bilindustrien

(Dagbladet): Onsdag formiddag tok to menn seg inn i redaksjonslokalene til det franske satiremagasinet Charlie Hebdo i sentrum av Paris.

De henrettet flere av magasinets anerkjente tegnere. Magasinets sjefredaktør, Stéphane Charbonnier, som også er kjent under tilnavnet Charb, er også av de drepte.

Han ble sjefredaktør i 2009, og tok over sjefstolen etter Philippe Val. Val var sjefredaktør for magasinet i 17 år, fra 1992 til 2009. Det var han som var sjefredaktør da magasinet valgte å publisere de danske karikaturtegningene av profeten Mohammed.

- Jeg har mistet alle vennene mine, sa han i et intervju med France Inter i går, ifølge lepoint.fr.

Fra 2009 til 2014 ledet han France Inter.

- De var virkelig levende mennesker som var opptatt av å få andre til å le. De ble drept, det er et grusomt angrep. Men vi må ikke la stillheten ta over, vi må gå sammen mot dette forferdelige som har skjedd, fortsetter han.

En rekke aviser verden over markerer angrepet på ulike måter på sine forsider i dag. Philippe Val foreslo i går at avisene i dag skulle ta navnet Charlie Hebdo.

- Det hadde vært fint om alle aviser kalte seg for Charlie Hebdo i morgen. Hvis hele Frankrike kalte seg Charlie Hebdo, ville det vist at vi ikke er enige med terroristene, og at vi aldri vil la latteren dø ut. Det er demokratiet som står på spill: Dette er en krigshandling, sier han.

SOM sønn av en innvandrer mÃ¥tte kong Olav for hundre Ã¥r siden lære seg Ã¥ gÃ¥ pÃ¥ ski for Ã¥ bli norsk nok. Det gjorde han med sÃ¥ stor glede og troskap at det norske skitempelet Holmenkollen i 1984 ble smykket med den vakre statuen “Skiglede” av kongen pÃ¥ tur.

Der lot billedhuggeren Anna Sofie Døhlen ham selvsagt gå diagonalt. Annerledes gikk fortsatt ikke nordmenn på ski.

Men nå er det visst tid for noe annet.

EN 27 år gammel skiløper fra Kazakhstan kan  komme til å forandre hvordan vi alle bruker skiene i løypa. I går vant Alexey Poltoranin klassisk 10 km i Tour de Ski med skøytestøvler og skøyteski. Det er det første distanserennet i verdenscupen som er vunnet på blanke ski, men såvisst ikke det siste. Den historiske norske diagonalstilen erstattes mer og mer av staking.

Akkurat som amerikaneren Bill Koch revolusjonerte sporten ved å skøyte seg gjennom 3-mila under VM i Holmenkollen i 1982, blir Poltaranin sin seier stående som et vendepunkt:

•• Snart blir staking på distanserenn i verdenscupen like vanlig som i turrenn -og på sprint.

Sist sesong ble alle de store internasjonale langløpene vunnet nettopp på blanke ski. Skøyteski og skøytestøvler gir bedre fart og mer kontroll i utforkjøringene. På denne Tour de Ski-etappen tok Poltoranin avgjørende sekunder i det lette terrenget inn mot mål, og mer enn hentet inn det han tapte på å stake oppover. Heretter er det bare oppfinnsomme arrangører som kan hindre at det samme skjer i den vanlige verdenscupen.

Og da må de bruke både fantasi og terreng for å stoppe stakernes massive framgang.

DET hjelper visst ikke at langrennsporten hele tida har forsøkt å ta vare på den klassiske diagonalstilen. Da skøytingen kom som et alternativ midt på 1980-tallet , var det ikke den nye stilen i seg selv som skulle stoppes. Tanken var at nyvinningen måtte reguleres på et vis slik at det fortsatt ble en sammenheng mellom det å hygge seg på skitur og det å konkurrere på ski.

Dette var bakgrunnen for alle de rare påfunnene midt i omveltningen. Under ski-NM 1985 i Tromsø ble det for eksempel satt opp forbudsskilt mot skøyting i visse soner underveis for å tvinge løperne til å ha smøring under skiene og gå mest mulig diagonalt.

Det viste seg å være vrient. Skøyting ble raskt en egen stilart; igjen med tanke om å beskytte den tradisjonelle nordiske måten å bevege seg på ski. Det var et bra trekk. De siste årene har fristil og klassisk fungert greit side om side som konkurranseformer samtidig som mosjonister i skiområdene i Mellom-Europa lett veksler mellom stilartene. Folk som er vant til å hygge seg på ski, opplever at det ofte er enklest og roligst å gli omkring diagonalt.

Men hva gjøre ungene når alle heltene deres snart bare staker på ski? Blir det ikke da raskt mer naturlig å veksle mellom staking og skøyting på ski i all slags terreng uten all den kjedelige smurningen?

