bilindustrien

(Dagbladet): Det svenske VM-håpet Charlotte Kalla var helt på gråten etter 15 kilometer med skibytte i Skandinavisk cup i helga. Hun var hele 40 sekunder bak vinnende Astrid Uhrenholdt Jacobsen.

- Med dette har jeg ingenting i VM å gjøre, sa Kalla.

Svenske SVT har snakket med hennes trener Magnus Ingesson, som nå vurderer å skjerme den svenske skistjerna fra mediene.

- Eventuelt kommer vi til å endre litt innhold og detaljer (i opplegget), det kan gjelde alt fra sponsoraktiviteter til media. Jeg tror at man må stenge døren. Det tærer for mye på henne, sier Ingesson til SVT.

DÃ¥rlige ski

Kalla bedyret selv at hun var misfornøyd med skiene etter skuffelsen på søndag. Det sier også Ingesson er en faktor til resultatet.

- Skuffelsen er jo at hun gjerne vil ha svar på hvordan formen er. Det er vanskelig når man ikke kan konkurrere på samme vilkår, og det er klart, hun har jo en hard treningsbelastning, men det er også mye trøkk utenfra. Hun skal bære ganske mye på sine skuldre, og iblant blir det kanskje for mye, sier Ingesson.

Svenskenes landslagssjef Rikard Grip var heller ikke imponert over Kallas prestasjon i helga. Han mener likevel at det ikke er noen grunn til bekymring.

- Nei, det er det ikke, men det gjelder å gå gjennom hva det er og få en anayse på plass. Så kan vi skape en god strategi om det er en materialfeil som har skapt denne nedturen, sa Grip til Expressen.

- Ikke til å forstå seg på

Dagbladet snakket i går også med svenske Expressens langrennsekspert Tomas Petterson, som mener at svenskene har grunn til å være urolige. Heller ikke på herresiden har de hatt full klaff så langt i årets sesong.

- Det er ikke til å forstå seg på. Det er fulgt det samme opplegget som foran OL i Sotsji. Klokka tikker fort nå for noen av de store medaljehåpene våre, sier den kjente langrennseksperten til Dagbladet.

Om en drøy måned, 18. februar, for å være nøyaktig, starter VM i Falun.

(Dagbladet): Minst èn person er død og over 80 er fraktet til sykehus etter røykutvikling på t-banen i Washington i USA. Det melder flere amerikanske medier, blant annet Washington Post.

Det er foreløpig ukjent hva som er Ã¥rsaken til røykutviklingen. Politiet har evakuert t-banestasjonen L’Enfant Plaza i den amerikanske byen. Tilstanden til flere personer skal være alvorlig.

- Skremmende

Jonathan Rogers som var inne i en av t-banevognene sier følgende:

- Du kunne se røyken komme inn gjennom dørene. Det var skremmende, sier Rogers til Washington Post.

Situasjonen har ført til store forsinkelser i trafikken. Og vitner forteller om flere passasjerer som slet voldsomt da store mengder røyk fant veien inn i vognene.

- Folk begynte å be, sier Rogers.

Innesperret

Vitner hevder de var inne i t-banevogna i rundt 40 minutter før brannvesenet kom og startet evakueringen. Over høytaleranlegget ble de oppfordret til Ã¥ forholde seg rolig – samtidig som føreren forsøkte Ã¥ rygge.

Politiet er nå på plass for å undersøke hva som er bakgrunnen for hendelsen.

Det var pÃ¥ T-banestasjon L’Enfant Plaza midt i byen at røykutviklingen skjedde. Bilder pÃ¥ sosiale medier viser passasjerer i røykfylte tog som dekker for munnene og øynene sine. Kilden til røyken er sÃ¥ langt ikke kjent, sier WMATA pÃ¥ sin nettside, ifølge NTB.

