bilindustrien

Ifølge diplomater AP har snakket med innebærer dette at Iran forplikter å eksportere mye av materialet som trengs for å lage våpen, til Russland.

Ifølge kildene diskuteres det fortsatt om hvor uran som skal ut av Iran. Landet har på nåværende tidspunkt nok til å lage flere bomber, og Washington ønsker betydelige kutt i forhold til dagens nivå imens Teheran ikke vil gå med på størrelsen på Washingtons krav.

«To do-liste»

Et annet tegn på fremgang i atomforhandlingene i desember mellom Iran og den såkalte P5 + 1-gruppa med USA i spissen, ifølge to diplomater AP har snakket med, var at partene skal ha skissert seg en liste med en oversikt over områder for potensiell enighet så vel som ulike tilnærminger til resterende tvister.

Det ble fremhevet som «positivt» at man har kommet så langt at man har fått laget en «to do»-liste for å bli enige. Selv dette har vært vanskelig ved tidligere forhandlinger på grunn av de store avstandene mellom forhandlingspartene.

Iran: – Ingen enighet

Nå viser det seg at dette kanskje ikke stemmer, i alle fall ikke hvis man spør Iran. Landet nekter nemlig for at de har gått med på en avtale med USA som vil redusere Irans kjernefysiske kapasitet, melder iranske medier.

Talskvinne Marzieh Afkham ved det iranske utenriksdepartementet sier at det «ikke er noen enighet om noen kjernefysisk punkt»

- Slike nyheter er spredt ut fra politiske motiver og målet er å ødelegge klimaet for samtalene og gjøre det mer komplisert å komme frem til enighet, ifølge blant andre iranske statlige PressTV.

Betent konflikt

P5 + 1-gruppa består av de fem faste landene i FNs sikkerhetsråd pluss Tyskland. Verdensmaktene og store deler av verden for øvrig frykter at Iran vil bruke sitt atomprogram til å utvikle atomvåpen, men Iran fastholder at programmet kun er til fredelige formål, som energi og forskning.

Landets anrikning av uran står sentralt i konflikten, og har vært et vanskelig punkt rundt atomforhandlingene. Iran har aldri anriket uran til mer enn 20 prosent, mens uran som benyttes i kjernevåpen vanligvis har en anrikningsgrad på mer enn 85 prosent.

Nye utsettelser

I november 2013, ikke lenge etter at Iran og USAs presidenter hadde gjennomført den første telefonsamtalen siden før revolusjonen i 1979,  kom Iran og P5+1-gruppa frem til en historisk avtale der Iran forpliktet seg til å holde anrikningsgraden av uran på maksimalt fem prosent. Det var delte meninger om avtalen. «Historisk bra» mente mange, blant dem Norges utenriksminister Børge Brende. «Historisk dårlig», mente Israels statsminister Benjamin Netanyahu.

Avtalen var midlertidig med en frist på et halvt år på å komme frem til en endelig avtale, men partene greide ikke å innfri denne fristen.

I fjor sommer ble det derfor vedtatt en forlenget frist på fire måneder, men intense forhandlinger utover høsten førte heller ikke frem og partene ble enig om en ny, utsatt frist.

Krympende middelklasse

Iran er under press på grunn av internasjonale sanksjoner, iverksatt av USA, FN og EU, men vanskelige tvister under de årelange forhandlingene har ført til en rekke utsettelser.

Middelklassen i Iran har de siste årene både krympet og hatt vanskelige tider på grunn av spesielt den skyhøye inflasjon. Mange har måttet ta av sparepengene sine for å få det til å gå rundt.

Sanksjonene som er innført mot landet rammer økonomien med stor tyngde. Samtidig har Iran, siden atomforhandlingene startet i 2006, bygget ut antall reaktorer.

– Man ser at sanksjonene rammer Irans økonomi og dermed folket, men atomprogrammet er blitt bygget ut siden sanksjonene ble innført, sa tidligere NUPI-direktør Sverre Lodgaard til Dagbladet i fjor høst.

Inspektørene fra Den internasjonale atomenergikommisjonen (IAEA) har i årevis gått inn og ut av de iranske atomanleggene, uten å finne beviser for noe annet, men har fortsatt ikke fått svar på alle spørsmål de har stilt.

De blytunge atomforhandlingene har pågått siden 2006. Forhandlerne som skal i gang i januar håper nå på en grov avtale innen mars og en endelig avtale innen 30. juni.

Nå frykter Datatilsynet at uskyldige mennesker vil bli overvåket, og mener forslaget er et overgrep mot personvernet, melder NRK Dagsrevyen.

- Dette forslaget er veldig uklart og veldig vagt. Deler at dette forslaget vil nærmest gi politiet en generalfullmakt til å gå inn og se hvem som er i et område. Det er et overgrep mot den enkelte som faktisk er i det området, sier Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet.

Trenger ikke mistanke

Som Dagbladet skrev i forrige uke, er det Justis- og Samferdselsdepartementet som foreslår store utvidelser av politiets mulighet til å blokkere mobil- og radiosignaler og sette opp falske basestasjoner for mobiltelefoner. Lovforslaget gjelder «mobilregulerte soner», geografiske områder der politiet kan ha full kontroll på det de ønsker av radio- og mobiltrafikk som går inn og ut av området.