FOR NÅ er den klassiske konkurranseformen truet av løpernes stadig mer imponerende overkroppfysikk. Egentlig har endringen kommet svært seint. Lenge har løypene vært så faste at staking har vært et naturlig alternativ på kortere løp. Så langt tilbake som i 2007 var daværende FIS-sjef Jürg Capol i Drammen for å sjekke at den populære sprintløypa der ble lagt så vanskelig at det ikke skulle være mulig å stake rundt:

- Det er best om løperne må bruke ulike teknikker, sa Capol. Det har vært et mål for den internasjonale skiledelsen siden.

I mellomtida har løper etter løper brutt grensene nettopp for det som blir ansett som mulig i staking. Du trenger bare å stavre deg opp de siste kilometerne i turløpet Marcialonga langs den stupbratte vannledningen opp gjennom gamlebyen i Cavalese for å skjønne at det egentlig ikke finnes noen grenser hvis du har overkropp som brødrene Anders og Jørgen Aukland.

DET har Alexey Poltoranin og de andre stjernene i verdenscupen. Der både Petter Northug, Martin Johnsrud Sundby og Dario Cologna valgte å gå med feste i går for å spare krefter til resten av Tour de Ski, ville de ha valgt annerledes i et enkelt renn. Da vil samtidig problemet med å skille mellom lovlig staking og ulovlige skøytetak bli så stort, at den klassiske konkurranseformen egentlig avvikler seg selv.

Det forteller hva som nå er i ferd med å forandre langrennssporten.

Klassekampen sitter på informasjon som tyder på at Northug blir nødt til å sone fengselsstraffen om kort tid. Dermed ser det ut til at verdensmesterskapet ryker for den norske skistjernen, skriver avisa.

Northug krasjet 4. mai i fjor bilen sin i Trondheim. Han rømte fra stedet og etterlot en kamerat med lettere skader.

I avhør avga Northug falsk forklaring ved å anklage passasjeren for å ha kjørt bilen. 9. oktober ble Northug dømt til 50 dagers ubetinget fengsel, med fradrag på to dager for sonet varetekt.

Han ble også fratatt førerkortet på livstid, noe som i praksis betyr fem år, og fikk en bot på 185.000 kroner.

Normalt skal det gå to måneder fra Kriminalomsorgen har mottatt en rettskraftig dom til domfelte skal begynne soningen.

Ifølge Klassekampens opplysninger fikk Kriminalomsorgen i Trondheim, som har ansvaret for gjennomføring av soning med fotlenke, Northug-saken på sitt bord i november i fjor. Det betyr at soningen er nært forestående, med mindre skiløperen får særbehandling, skriver avisen.

Men verken Sør-Trøndelag friomsorgskontor eller Kriminalomsorgen region nord har per i dag mottatt noen søknad om utsettelse av soningen.

Flere kilder i Kriminalomsorgen har overfor avisen uttrykt bekymring for at saken skal skape et inntrykk av at en idrettskjendis får særbehandling. Friomsorgsleder Tore Råen slår fast at Northug ikke vil få noen form for særbehandling.

– Vi behandler alle saker med et likt utgangspunkt. Her er det ikke snakk om at noen kan fÃ¥ særbehandling, sier han.

(NTB)

(Dagbladet): Mens mange store presseorganisasjoner hyller satiremagasinet Charlie Hebdo og kaller dem et symbol på ytringsfrihet i Frankrike, har flere medier valgt å sensurere tegningene til magasinet.

Tolv personer ble drept ble drept da terrorister stormet lokalene til Charlie Hebdo i Paris ved 11.30-tida onsdag. Redaksjonen skal da ha vært samlet i et møte for å planlegge et spesialnummer som skulle vies islam, ifølge franske medier.

Flere nyhetsorganisasjoner får kritikk for å sensurere vitsetegningene. New York Daily News publiserte et bilde av sjefredaktøren i Charlie Hebdo, Stephane (Charb) Charbonnier, fra 2011, hvor han holder en utgave av magasinet.

New York Daily News har valgt å sladde tegningen på forsida av magasinet. Forsida viser en vitsetegning av profeten Muhammed med en snakkeboble hvor det står «100 piskeslag om du ikke ler deg i hjel».

Bildet de bruker er tatt av fotobyrået Getty, og i originalbildet til Getty er ikke magasinforsida sladdet, skriver Politico.

«Støtende for muslimer»

Den britiske avisa The Telegraph skal ha publisert et bilde av en kvinne som leser en utgave av Charlie Hebdo, men også her er forsiden sladdet. Bildet har angivelig blitt fjernet i sin helhet i etterkant, skriver Politico.

The Telegraph har også publisert et bilde av Charbonnier som holder en utgave av magasinet, men har klippet bildet til slik at kun tittelen på magasinet vises. Noe de får mye kritikk for på Twitter.

CNN viser heller ikke «detaljerte bilder av karikaturer» som kan anses som støtende for muslimer. I en intern e-post som Politico har fått tilgang til går det fram at de ansatte skal unngå nærbilder av karikaturtegninger, som for eksempel demonstrantene i Paris holder opp for å vise sin avsky mot terrorangrepet.

De ansatte blir imidlertid oppfordret til å beskrive karikaturene i detalj.

