bilindustrien

(Dagbladet): I en koordinert politiaksjon pågrep Oslo-politiet tidligere i dag straffedømte Imran Saber (37) og en politiker som også er en kjent forretningsmann. Politiet har gjort en rekke beslag i en toppleilighet tilhørende Saber, som også er kjent under kallenavnet «Onkel Skrue», og på flere adresser tilknyttet politikeren.

Politiadvokat Asmund Riegels i Oslo-politiet sier at siktelsen mot de to gjelder grovt heleri.

- Det dreier seg om flere millioner kroner, sier han.

Etter det Dagbladet erfarer mener politiet at Imran Saber og politikeren skal ha begått heleri av rundt sju millioner kroner som skal ha vært utbytte av straffbare handlinger. Dette skal de ha gjort i perioden 2005 til i dag, mener politiet, får Dagbladet opplyst.

Både Saber og politikeren sitter i kveld i politiets varetekt. Saber var i avhør med politiet i flere timer i kveld, opplyser hans forsvarer, advokat Øystein Storrvik.

- Han nekter straffskyld. Slik vi ser det går dette inn den opprinnelige saken han allerede er tiltalt i, sier Storrvik.

Det er uklart hvordan politikeren stiller seg til siktelsen.

Ansatt hos politiker

Etter det Dagbladet erfarer undersøker politiet nå blant annet om det har gått penger fra Saber til politikerenes forretninger uten at dette framgår av offisielle dokumenter.

Dagbladet kjenner til at Saber fra 2007 til 2009 var offisielt registrert som ansatt i forretningsmannens viktigste selskap. I deler av den aktuell perioden sonet Saber en dom i Bastøy fengsel, men var trolig på såkalt frigang der han var i land i Oslo på dagtid innenfor visse vilkår.

Så seint som i 2012 skal 37-åringen også ha blitt oppført som ansatt i en annen av politikerens bedrifter. Det er uklart om dette mulige arbeidsforholdet har opphørt.

Men de to mennene skal også ha hatt direkte kontakt, og politiet mistenker nå at penger fra Saber eller hans kriminelle kontakter kan ha blitt hvitvasket gjennom forretningsvirksomheten poltikeren kontrollerte, etter det Dagbladet erfarer.

I forbindelse med selve arbeidsforholdet for seks år siden skulle politikeren også ha vitnet i saken der Saber allerede var heleritiltalt.

Heleritiltalt

I den «gamle» helerisaken var Saber en periode før nyttår etterlyst for stevning. Den straffedømte 37-åringen dukket aldri opp da rettssaken skulle starte 6. januar. Etter et lengre opphold i Dubai ankom imidlertid Saber Oslo igjen, og ble da lovlig stevnet.

Heleri-tiltalen mot Saber lyder på grovt heleri av 4,4 millioner kroner fra 1994 til 2009. I tillegg er han tiltalt for ulovlig finansieringsvirksomhet og ågerrenter, ved å utnytte en rekke desperate låntakere som gikk med på avtaler om rundt ti prosent månedlig rente.

Tiltalen omfatter også trusler.

Kommenterer ikke

Dagbladet har vært i kontakt med advokaten som er oppnevnt som forsvarer for politikeren, advokat Tom H. Glosimot, men han ønsker ikke å kommentere saken overhodet.

- Jeg ønsker verken å bekrefte eller avkrefte at jeg er forsvarer i denne saken, sier Glosimot til Dagbladet.

I leiligheten til Saber fant politiets etterforskere i dag blant annet en betydelig mengde billedkunst, og bar ut nærmere 20 rammer med ulike motiver da Dagbladet var på stedet.

- Jeg kan bekrefte at det er tatt beslag på flere av adressene. Det dreier seg blant annet om datamaskiner, lagringsmedier, telefoner, kunst og verdigjenstander. Det siste er for å sikre verdier med tanke på et eventuelt inndragningskrav, sier Riegels.

En person er savnet etter et snøskred i Reisadalen i Nordreisa tirsdag, melder Nordlys.

Troms politidistrikt skriver på Twitter:

- En mann savnet etter scootertur i Reisadalen. Det er funnet et spor inn i et snøras ved Røyelmyran. Leteaksjon igangsatt.

Dagbladet kommer med mer.

(Dagbladet): Amatørvideoen av en vekter som holder en ni år gammel gutt og slår hodet hans mot gulvet på en togstasjon i Malmö, ryster Sverige.

Niåringen var sammen med en gutt i 12-årsalderen da de ble holdt igjen av stasjonens vektere.