Den nasjonale transportsikkerhetskommisjonen har iverksatt etterforskning, L’Enfant Plaza ligger i nærheten av flere offentlige bygninger, kontorbygninger og restauranter.

Dagbladet følger saken.

(Dagbladet): Statsledere fra verden over samlet seg i Paris pÃ¥ søndag, for Ã¥ vise at de stiller seg bak ytringsfriheten etter forrige ukes tre terrorangrep som rammet Frankrike. Men ikke alle lar seg imponere av bildene med statsledere som marsjerer hÃ¥nd i hÃ¥nd langs Paris’ gater.

- Ytringsfrihetsituasjonen er svært kritisk i en rekke land og dobbeltmoral fortjener alltid eksponering, sier Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås til Dagbladet.

Fritt Ord er en stiftelse som jobber for å styrke og støtte opp under ytringsfriheten i Norge. 

Flere av de nærmere 60 utenlandske lederne som møtte opp har blitt kritisert av organisasjonen Reportere uten grenser, en journalistorganisasjon som jobber for pressefrihet, for å legge sterke begrensinger for ytringsfriheten.

- Kontrollerer mediene

Tyrkias statsminister Ahmet Davutoglu var en av statslederne som var til stede under støttemarsjen som trakk flere millioner mennesker ut i gatene i Paris søndag. Tyrkia fengsler flere journalister enn noe annet land i verden, og ligger på 154. plass av totalt 180 land på Reportere uten grensers indeks over pressefrihet.

- Tyrkia minner mer og mer om et diktatur etter hvert på enkelte områder, sier Carl Morten Iversen, Generalsekretær i Norsk P.E.N., et organ som også kjemper for ytringsfriheten både nasjonalt og internasjonalt.

Iversen peker på stor grad av eierkonstentrasjon, at mediene kontrolleres av mydighetene, lite opposjonelle medier og pfølgende stor selvsensur som noen av utfordringene i tyrkisk presse.

- Folk vil beholde jobbene sine og siden myndighetene finner på alternative straffereaksjoner for journalitser som økonomiske saksjoner, hindre de i å få oppdrag og lignende pålegger journalistene seg selvsensur for å komme på trykk og for å beholde jobben, sier Iversen.

- Full mediekontroll er ikke demokrati, legger han til.

Fengsler journalister

Et annet land som har blitt mye kritisert for behandlingen av journalister er Egypt. Søndag stilte den egyptiske utenriksministeren Sameh Shoukry opp for Ã¥ vise sin støtte til Frankrike.Â

For tiden er det de tre Al Jazeera-journalistene som har sittet fengslet i landet i mer enn ett år som har fått mest oppmerksomhet, men dette er ikke de eneste tilfellene av journalistfengsling i landet. Egypt ligger på 159. plass på Reportere uten grensers pressefrihet-indeks.

Nåværende president Abdel Fattah al-Sisi kuppet makten fra den folkevalgte presidenten Mohammed Morsi og Det muslimske brorskap sommeren 2013. 

- Ikke et valg

Carl Morten Iversen i Norsk P.E.N. mener likevel at statslederne ikke hadde noe annet valg enn å dukke opp.

- Hvis du for eksempel ser på Cameron, så ville han ikke sagt at han har gjort en feil tidligere og derfor ikke kan komme denne dagen, sier Iversen.

Han sikter til hendelsen da britiske myndigheter under ledelse av statsminister David Cameron tvang den britiske avisen The Guardian til å slette Snowden-dokumenter og truet avisen med søksmål dersom de ikke gjorde det. 

- Nå var jo også dette også en slags solidaritetsmarsj for terrorofrene, legger han til.

Sender et budskap

Det vakte stor oppsikt at ledere som Israels statsminister Benjamin Nentanyahu og palestinernes Mahmood Abbas bare gikk noen meter unna hverandre i marsjen. Etterpå sa NATO-sjef Jens Stoltenberg at det er sjelden du ser politiske ledere fra hele Europa, fra Midtøsten, fra Nord-Afrika gå arm i arm i et demonstrasjonstog. Selv om mye skiller, er det viktig at det er en slik sterk, felles markering.