I dag er hovedregelen at en domstol skal godkjenne overvåking. I forslaget skal politimestere, og operasjonsleder ved behov, kunne avgjøre om overvåking eller blokkering av signaler skal igangsettes. Politiet behøver ikke ha konkrete mistenkte.

De kan ikke avlytte samtalene, men de kan hindre personer i å snakke sammen. Datatilsynet mener det er en trussel mot personvernet at politiet kan overvåke mobiltrafikken for å forebygge kriminalitet, uten å ha en mistanke til en konkret person.

- Jeg er nok særlig skeptisk til at de kan kunne bruke dette redskapet i soner hvor det ikke foreligger mistanke mot enkeltpersoner, og uten at det forelegger en mistanke om at noe alvorlig skal skje, sier Thon.

Solberg forsvarer forslag

Statsminister Erna Solberg forsvarer forslaget som justisministeren har sendt ut på høring.

- Kriminalitet er et stort inngrep mot folk. Terrorhandlinger er et stort inngrep mot folk. Politiet må også ha metoder for å forhindre alvorlig kriminalitet og terrorhandlinger som vi kan tenke oss, sier Solberg til NRK.

Justisministeren har satt kort høringsfrist. 23. januar skal alle partene ha gitt sitt syn på saken.

Fem ble sendt til sykehuset i Hamar. Den siste ble sendt til Ullevål sykehus i Oslo med luftambulanse.

Ingen av de fem som er sendt til sykehuset i Hamar er livstruend skadd. Tre av dem er ifølge sykehuset lettere skadd. De to andre skal det foretas videre undersøkelser av.

Tilstanden til personen som ble sendt til Ullevål er fremdeles ikke kjent.

Det var ifølge Hedmark politidistrikt to personbiler som kjørte i hverandre. Politiet fikk melding om ulykken 18.21.

- Vi jobber fremdeles på stedet, sier operasjonsleder Terese Hoff Bilterud like før klokka 20.00.

Hendelsesforløpet er heller ikke kjent.

Ulykken føyer seg inn i rekken av flere trafikkulykker som har preget trafikken lørdag. Politiet i hele Norge melder om såpeglatte veier og vegvesenet ber folk som ferdes på veiene, om å være forsiktige, skriver NTB.

Denne maktkampen skal ligge bak at Andreas Zivy for ei uke siden ble beordret arrestert av en domstol i Moskva. Han er blant de mistenkte for et bedrageri på 400 millioner dollar mot TogliattiAzot, hvor Ameropa eier 12 prosent.

Slik Dagbladet skriver i dag, kommer den russiske arrestordren bare en måned før han skal vitne i korrupsjonssaken mot fire Yara-topper som begynner i Oslo tingrett mandag.

Lekkasjer

Som Ameropas styreformann og eier var Zivy en nøkkelspiller da datterselskapet Nitrochem i 2007 på vegne av Yara betalte 1,5 millioner dollar til en konto disponert av sønnen til Libyas oljeminister.

Økokrim mener dette var en bestikkelse i forbindelse med Yaras forhandlinger med Libyas statsoljeselskap om gjødselproduksjon.

- Jeg er ekstremt rasende, sa Zivy til Dagbladet i januar i fjor. Han var dypt skuffet over Yara, og sa at han ikke ante hvem som var mottaker av pengene.

Fire måneder senere sendte Zivy ut en knallhard pressemelding. Der satte han maktkampen med oligarken Dimitrij Mazepin og hans selskap Uralchem i sammenheng med presselekkasjer i Yara-saken.

- Svertekampanje

- Ameropa etterforskes fortsatt av statsadvokaten i forbindelse med Yaras sak i Libya. Fordi alle fakta er kjente, har Ameropa motsatt seg videre etterforskning fra statsadvokaten (…) og har også levert inn en påstand om brudd på offentlig sekretesse, fordi informasjon ser ut til å lekke til pressen. Dette vil kunne knyttes til Uralchems svertekampanje mot Ameropa og dets datterselskap Nitrochem i rammen av Uralchems angrepsraid mot Togliatti Azot, het det i meldingen.

Etter at arrestordren mot Zivy i Togliatti Azot-saken kom på julaften, har Ameropa kommet med en ny pressemelding. Der beskyldes Dmitrij Mazepin for indirekte å stå bak arrestordren mot ham selv og flere andre i Togliatti Azot-skandalen.

- Trappet opp presset

I pressemeldingen står det at Mazepin og hans selskap Uralchem har presset hardt på for å få medaksjonærene i Togliatti Azot til å selge, og at han nå har trappet opp presset med tvilsomme metoder.

- Nylig var han i stand til å øke presset, og som et resultat ble det sendt ut arrestordrer mot representanter for de andre aksjonærene, inkludert to sveitsiske styremedlemmer i Ameropa, skriver Andreas Zivys selskap Ameropa.

Politiet offentliggjorde fredag detaljer fra tragedien i Levanger der en far (47) drepte sin sønn (17) og seg selv:

Faren drepte sønnen med øks, sendte en melding til en bekjent rundt klokka tre natt til nyttårsaften, og la igjen et brev der det går fram at han var i en livskrise. Far og sønn ble begge funnet døde nyttårsaften morgen. Sønnen i gangen i bolighuset, far ute ved uthuset på gården der de to bodde sammen.