kommer til detaljer rundt filmsnutten.

- Vi valgte å lage filmen fordi at det er en grei ting å gjøre satt i riktig kontekts, sier han til Dagbladet.

- Hva mener du med det?

- Folk får tolke det som de vil, men vi ville belyse denne trenden.

- Hvem har laget filmen?

- Det vet jeg ikke.

- Er det ikke rart at du ikke vet det?

- Nei, det syns jeg ikke, det vet redaksjonen. Dette er et tilbud de gir – det er heller rart at dette er en bransje som faktisk eksisterer, sier han.

Vil ikke vise avtalen

I motsetning til Seltzer, produsent Sandberg Ingstad og Charlo Halvorsen, vet derimot innslagsansvarlig i programmet, Øivind Vogt, hvem som har laget filmen.

- Under researchen til programmet kom vi over en side om custom made porno, og via den kom vi i kontakt med pornostjernen Chloe Amour, og etter en forespørsel om hun kunne lage en film på vår bestilling, og om den kunne sendes på norsk fjernsyn, lagde vi en avtale. Så filmen er laget/produsert av Amour Enterprises. Om det er penetrering eller ikke ville vi ikke vise, derav sladden, skriver han i en sms til Dagbladet.

På spørsmål om «Trygdekontoret»-redaksjonen vet om det er penetrering eller ikke, og om Dagbladet kan se avtalen de har gjort, svarer Vogt:

- Vi vet om det er. Nei, vi kommer ikke til å sende ut den avtalen (vi sender jo ikke ut avtaler vi gjør med aktører i media).

(Dagbladet): Etterretningssjef Kjell Grandhagen tegner et dystert bilde av et Russland som han betegner som en langsiktig usikkerhet for Norge, og som ledes av en Vladimir Putin som utelukkende lytter til sin nærmeste sirkel av lydige hauker.

- Russland er en langsiktig usikkerhet for Norge, sier Grandhagen til Dagbladet.

- Vi ser et annet Russland nå enn vi så for noen få år tilbake. Det ene vi går inn på er erfaringene fra Ukraina, hvordan Russland opererte der — der vi ser ulike typer militære operasjoner der tradisjonell militærmakt er en mindre del av det. De benytter etterretning, spesialstyrker og umerkede uniformer, psykologisk krigføring, propaganda og cyberoperasjoner, og de bruker separatistene som skalkeskjul. Og hele tiden benekter Russland deres involvering i dette, til tross for at vi sitter med helt konkrete bevis, sier Grandhagen.

- Hva er hensikten med det?

- Det har åpenbart en effekt internt i Russland. Der aksepteres dette som en sannhet. Folk tror på dette.

Advarer

PST-sjef Benedicte Bjørnland advarte i forrige uke mot russisk spionasje innenfor Norges grenser. Grandhagen anser ikke Russland som en umiddelbar militær trussel mot Norge, men er klar på at Russlands utvikling er skremmende.

- Vi er nok en del av interessesfæren, men vi er ikke en del av den delen av det de omtaler som det nære utland der de nå hevder å ha spesielle rettigheter overfor den russiske befolkningen i andre land. Vi mener ikke at det i dag foreligger en konkret militær trussel fra Russland mot Norge. I det korte og mellomlange perspektivet ser vi ikke det. Men det vi peker på er den langsiktige utviklingen til Russland, sier Grandhagen til Dagbladet.

- Det er en del aspekter som gjør denne utviklingen mindre forutsigbar enn tidligere — både måten de har forholdt seg til Ukraina og internasjonal rett, og den innenrikspolitiske utviklingen og økonomiske utviklingen. Det er ingen tvil om at Russland er i en kjempealvorlig økonomisk situasjon nå. Om oljeprisen beveger seg noen dollar opp per fat er ikke det nok til å redde økonomien i Russland.

Tjener stort

E-tjenesten har også over tid sett et Russland i et stadig dypere økonomisk uføre — der utgiftene til forsvaret likevel øker kraftig.

- Det er tre faktorer i dette: Sanksjonene — som antagelig er den faktoren som har minst innvirkning på dette. De rammer en del, men ikke så alvorlig at det i seg selv gir utslaget. Så er det oljeprisen — som absolutt rammer, og reduserer statsinntektene i så stor grad at det kan få stor innvirkning på gjennomføringen av både militær- og velferdsprogrammer. Men jeg tror at de fleste ekspertene er enige om at det mest alvorlige for Russland er at de ikke gjorde store, strukturelle endringer internt i en tid da det var mulig å gjøre de endringene — at man ikke åpnet opp for å tiltrekke seg vestlig kapital og muligheten for forutsigbare investeringer.