Årsaken skal ha vært at de to guttene ble tatt i å snike på toget. Ifølge Aftonbladet ble guttene ble overlatt til politiet etter hendelsen, fordi de hadde rømt fra en institusjon i Skåne. De skal blitt plassert ved behandlingshjemmet etter å ha kommet til Sverige som flyktninger.

Anmeldt for mishandling

En rekke privatpersoner har nå anmeldt vekterne for mishandling. Politiet opplyste i går at de ikke etterforsker hendelsen. Men etter videoen ble kjent, har en rekke privatpersoner anmeldt vekterne.

- Vi har mottatt 12 anmeldelser mot vekterne. De er mistenkt for mishandling og vil bli avhørt i den forbindelse, sier pressetalskvinne Linda Pleym ved Skåne-politiet til Aftonbladet.

I videoen ser man vekteren sitte oppå den ni år gamle gutten og holde hodet hans mot gulvet. Samtidig hører man skrik fra gutten. Seinere dunkes hodet til gutten i det harde steingulvet i stasjonens ventehall.

Da den andre gutten født i 2002 skal ha forsøkt å komme til for å bistå sin venn, skal vaktene ha svart med en albue mot ham. Ifølge et vitne Sydsvenskan har vært i kontakt med, snakket ikke de to guttene svensk, og de kunne derfor ikke kommunisere med vekterne. 

Fanget opp av overvåkingskameraer

Amatørvideoen er i underkant av ett minutt lang. Men ifølge den svenske avisa Expressen fins det mer enn 30 minutter med opptak av hendelsen, som er tatt av ulike overvåkingskameraer inne på togstasjonen.

Politiet vil nå granske vekternes redegjørelse av hendelsen på fredag.

- Det er nå en anledning til å se på saken på nytt. Vi kommer til å kontakte de sosiale myndighetene for å få tak i guttene, og avhøre andre vitner til hendelsen, sier Pleym.

Var flyktninger

De to guttene skal ha rømt fra et behandlingshjem for barn med psykososiale problemer. De skal ha blitt plassert der på bakgrunn av at de hadde kommet alene til Sverige som flyktninger, ifølge Aftonbladets opplysninger.

Sjef for seksjonen for enslige asylbarn i Malmö, Catharina Finne, sier til avisa at hun ikke kan uttale seg om dette konkrete tilfellet, men sier på generelt grunnlag at det er en bekymringsverdig situasjon for flyktningebarn som kommer alene til landet.

- Det finnes barn som går omkring i Sverige, og som kanskje forsvinner. De lever i skjul blant befolkningen. Det er mange barn som er under 18 år og som ingen hjelper, sier hun.

- Absolutt krav

Sikkerhetssjef Leif Svensson ved Jernhusen, som eier sentralstasjonen, uttalte til Sydsvenskan i går at han hadde fått tilbakemelding om at guttene forsøkte å stikke av og at vekterne forsøkte å holde dem tilbake til politiet kom.

- Jeg kan ikke si noe om situasjonen har vært. Vårt absolutte krav er at man ikke får bruke mer vold enn det loven tillater, sier Svensson til Sydsvenskan.

Han sier de ikke ikke har vært noe utstrakt problem med overdreven bruk av vold fra vektere, og at siste tilfelle strekker seg fem eller seks år tilbake i tid.

Tatt ut av tjeneste

Visedirektør Anders Lönnebo i Svensk bevakningstjänst, som er arbeidsgiveren til sikkerhetsvaktene, uttalte i går at vaktene skal ha blitt slått og sparket, og at guttene er anmeldt for vold mot tjenestemann. En anmeldelse som, ifølge Sydsvenskan, ble automatisk henlagt på grunn av barnas unge alder.

- Filmen ser ille ut. Men jeg har sett flere ganger tidligere at situasjonen ikke er slik den ser ut i en filmsnutt som noen har valgt å legge ut og publisere, sa han til Sydsvenskan i går.

Sikkerhetsvakta er nå tatt ut av tjeneste mens saken undersøkes, opplyste Lönnebo til svenske Expressen.

- De involverte er tatt ut av tjeneste. Vi må granske hva som har hendt, for som det ser ut i videoen så ser det ikke bra ut, sier han.

(Dagbladet): Dagen etter at hackerkollektivet Anonymous kunngjorde at de har stengt ned bortimot 800 Twitter-kontoer tilknyttet den Islamske Staten (IS), slo IS-sympatisører til på det sosiale nettstedet.

Gruppa, som kaller seg «Cyber-kalifatet», skal ha hacket flere Twitter-kontoer, deriblant kontoen til det amerikanske nyhetsmagasinet Newsweek.