- Det er en sterk appell om at vi ikke må lage mer mistenksomhet, mer avstand, mer fordommer, men tvert imot bruke dette grufulle til å mobilisere for noe godt og for mer forståelse, sa han. 

Håper på økt fokus

Selv om både direktøren i Norsk P.E.N. og generalsekretæren i Fritt Ord ikke tror statsledernes deltakelse betyr at de har noen umiddelbare planer om å endre retning, kan det komme noe positivt ut av deres opptreden.

- Jeg håper at det som har skjedd i paris og manifestasjonen i går kan bidra til mer kritisk oppmerksomhet mot samfunn og land helt uten ytringsfrihet, sier Knut Olav Åmås.

Ifølge Åmås er det mellom to til tre millioner mennesker i verden som lever i land helt eller nesten uten ytringsfrihet. Han mener det viktigste er at mediene opptrer med klokskap og fortsetter å publisere det de er nødvendig å publisere. 

- Kanskje marsjen i Paris kan bidra til dette, spør Iversen seg selv, og svarer samtidig:
- Nei det tror jeg ikke.

Han mener uansett at det viktigste er at mediene fortsetter å publisere det de mener er nødvendig å publisere.

ZÜRICH (Dagbladet): Cristiano Ronaldo (29) uttalte seg for første gang om Martin Ødegaard (16) i går kveld.

Les saken her

Anledningen var Gullballen i Zürich, og Dagbladets spørsmål om hvilket inntrykk han har av 16-åringen.

- Jeg ser mye potensial i den spilleren. En god venstrefot, sa Real Madrid-spilleren, som seinere p̴ kvelden ble k̴ret til verdens beste fotballspiller Рigjen.

Ødegaard trente med Real Madrid i forrige uke. Svaret Ronaldo ga på Dagbladets spørsmål, ble umiddelbart fanget opp av engelske, tyske og spanske toppaviser.

- Et interessant svar, skriver Bild.

- Se Cristiano Ronaldo hylle Real Madrid-mÃ¥let Martin Ødegaard pÃ¥ Ballon d’Or, skriver The Mirror.

Og dermed er Ødegaard – om mulig – heitere enn noen gang.

Ordene

Her er ordene som falt da Ødegaard ble et tema i Das Kongresshaus i Zürich.

Dagbladet: – Martin Ødegaard trente med Real Madrid i forrige uke. Hvilket inntrykk fikk du, og ønsker du at han skal komme til Real Madrid?

Ronaldo: - Hvilken spiller?

Dagbladet: - Martin Ødegaard, den norske unggutten.

Ronaldo: - Ja, jeg kjenner til ham. Men jeg hørte ikke hva du sa.

SÃ¥ fortsatte superstjerna:

- En god spiller. Han vokser fremdeles. Han er 16 år, ikke sant?

- Han har en god framtid foran seg. Men vi må gi ham tid til å lære, sånn at han kan ta den riktige avgjørelsen. Jeg ser mye potensial i den spilleren. Han har en god venstrefot.

Sceneprat

Ronaldo uttalte seg om Ødegaard under en sceneprat med pressen rundt tre timer før prisutdelingen. Han var tydelig komfortabel med å gi sin vurdering av unggutten.

Deretter danket han ut Lionel Messi og Manuel Neuer, og ble kåret til verdens beste fotballspiller for andre året på rad.

Og:

Er du verdens beste fotballspiller, er du ogsÃ¥ ledende pÃ¥ alt du sier og gjør. Derfor kan rosen av Ødegaard vanskelig tolkes som annet enn at verdien – og interessen  – vil skyte ytterligere i været.

Leder racet

- En god venstrefot, konkluderte Ronaldo, verdens beste fotballspiller.Â

Med andre ord: Martin Ødegaard har en god venstrefot.

