bilindustrien

- Jeg mener det bare er å kaste bensin på et bål som terroristene har fyrt opp. Det må være deres våte drøm å se hvordan vi med dette fyrer opp en ny konflikt mellom muslimer og vestlige medier. Hvilken rett har vi til å krenke alle verdens muslimer på denne måten? sa han til Dagbladet torsdag.

Det er det mange som er uenige med ham i.

- Sentrale fakta

Kulturredaktør i Dagbladet, Geir Ramnefjell, er blant dem.

- Det er naturlig å stille spørsmålet: Når tolv personer er drept i et angrep på en nyhetsorganisasjon i Paris, mener virkelig Erik Poppe at norsk presse ikke skal vise fram helt sentrale fakta i saken? spør han.

I gårsdagens avis valgte Dagbladet å trykke faksimiler av forsidene til Charlie Hebdo, både i avisa og på forsida. Dagbladet omtaler også temaet i dagens lederartikkel.

- Alle trenger ikke å publisere satiretegninger på samme måte som Charlie Hebdo, men for dette magasinet er det helt avgjørende at de har muligheten. Hele poenget med en satirisk publikasjon er at de skal være utfordrende og grenseoverskridende. Charlie Hebdo står for en satirisk tradisjon som er viktig i Frankrike, og som er et viktig element for øvrig i internasjonal presse. Satiren er et symbol på de vide rammene for ytringsfrihet som samfunnet er avhengig av, sier han, og legger til:

- Når ekstremister angriper og dreper de fremste fanebærerne for dette prinsippet er svært alvorlig, og en viktig nyhetshendelse å vise fram, forklare – også ved hjelp av faksimiler av satiretegningene.

- Fortjener ros

Sjefredaktør i VG, Torry Pedersen, syns at Erik Poppes synspunkter er interessante.

- Jeg er ikke enig med ham, men han fortjener ros for å utvide spennvidden i ressonnementene. Det er ikke VGs policy å utøve forakt for noen religion, enten det er jødedom, kristendom eller islam. Men vi må stå fast ved at det er legitimt med religionskritikk. Hverken VG eller Dagbladet ville ha laget disse tegningene selv, men når det står så sentralt i en viktig nyhetshendelse, så er det viktig å vise dette på en avdempet og kontekstuell måte, sier han.

I gårsdagens avis trykket VG flere av førstesidene til Charlie Hebdo i avisa.

- Vi har vist et bredt spekter av førstesider. Noen handler om Mohammed, andre om Jesus, og en handlet om Michael Jackson. Vår tilnærming til dette er å behandle magasinets tegninger på en journalistisk måte, og å vise tegningene som en dokumentasjon for den påståtte bakgrunnen, sier han.

- Informasjonsverdi

Leder i den liberale tankesmia Civita, Kristin Clemet, er heller ikke enig med Erik Poppe.

- Det må foretas en vurdering i hver enkelt redaksjon på om man skal trykke dette eller ikke. Men relevansen for å trykke karikaturer var ganske høy i 2006, og de er også høye nå. Det har en informasjonsverdi for publikum å se hva dette dreier seg om, sier hun.

- Poppe mener det bare er å kaste bensin på et bål som terroristene har fyrt opp?

- Det er ikke slike vurderinger som skal styre ytringsfriheten. Det kan ikke være voldsutøvere eller trusler om vold som skal sette grenser for hva man skal ytre. Det vil nærmest være en oppmuntring til å true med vold, og slik kan det ikke være, sier hun.

- Viser liten forståelse

Til Dagbladet forteller Erik Poppe i dag at han er enig i at man bør bli kjent med det som kan være deler av bakgrunnen for angrepet i Paris.

- At tegningene er tilgjengelige på nettet allerede er kjent for alle. At derimot avisene og de store nettstedene bruker disse tegningene som et tilsvar på terroristenes handlinger, som for å si at – se, det nytter ikke, er både forståelig i øyeblikket, men etter mitt syn en feil reaksjon på å vise vår styrke og vår avsky, sier han.

Han mener det er den avskyen som er farlig.

- Vår avsky treffer alle de muslimer som bærer den samme avskyen overfor disse kriminelle og denne barbariske volden. Det er ikke dem, de uskyldige en-og-en halv milliard muslimer i verden vi skal straffe, men de kriminelle og de militante fundamentalistene. Vi viser liten forsåelse for symbolet i å publisere disse tegningene overfor muslimer generelt. Det er og blir ubegripelig krenkende for dem, og i vår sekulære del av verden har vi lite å sammenligne med for å forstå nettopp dybden i denne fornærmelsen av dem og deres tro, sier han.

I en trykkeribygning inne på området i landsbyen med bare 300 innbyggere, har to menn som er mistenkt for å stå bak terrorangrepet mot magasinet Charlie Hebdo forskanset seg med et vitne.

Hele landsbyen er sperret av. Innbyggerne forteller til franske medier via telefon at de også er sperret inne og må holde seg i hjemmene eller på arbeidsplassene sine.

Dagbladets team befinner seg rundt 800 meter fra industriområdet, hvor rundt 40 arbeidere nylig tilsynelatende er blitt evakuert.

Inne fra industriområdet hørtes det først en del hoing og skriking. Deretter kom det ut rundt 40 menn i arbeidstøy. Flere av dem strakk hendene i været som om de var glade for å være ute, og som en kan se på bildet over er det veldig mange av dem som tar opp mobiltelefonene sine og ringer.

Arbeiderne er for langt borte til at de kan snakke med media, men det kan være nærliggende å tenke at de ringer sine nærmeste for å oppdatere dem på situasjonen.

Arbeiderne er nå fraktet vekk fra området.

Etter dette har politiet dannet en ny ring rundt industriområdet, med team på to væpnede politimenn per 50 meter rundt hele området.

En lokal politimann forklarer at de har sikret hele fabrikkområdet, men at de ikke er noen tegn til at det er satt i gang noen form for aksjon mot bygget der de terrormistenkte oppholder seg.

Samtidig som gisselaksjonen trekker ut i tid i den lille landsbyen, meldes det om en ny gisselsituasjon i Paris. En væpnet mann, angivelig den samme som tok livet av en politikvinne i går, har tatt et gissel i en jødisk matbutikk i den franske hovedstaden.

Følg utviklingen i vårt livestudio.