- Vi kan bekrefte at Newsweeks Twitter-konto ble hacket i dag tidlig, og vi har siden fått kontroll over kontoen igjen. Vi beklager de støtende meldingene som kan ha blitt sendt ut fra vår konto i denne perioden, og jobber med å styrke sikkerheten vår, sier nyhetsredaktør Kira Bindrim i en uttalelse.

Truet presidenten

Hackerne endret magasinets profilbilde til et bilde av en maskert mann med meldinga «Je suIS IS» – en forvrengt versjon av slagordet til støtte for ofrene etter terrorangrepet mot det franske satiremagasinet Charlie Hebdo.

I løpet av de 14 minuttene de hadde kontroll over kontoen, sendte de også ut en rekke truende meldinger, deriblant en rettet mot president Barack Obama og hans famile.

Denne trusselen etterforskes nå av FBI.

- Mens USA og deres droner dreper brødrene våre i Syria, Irak og Afghanistan, ødelegger vi deres nasjonale datasikkerhetssystem fra innsiden, skriver hackerne blant annet.

Twitter-kontoen ble også brukt til å dele dokumenter som ser ut til å stamme fra USAs militære datasikkerhetsprogram, men det er ikke bekreftet at disse er ekte, skriver Washington Post.

- Anfriper fasaden

Den samme gruppa har tidligere hacket Twitter- og Youtube-kontoen til USAs overkommando for Midtøsten og mindre, lokale nyhetsnettsteder. I dag skal også nettsidene til International Business Times ha blitt hacket, ifølge Newsweek.

- Dette handler om å ødelegge for motparten. Det er kjernen i krigføring. Det som skjer nå, er at man i stedet for å ødelegge forsyningsruter eller hva det skulle være, tar kommunikasjonskanalene og kontrollen mot mediene, sier direktør for internett og nye medier Torgeir Waterhouse i IKT-Norge.

- Dette er infrastruktur, og det er fasaden – eller «sannheten» – som er under angrep, sier han om cyberkrigføringen rundt IS.

Det spesielle med dataangrep, er at de direkte påvirker omdømmet til de som blir rammet, påpeker IT-eksperten.

- Det er tydelig at tilstedeværelse i sosiale medier er viktig for IS siden de investerer så mye tid og ressurser i å være der, sier forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Thomas Hegghammer, til ABC Nyheter.

- Drastiske grep

- Er denne type krigføring et nytt fenomen?

- I hvert fall i det intense omfanget som vi ser nå, og særlig Anonymous, som er en gruppering av mer eller mindre tilfeldige mennesker, sier Waterhouse.

- Det er drastiske grep de tar, egentlig, med forbehold om at det er tilfeldige, unge mennesker som har begått disse handlingene. Men det er et ganske modig og utfordrende grep, med tanke på det vi har sett at IS har vært kapable til å gjøre.

- Hva vet vi om de såkalte IS-hackerne?

- Det jeg tror vi skal regne med, er at de er ganske kompetente, faglig sett. De vet hva de gjør. På den andre siden, er ikke hacking av sosiale medier det mest kompliserte man kan drive med. Her kan det være alt fra at et passord har kommet på avveie, til en målrettet planting av en fiendtlig kode på maskinen til en ansatt, sier han.

- Dette illustrerer bare hvor viktig det er å være nøye med sikkerheten.

(Dagbladet): Den nye Colaen er fortsatt en kalori- og sukkerbombe.

Det naturlige søtningsstoffet stevia ble godkjent for bruk i Norge for tre år siden. Nå finnes det også i brus. Coca-Cola er først ute med sin Life. Brusen inneholder 35 prosent mindre sukker og kalorier enn originalen. I den grønne flaska er det brukt det naturlige søtningsmiddelet stevia. Og fortsatt inneholder en halvliter brus mye sukker, cirka 13 sukkerbiter.

- Dette er en veldig uheldig sammenblanding av en appell til folks ønske om at noe skal være naturlig og pushing av et fundamentalt sett usunt produkt. Den nye colaen lurer mer sukker i folk, sier Birger Svihus, professor i ernæring ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Spiser mye sukker

Over halvparten av barn og unge og nesten halvparten av voksne har et inntak av tilsatt sukker som er høyere enn anbefalt, skriver Helsedirektoratet.

Coca-Cola Life inneholder 34 gram sukker per 0,5 liter drikke.

- Sju prosent sukker er altfor mye. Selv om sukkerinnholdet er redusert, bidrar den fremdeles med fetende energi som kommer på toppen av alt annet, sier Svihus.