Real Madrid leder racet om Ødegaard sammen med Bayern München. Det internasjonale overgangsvinduet stenger 31. januar.

Innen den tid vil det komme en avklaring om 16-Ã¥ringens framtid.

(Dagbladet): Etter at ekstremværet «Nina» slo inn over Sør-Norge lørdag og skapte kaos, ble det tidligere i dag varslet om et nytt uvær. Meteorologisk institutt har utstedt et obs-varsel, som gjelder fra mandag kveld til onsdag.

Været har ført til flyforsinkelser og innstillinger på enkelte flyavganger. To Norwegian-fly, flight DY 620 og DY 616, ble i ettermiddag truffet av lyn.

- Det ene flyet skulle fra Stavanger til Bergen. Da det kom opp i lufta, ble det truffet av lyn og måtte returnere til Stavanger. Flyet ble sjekket og alt var ok. Det tok av fra flyplassen og landet 19.12 i kveld, opplyser kommunikasjonsrådgiver Daniel Kirchhoff i Norwegian til Dagbladet.

- Et fly som skulle fra Oslo til Bergen ble også truffet av lynet, sier Kirchoff.

Ingen sikkerhetstrussel

Det måtte derfor lande ved Torp lufthavn i Sandefjord, for en rutinemessig sjekk.

- Da alt var sjekket og ok, tok det av og landet i Bergen i kveld, sier Kirchhoff.

Flyet skulle i utgangspunktet ha landet i Bergen klokka 17.15, men landet først klokka 20.43 mandag kveld.

Kirchoff understreker at fly innimellom blir truffet av lyn, men at dette ikke utgjør en fare for sikkerheten.

- Det kan være ubehagelig for passasjerene, men det utgjør ingen sikkerhetsmessig fare. Flyene lander for sikkerhets skyld, for å sjekke at alt det tekniske er i orden, sier Kirchhoff.

- Sterk vind

Uvær har også ført til innstillinger og forsinkelser for flyselskapet Widerøe.

- Per nå kan vi ikke lande i Mosjøen og Brønnøysund. Det har vært sånn i noen timer nå, sier trafikkleder Nils Blom i Widerøe til Dagbladet mandag kveld.

I morgen tidlig er Widerøes flight 724 fra Brønnøysund til Bodø kansellert, og det samme gjelder for Widerøes flight 730 fra Mosjøen til Bodø.

Uværet har også skapt problemer ved Flesland lufthavn i Bergen mandag kveld.

- Det har vært ganske sterk vind i Bergen, og det har også vært dårlig vær på andre flyplasser. Noen fly har ikke kunnet lande i Bergen, og har i stedet blitt dirigert til andre flyplasser. Det er også andre fly som har gått fra Bergen, men som har kommet tilbake igjen, sier kommunikasjonsansvarlig Cahtrine Framholt ved Flesland lufhavn til Dagbladet ved 22.30-tida mandag kveld.

Hun opplyser at det nå ser ut til å gå greit, og at de håper å være i rute igjen i morgen tidlig.

Lavtrykk gir sterk vind

Meteorologisk institutt har sendt ut OBS-varsel for storm, snøskredfare og store nedbørsmengder flere steder i landet fra mandag til onsdag.

- Et lavtrykk som ligger utenfor Nord-Vestlandet gir mye vind helt fra Rogaland og opp til Nordland, sier vakthavende meteorolog Eldbjørg Moxnes ved Meteorologisk institutt til Dagbladet mandag kveld.

I Sogn og Fjordane vil det komme sørvestlig liten storm på kysten og utsatte steder, og sterk storm ved Stad. I tillegg varsles stor snøskredfare.

I Møre og Romsdal vil vinden periodevis komme opp i full storm på kysten, og i Trøndelag vil det øke til sørøstlig liten storm utsatte steder. I Nordland ventes det kraftige vindkast og vanskelige kjøreforhold.