Årsaken til at systemet ikke er endret, sier Grandhagen, er enkel:

- Svaret er selvsagt at de som sitter med makten nyter så store fordeler av dette systemet at de ikke ønsker å endre det.

Dårlige alternativer

Og hvis Putin mot alle odds skulle miste makta?

- Det er ingen liberal demokratisk opposisjon i Russland i dag. De alternative retningene til Putin er ultranasjonalister og gammelkommunister. I disse spørsmålene her står ikke disse for noen forbedring. Det kinkige her er at hvis Putin mislykkes, er ikke alternativene noe bedre — snarere motsatt, sier generalløytnant Kjell Grandhagen til Dagbladet.

Flommen i Nord-Trøndelag har ført til at 50 husstander i Overhalla og Høylandet er isolert. Vannstanden i Eidsvatnet i Høylandet har steget med minst 30 centimeter i løpet av natt til torsdag, og vannet har flommet over fylkesvei 17 flere steder, melder Adresseavisen.

– Vi har satt krisestab. Mellom fem og ti elever kommer seg ikke på skolen. Vi har kontroll på at det ikke er noen som har behov for akutt hjelp. Dersom dette skjer vil vi rekvirere helikopter, sier lensmann Erling Lundstadsveen i Høylandet og Overhalla til avisen.

Årsaken til flommen er store nedbørsmengder kombinert med snøsmelting og isgang. NVE melder at flommen i Namsen er på kraftig retur. Her ble toppen nådd i 14-tida onsdag.

– Da er det verre i sideelva Bjøra og i Høylandet kommune. Bjøra nådde flomtoppen natt til torsdag, men det tar ganske lang tid før vannstanden går ned i elva, sier Per Fagerstrand i NVE til NRK.

(Dagbladet): Rettssaken mot 27 år gamle Eddie Ray Routh – mannen som står tiltalt for å ha drept den amerikanske soldaten og skarpskytteren Chris Kyle (38) – startet onsdag.

Saken får enorm oppmerksomhet i amerikansk presse, ettersom filmen om Kyle, «American sniper» som er nominert til seks Oscar-priser, nylig hadde sin premiere.

Tilsto

Chris Kyle, som omtales som skarpskytteren som har drept flest menn i amerikansk historie, ble drept den 2. februar 2013.

Etter å ha skutt Kyle og hans kamerat Chad Littlefield (35), tok Routh bilen til Kyle og kjørte til sin søster. Hun ringte politiet og fortalte at broren hevdet å ha drept to menn.

Eddy Ray Routh tilsto drapet på Kyle og Littlefield kort tid etter at han ble pågrepet. Det har altså aldri vært noen tvil om hvem som er skyldig i deres død, skriver New York Times.

- Tok sjelen deres

Det som blir spørsmålet for dommerne å besvare i løpet av den to uker lange rettssaken, er dermed hvorvidt Routh var tilregnelig eller ikke da han utførte drapene.

Overfor politimyndigheten Texas Ranger sa Routh at han trodde han måtte drepe de to mennene og ta sjelene deres før de tok hans, skriver The New York Times.

Rouths advokater vil trolig argumentere for at en post-traumatisk stresslidelse bidro til at han endte i denne mentale tilstanden.

27-åringen tjenestegjorde seks måneder i Irak i 2007 og 2008, og etter at han returnerte hjem var han flere ganger på kant med loven, ifølge The New York Times. I tillegg skal moren hans ha kontaktet politiet etter at Routh truet med å begå selvmord.

- Historie med å drepe dyr

Organisasjonen Warfighter Foundation mener imidlertid at det ikke stemmer at Routh opplevde noe i Irak som kan ha traumatisert ham. De mener han aldri var involvert i nære krigshandlinger, og at han ellers kun har jobbet som hjelpearbeider under jordskjelvet på Haiti.

Aktoratet tegner et enda mørkere bilde av tiltalte. De beskriver Routh både som alkoholisert og som en misbruker av marihuana, i tillegg til at han har en historie med å drepe dyr og true kvinner med kniv, skriver the Guardian.

De sier også at Routh truet sin kjæreste og hennes venninne med en kjøkkenkniv og et sverd,den 19. januar 2013. Han ble da sendt til et mentalsykehus.

Dersom Routh blir dømt utilregnelig, vil han med en mulighet for å bli løslatt, bli lagt inn på et sykehus. Dersom han blir dømt tilregnelig vil han trolig få livsstraff.