Fjernet bilder

Tre bilder av Charbonnier skal ha blitt publisert av nyhetsbyrået Associated Press (AP) etter terrorgangrepet, og ingen av bildene viser selve forsiden, skriver Buzzfeed.

APs talsperson Paul Colford bekrefter at dette stemmer.

- Du har rett: Ingen av bildene som AP distribuerer viser karikaturtegninger av profeten Muhammed. Det har vært vår retningslinje i mange år at vi avstår fra å vise bilder som er ment for å provosere, sier Colford til Buzzfeed.

De har også fjernet bilder i fotoarkivet tatt av personer som ikke er ansatt i byrået, og som viser tegningene, ifølge Buzzfeed.

Nyhetsbyrået AFP går stikk motsatt vei. Nyhetsredaktør Dave Clark i AFP har på Twitter publisert et bilde av Charbonnier som holder en usensurert utgave av magsinet med denne følgeteksten: «Hvis din avis bruker et AFP-bilde av Charlie Hebdo og dette er sladdet, så har de valgt å gjøre det selv».

Huffington Post og Daily Beast har laget bildekaruseller av forsidene til Charlie Hebdo. Også Dagbladet har valgt å vise faksimiler av vitsetegningene.

Sjefredaktør John Arne Markussen forklarer at Dagbladet har valgt å kjøre faksimiler av karikaturene for å vise sakens kjerne, og ikke for tegningenes egen del.

- Det er viktig å informere offentligheten, sier Markussen.

(Dagbladet): Det er bare noen måneder siden det franske satiremagasinet Charlie Hebdos mottok prisen Guldhunden, en pris som er innstiftet av den svenske kunstneren og Muhammed-tegneren Lars Vilks.

Han møtte selv redaktør Gérard Biard i København i høst, og forteller at de blant annet utvekslet erfaringer om sikkerhetsopplegg og trusler. 

— Biard fortalte at politiet daglig var innom redaksjonen og å se utenfor på gaten. Han sa det på en spøkefull måte, lo det nesten bort. Det virket ikke som om han trodde at det var en reell fare for at noe kunne skje.

- Det hadde jo vært stille så lenge, og da blir det gjerne slik, at man tror at alt er glemt og at ingenting vil skje. Men ekstremistene glemmer ikke, sier Vilks til Dagbladet.

Drapstruet

Etter dagens angrep på Charlie Hebdos har alarmen gått også i Höganes nord for Helsingborg, der Vilks bor. Han har levd med trusler og strengt sikkerhetsregime siden han i 2007 leverte en tegning av Muhammed som hund i en rundkjøring som bidrag til en utstilling på Tälleruds hembygdsgård.

Tegningen ble refusert, men trykket i Ørebros lokalavis Nerikes Allehanda. Den første drapstrusselen kom samme dag.

Det skulle bli starten på flere år med trusler, overfall og drapsforesøk.

- Jeg har jo levd med dette rutinemessig i flere år, men når slike ting skjer, forsterkes selvsagt sikkerhetsopplegget rundt meg også. Jeg har lært meg å leve med det, har overvåkningskameraer overalt og folk som passer på, og undervurderer kanskje faren selv.

- Men innerst inne vet jeg jo at dersom noen virkelig ønsker meg til livs, så klarer de det. De handler bare om hvor profesjonelle og ressurssterke de er. Det er klart de kan sprenge meg i lufta om de vil.

Selv angrer han ingenting. Vilks mener fortsatt at det er verdt å risikere noe for ytringsfriheten, og at det for hans del har det vært verdt risikoen. Så langt.

- De lot seg ikke true

Da Dagbladet snakker med ham i telefonen, er han på vei til Stockholm for å delta i en nyhetssending på svensk tv:

- Attentatet mot Charlie Hebdos setter diskusjonen rundt ytringsfrihet på spissen og viser hvilken tid vi lever i. Denne gangen var det mediene i seg selv som var målet. Det er et tankekors at de fleste medier har valgt ikke å publisere det de kaller «støtende» tegninger. Med det anerkjenner de også at tegningene er krenkende, og med det terroristenes krav.

Vilks mener kunst av natur blasfemisk og kritisk, og at ytringsfrihet er helt sentral for enhver grenseoverskridende kunstner og samfuinnskritiker.

-Hadde alle aviser publisert de danske Muhammed-tegningene den første gangen, hadde ikke drapene i Frankrike skjedd. Charlie Hebdo var av de ytterst få som ikke lot seg true til taushet eller bortforklarte sin unnlatelsessynd med politisk korrekthet.

- Og nå, nå er også de slått ut.

HÃ¥per mediene samler seg

Vilks innrømmer at han frykter fortsettelsen:

- Dette er en svært dramatisk dag. Jeg frykter at det heretter ikke blir noen som våger å utfordre ekstremistene, at det fra nå heller ikke vil finnes noen unntak.

- Men jeg håper at mediene nå samler seg og publiserer kollektivt. Det er den eneste riktige responsen. Det er den eneste måten å redde ytringsfriheten på.