- Det er full storm ved Sklinna fyr i Nord-Trøndelag. I Nordland er det liten storm flere steder. Ved Ona fyr i Møre og Romsdal er det full storm, sier Moxnes.

Vinden er forventet å løye i løpet av morgendagen.

- Men perioder kan det fortsatt komme opp i liten storm på det ytterste punktene på kysten, sier Moxnes.

Vanskelige kjøreforhold

Ekstremværet Nina forårsaket omfattende strømbrudd og store skader rundt om i landet. Samtidig vil det nye uværet forsinke arbeidet med å rette opp feilene og vil føre til nye strømbrudd, melder NTB.

Det er også vanskelige kjøreforhold i fjellet, med vind, snø og snøfokk.

- Det gjelder hele fjellet i Sør-Norge. Det vil fortsette fram til i morgen ettermiddag, sier Moxnes.

Flere fjelloverganger er stengt. (For fullstendig oversikt, sjekk oppdaterte trafikkmeldinger fra Statens vegvesen her.)

Obs-varselet omfatter også stor snøskredfare sør for Stad og i Aust-Agder, hvor det har kommet store snømasser i løpet av kort tid.

- Det er også fare for ising på fartøy i Nordland. Det blåser kaldt over havet, sier Moxnes.

Basestasjoner ute av drift

I alt 170 000 mistet strømmen da ekstremværet slo inn over Sør-Norge lørdag. Cirka 1600 av BBKs kunder er mandag kveld fortsatt uten strøm som følge av feil i strømnettet, opplyser BKK på sine nettsider 21.15 mandag kveld.

- Kunder som ikke har fått strømmen tilbake nå, må belage seg på at den ikke kommer tilbake igjen før tirsdag morgen, opplyser BKK.

I Hordaland er 68 av Telenors basestasjoner vært ute av drift, noe som har ført til at telefonnettet er nede flere steder. I Vest-Agder var 16 basestasjoner ute av drift tidlgiere i dag, melder NTB.

- I løpet av dagen har Telenor og entreprenørene i Hordaland redusert antall basestasjoner med feil fra 86 til 47. I Vest Agder gjenstår bare 8 basestasjoner, sier dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor i en pressemelding ved 22-tida mandag kveld.

Selv om situasjonen i Hordaland er betydelig bedre, er det fortsatt noen kommuner som mangler kommunikasjonstjenester.

- I Askøy har vi en feil som ser ut til å være en kombinasjon av fiberfeil og strømfeil. Denne påvirker nordsiden, i tillegg til bredbånd på Radøy og Meland. Entreprenørene er ute og feilretter så langt det lar seg gjøre, sier Amundsen

Arbeiderpartiet får en oppslutning på 42,8 prosent i en meningsmåling TNS Gallup har utført for TV 2. Oppslutningen falt imidlertid kraftig etter terroren i Paris.

Ap lå an til å få 47,6 prosent, sin beste måling på 20 år, men etter terrorangrepet i Paris 7. januar falt oppslutningen for Ap til 39,7 prosent.

MÃ¥lingen ble tatt opp mellom 5. og 9. januar.

Høyre-fall

Likevel er partiet med en oppgang på 2,1 prosentpoeng klart størst på målingen som TNS Gallup har utført for TV 2. Partisekretær Raymond Johansen har ikke lyst til å snakke om fallet etter terroren.

РDette er en fantastisk rekordm̴ling for Arbeiderpartiet og en inspirasjon for oss, sier han til TV 2.

РJeg vil ikke spekulere p̴ ̴rsaken til fallet etter terroren, sier han.

Høyre går tilbake 3 prosentpoeng og får bare 20,9 prosent, det laveste siden november 2009.

Fremskrittspartiet må nøye seg med 10,5 prosents oppslutning, fram et halvt prosentpoeng. KrF får 4,7 prosent, fram 0,6 og Venstre 5,7 prosent, fram 0,9.