Helsedirektoratet anbefaler at inntaket av tilsatt sukker bør begrenses til under 10 energiprosent. Hva dette tilsvarer i gram, vil variere fra person til person. Men de internasjonale GDA har satt grensa til 50 gram for kvinner og 62,5 gram for menn. Med 34 gram reint sukker i ei flaske Cola Life, kommer du fort over anbefalingene.

- Sukkervann er ikke veldig sunt i noe fall. Jeg, og de fleste andre med ernæringsfaglig innsikt, anbefaler at man ikke drikker noe sukkerholdig brus i det hele tatt. Om man erstatter vanlig brus med like mye Coca-Cola Life så får man i seg tilsvarende mindre sukker – det er bra, men ikke bra nok, sier Christian Drevon, professor i ernæringsvitenskap ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo.

Stevia inneholder ikke kalorier og er 300 ganger søtere enn vanlig rørsukker.

- Stevia er testet og ikke funnet verre enn andre søtningsstoffer, men det er heller ikke noe bedre. Det er ingenting som tyder på at stevia er mindre usunt enn for eksempel aspartam, sier Svihus.

Søte drikker kan bidra til at det blir mer sukker i kosten ellers.

Vet ikke hvor mye

  – Smaken er ekstremt manipulerbar, den kan manipuleres til å like eller mislike omtrent hva som helst. Når kroppen venner seg til en søtsmak, venner den seg til at alt skal smake søtt, og en tenderer til å spise mat med mer sukker, sier Svihus.

- Grunnen til at Coca-Cola Life ikke er søtet med bare stevia er at ADI (akseptabelt daglig inntak) er satt til å være 4 mg steviolekvivalenter per kg kroppsvekt per dag. Denne grensen vil bli overskredet dersom søtstoffet skal erstatte sukker 100 % i drikkevarer, og på bakgrunn av dette er det bestemt at drikkevarer skal inneholde maks 80 mg per liter ifølge Folkehelseinstituttet, forteller Nina Helen Standal, ernæringsrådgiver hos Somebody.

Standal understreker at selv om Coca-Cola Life er et bedre alternativ til vanlig brus, er det likevel ikke en egnet tørstedrikk og er fremdeles en stor kilde til tilsatt sukker om man drikker det mer enn en gang iblant.

- For en som drikker vanlig brus å gå over til denne varianten, vil selvsagt ha store besparelser på sukkerbudsjettet, men jeg er ikke sikker på om dem som drikker vanlig sukkerbrus er målgruppa for denne nye varianten. Det er lett å bli forvirret av mye rundt kosthold i dag, men jeg håper at alle har fått med seg at brus aldri kan bli et «sunt» produkt. Brus er et nytelsesmiddel som man burde drikke i moderate mengder.

Stevia brukes i dag i brus, desserter, smaksatte melkeprodukter, øl og sider. Folkehelseinstituttet skriver at særlig personer som drikker mye brus, kan komme over anbefalt daglig inntak av stevia.

Coca-Cola Enterprises Norge vil ikke fortelle hvor mye stevia det er i deres grønne cola, fordi det er en del av oppskriften.

- Vi overholder selvfølgelig lovverket og ligger under maksgrensa for innhold av stevia-ekstrakt i våre drikkevarer, sier Cathrine Stang Lund, kommunikasjonssjef i Coca-Cola Norge.

(Dagbladet): Den katolske kirke etablerte «en snarvei» for medlemsregistrering i 2010. Siden har medlemstallet mer enn doblet seg.

Det første året, fra 2010 til 2011, ble nesten 16 000 nye medlemmer registrert ifølge Kulturdepartements oversikt.  Og fra 2011 til 2012 kommer det 19 268 nye til. De neste to årene registreres henholdsvis 18 844 og 18 979 personer.

En gjennomsnittberegning av antallet nye medlemmer registrert i Den katolske kirke i Norge de siste fire åra, avslører at kirka har registrert drøyt 50 personer om dagen – hver dag – hele året.

Akkurat nå pågår et intenst oppryddingsarbeid med å kontakte 79 000 personer som siden 2010 er registrert som medlemmer.

Kirka har etablert et eget call-senter – deres oppdrag er å følge opp alle som ikke besvarer brevet. 

Biskop Bernt Eidsvig har fått pålegg fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, som er forvalter og tilsynsmyndighet for tilskuddsordningen til tros- og livsynssamfunn, om å slette alle som er blitt registrert uten at de selv har vært klar over det.

