ST. PETERSBURG (Dagbladet): Påstandene kommer etter et intervju denne uka med Janukovitsj i Moskva, og de likner på den offisielle russiske versjonen av hvordan Janukovitsj ble kastet 21. februar i fjor. Stone er tre ganger Oscar-vinner med sine kritiske filmer om Vietnam-krigen. Han er også kjent for å være kritisk til USAs rolle i Latin-Amerika.
MEN NÃ…R STONE framstiller kuppet mot Janukovitsj som et CIA-plott ledet av ny-nazister, lener han seg pÃ¥ kilder som har sine interesser i den ukrainske konflikten. Janukovitsj selv er juksemakeren fra presidentvalget i 2004, og mannen som ledet Ukraina til nye høyder av statlig tilrettelagt korrupsjon. Avisa The New York Tmes offentligggjorde i helga en artikkel som tar for seg Janukovitsj siste dager ved makta. Den er basert pÃ¥ en rekke intervjuer med mange sentrale kilder, og viser at Janukovitsj’ makt raknet fra sentrum. Han ble forrÃ¥dt av sine egne. Vestlige regjeringer og ambassader var like uforbredt pÃ¥ det som skjedde som resten av verden, viser The New York Times gjennomgang av begivenhetene.
DET ER FREDAG 21. februar 2014. Janukovitsj er grå i ansiktet etter å ha sittet oppe hele natta og forhandlet med med sine politiske motstandere, med EU som bisittere. Den ukrainske presidenten underskriver avtalen som han ennå tror skal redde skinnet hans. Dagen før hadde at innenriksminister Vitalij Zakharshenko offentliggjort at han hadde godkjent bruk av skarpe våpen for å få slutt på opprøret mot Janukovitsj. I løpet av mindre enn to døgn blir 77 mennesker drept, de aller fleste demonstranter, men også flere politifolk. Men til tross for blodbadet klarte ikke politiet å jage demonstrantene. Mange sloss med dødsforrakt.
AVTALEN JANUKOVITSJ skrev under på ville sterkt begrense hans makt, den ville åpne for etterforsking av drapene på demonatranter, og den forutsatte et framskutt presidentvalg. Men det var allerede for sent. Da den kanskje mest sentrale opprørslederen, den ennå regjerende verdensmesteren i tungvektsobsing, Vitalij Klitsjko, presenterte resultatet av forhandlingene med Janukovitsj som en politisk triumf på opprørssenteret, Maidan-plassen, ble han buet ut av ti-tusener av demonstranter. De ropte: «Skam, skam». Og det var trolig her Klitsjko mistet sin sjanse til å bli Ukrainas neste presient.
I MELLOMTIDA hadde det meste begynt å rakne for Janukovitsj, som ikke skjønte hva som skjedde rundt ham. For sjokket fra blodbadet hadde fått en rekke parlamentsmedlemmer fra Janukovitsj parti, Regionenes parti, til å hoppe av, og begynne forhandlinger med opposisjonen. Det var da telefonene fra lederne av sikkerhetstjenestene kom, sier en av opposisjonens parlamentarikere, Sergej Pashinskij, til The New York Times. De var skremt av særlig et av punktene i avtalen mellom Janukovitsj og opposisjonen, nemilig at drapene på demonstranter skulle etterforskes. I løpet av fredagen hadde Innenriksdepartementet sluttet å ta telefonen, og ministeren som dagen før hadde gitt ordre om bruk av skarp ammunsjon var forsvunnet.
ALEKSANDR KHODAKOVSKIJ, som i februar i fjor var leder av elite-enheten Alfa, sier at de skjønte at det sentrale regjeringsapparatet var i ferd med å falle fra hverandre.
- Atmosfæren ble forandret. (…) Vi forsto at alle de lovbruddene vi ville begÃ¥ med Ã¥ rydde plassen (Maidan-plassen), mens den gamle regjeringen tok sine siste Ã¥ndedrag, ville vi fÃ¥ skylda for, sier Khodakovskij. Han er nÃ¥ i Donetsk, der han leder en av opprørsgruppene som slÃ¥ss mot den ukrainske regjeringen.
IMENS HADDE Janukovitsj-motstandere fÃ¥tt kontroll over rundt 1200 hÃ¥ndvÃ¥pen, etter Ã¥ ha erobret og tømt politiets vÃ¥penlagre i Lviv i Vest-Ukraina. Det var snakk om automatvÃ¥pen, i tillegg til de pistolene, noen jaktrifler og molotov-coctailer, som de radikale opprørerne, som de ytterliggÃ¥ende nasjonalistene i Høyre sektor, allerede hadde til rÃ¥dighet pÃ¥ Maidan-plassen. Vestlige diplomater fortalte sikkerhetssjefen til opprørerne pÃ¥ Maidan-plassen at vÃ¥pnene fra Lviv ikke mÃ¥tte komme til hovedstaden Kiev. Men vissheten om vÃ¥pnene fra Lviv bidro til Ã¥ skremme Janukovitsj’ sikkerhetstyrker, viser materialet til The New York Times. Andriy Teresjenko, kommandant for det fryktene opprørspolitiet Berkut, som hadde mistet 16 av sine menn 18. febuar, sier det slik.
- Det var allerede et væpnet opprør, og det ville bli verre. Vi forsto hvorfor våpnene var tatt, for å bringe dem til Kiev, sier Teresjenko. Teresjenko ble sammen med 60 av sine menn eskortert ut av Kiev på den 21. februar, og kjørte i buss til Donetsk, etter ordre fra viseinnenriksminister Viktor Dubovik. Berkut-offiserene fikk hjelp av opposisjonsparlamentarikeren Pashinskij. Pashinskij sier at han hjalp mer enn 5000 politifolk og medlemmer av sikkerhetsstyrkene til å forlate Kiev. Masseevakueringen av sikkerhetsfolk var for å unngå et mye større blodbad. Men Pashinskij sier at han ikke vet hvor ordren om evakueringen kom fra.
ETTER Å HA skrevet under avtalen i morgentimene 21. februar, var det klart at orderen ikke kom fra øverstkommanderende, president Viktor Jankovtsj. Mykhalo Dobkin, som jobbet tett med Janukovitsj i mange år, og som var sammen med ham i presidentadministrasjonen fredag 21. februar, sier at de ble veldig overrasket de de så sikkerhetsfolkene pakke sammen sine skjold, gå inn i sine busser, og kjøre bort.
- Da de fjernet vaktene rundt presidentadministrasjonen måtte han (Janukovitsj) dra, sier Dobkin. Imens var den polske utenriksministeren, Radoslaw Sikorski et overrasket vitne til begivenhetene. Han har nettopp underskrevet avtalen mellom Janukovitsj og opposisjonen som vitne, tidlig på formiddagen 21. februar.
- Det var oppsiktsvekkende. 45 minitter etter at avtalen var underskrevet, etter en kort bønn, gikk vi ut av byggningen (presidentadminisatrasjonen), og opprørspolitiet forlot bygningen da vi forlot den. Ikke bare presidentadministrasjonen, men alle regjeringsbyggningene, sier Sikorski.
REGIMET TIL Viktor Janukovitsj gikk altså i oppløsning av seg selv. Det imploderte i mangel av tro på seg selv. Og verden var vitne til en klassisk revolusjonær situasjon. Det gamle regimets timer er talte når ordensmakta ikke lenger ser seg tjent med å forsvare det. Viktor Janukovitsj var fra nå av flyktning, uten at han ennå skjønte det.