- Vet ikke konkret

- Vi har skrevet brev til 79 000 personer, alle som er registrert fra 2010. Vi har på ulikt vis vært i kontakt med en god del av dem, men langt fra alle. Så langt har vi slettet 6000 personer. Det kan godt være en del av dem er rettmessig registeret, men det er personer vi ikke finner, eller som har bedt om at vi sletter dem, sier Eidsvig til Dagbladet.

- Hvor mange av de 79 000 har dere funnet regulær innmeldingsdokumentasjon på?

- Nei, det må vi bearbeide etter hvert. Det er mye av dette som er på papir, noe er fra kirkebøker, en del er dokumentert elektronisk. Vi har for eksempel en stor gruppe som vi ikke finner, som vi ikke har telefonnummer til, eller brevene har kommet i retur.

- Hvordan forklarer du at dere har registrert i snitt 50 personer daglig de siste fire årene?

- Det forklarer jeg med innvandring. Det er EU som har sørget for dette. Selv om vi hadde holdt oss helt strengt til alle regler, er ikke det tallet urealistisk. Innvandringstallene viser nok at det i snitt har kommet flere enn 50 om dagen til Norge fra katolske land.

- Hvordan har denne registreringen helt konkret foregått?

- Helt konkret vet jeg ikke. Det er jo ikke jeg som har gjort dette. Men slik jeg forstår det, er de funnet i tilgjengelige, offentlige registre, som tekataloger.

- Men som forstander står du etter loven ansvarlig for at medlemslistene som leveres inn er korrekte.

- Nå skal jeg i prinsipp ikke skylde mellom skyld og ansvar. Jeg tror man har hatt som hypotese at polakker har vært katolikker. Så er jeg enig i at man ikke skal melde inn personer som ikke er klar over det. Den som føres inn, må selv ønske det, sier Eidsvig, som legger:

- Jeg beklager at dette har skjedd.

2015: 130 mill. kroner i støtte

Gjennom en rekke artikler har Dagbladet omtalt det som later til å være en massiv feilregistrering av medlemmer i Den katolske kirke i Norge. Både katolikker og ikke-katolikker er innrullert i kirkas protokoller, uten at de selv har vært klar over det. Navnene er søkt opp i offentlige registre, og deretter oppført som medlemmer i kirka.

Trossamfunnsloven, og seinere presiseringer fra Kulturdepartementet, slår fast at innmelding i trossamfunn må være en aktiv handling – det kan ikke gjøres uten den enkeltes «viten og samtykke».

Trossamfunn i Norge får offentlig støtte per medlem, og for den katolske kirkas del utgjør samlet statlige og kommunalt tilskudd 130 millioner kroner for 2015.

Til Dagbladet har Eidsvig tidligere sagt at nye regler fra 2005, som blant annet innebar at alle som skulle medlemsregistreres måtte oppgi personnummer, etter hvert skapte utfordringer. Derfor ble det etablert «noen snarveier».

(Dagbladet): I forbindelse med at Eurovision Song Contest feirer 60-årsjubileum i Vienna i mai, har sangkonkurransen for aller første gang åpnet dørene for Australia som et konkurrerende land, ifølge The Guardian.

- Det er et dristig, men samtidig veldig spennende valg. Dette er vår måte å si «la oss feire sammen», forteller EBU-sjef Jon Ola Sand, i en pressemelding.

Australia har aldri fått muligheten til å konkurrere i Eurovision Song Contest tidligere, ettersom landet ligger utenfor Det europeiske kringkastingsområdet.

- Kroken på døra

I første omgang er det regnet som et engangstilfelle. Dersom Australia vinner, vil landet imidlertid få mulighet til å være med også neste år.

- Dette er en skikkelig stor bursdagsfest, og da kan man invitere spesielle gjester. Det har alltid vært en stor interesse rundt ESC i Australia, og sist hadde vi tre millioner seere derfra, noe som var ny rekord. Vi synes dermed at det er ekstra hyggelig å kunne gjøre dette, forteller Sand til Dagbladet.

- Nå har dere lagt et stort press på den som skal representere Australia i konkurransen?

- Ja, det ligger nok et ekstra press på den konkurrenten som skal bidra. Om de ikke vinner, så er det kroken på døra, men de sender forhåpentligvis noen som kan gjøre det bra, sier han.

Det er ikke en ukjent sak at artister fra Australia har stått på ESC-scenen tidligere. Dette er imidlertid første gang man får mulighet til å stå på scenen og konkurrere som representant for landet.

Totalt vil 40 ulike land delta i årets konkurranse, som går av stabelen 19, 21.- og 23. mai i år.