Det betyr at regjeringen sammen med sine samarbeidspartnere har en oppslutning på 41,8 prosent blant velgerne i dag.

Sp-jubel – SV-katastrofe

SV går tilbake med 1,5 prosentpoeng til 3,2 prosent og er dermed under sperregrensen for første gang siden juli.

Senterpartiet bykser fram med 2,9 prosent og får en oppslutning på hele 7 prosent, det beste resultatet på fem år.

РVi vet at m̴linger g̴r opp og ned, men dette er en motivasjon, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum

De Grønne som i desember var over sperregrensen går tilbake til 3,2 prosent. Rødt får 1,2 prosent på målingen.

Dersom denne målingen var resultatet av et stortingsvalg ville Ap fått 78 mandater, 40 flere enn Høyre. Sammen med Senterpartiets 13 er seks flere representanter enn det som behøves for flertall.

Feilmarginen på målingen er mellom 1,4 og 2,8 prosentpoeng.

(NTB)

BERLIN (Dagbladet): En gresk ekspertkommisjon overrakte sist torsdag den fortrolige rapporten som den hadde fÃ¥tt i oppgave av finansminister Gikas Hardouvelis Ã¥ utarbeide.Â

Spiegel Online siterer avisa «To Vima», som nÃ¥ avslører at den greske regjeringen – i dypeste hemmelighet – startet utredningsarbeidet for tre mÃ¥neder siden.

Tvangslån
I henhold til offentlige dokumenter som dukket opp allerede i 2010, ble det i løpet av den tyske okkupasjonen av Hellas tatt opp et tvangslån, som tyskerne mente at de ville betale tilbake etter at krigen var vunnet.

Denne gjeldsposten har aldri vært gjort opp og den utgjør i dag 11 milliarder euro – eller om lag 90 milliarder kroner.

De greske ekspertene mener at gjeldsposten er helt uomtvistelig og peker pÃ¥ at den ikke har noe Ã¥ gjøre med en mer usikker erstatning for de omfattende ødeleggelsene og menneskelige lidelsene som landet ble utsatt for. Det er kjent at greske myndigheter her holder pÃ¥ Ã¥ sette sammen ei liste som kan komme til Ã¥ bli pÃ¥ over 100 milliarder euro, men som Tyskland til nÃ¥ har avvist – og sikkert ogsÃ¥ kommer til Ã¥ slÃ¥ss for Ã¥ unngÃ¥ Ã¥ mÃ¥tte betale.

En foreløpig rapport forelÃ¥ allerede i 2013, men ble hemmeligstemplet av den greske regjeringen, som ikke – midt i den tyske valgkampen – ønsket Ã¥ bidra med støy, enn si Ã¥pen strid med Berlin.

Venter bråk
Men også den nye konflikten mellom de to landene kommer til å trekke med seg politiske stormkast. Den 25. januar skal grekerne velge nytt parlament.

Og statsminister Antonis Samaras risikerer å gå på en smell, der toppkandidat Alexis Tsipras fra venstresidealliansen Syirza svinger seg opp på meningsmålingene. Han ønsker å få forhandlet fram en nedskjæring av den enorme statsgjelda, som oppsto da Tyskland og andre Euro-stater trådte hjelpende til.

Kredittene er knyttet til tøffe krav om effektivisering og nedskjæringer i statsapparatet – og lÃ¥ntakeren blir grundig kontrollert.  Mange greske politikere mener at de beinharde betingelsene er direkte Ã¥rsak til landets sosiale problemer og høye arbeidsløshet.  

- Til nå har ingen gresk regjering gjort den tyske krigsgjelda til tema, uttaler pressetalsmann Panos Skourletis fra Syirza i der Spiegel.

Han sier at Syirza kommer til å kreve fra Tyskland at spørsmålene om krigsoppgjør skal tas utenfor de forestående forhandlingene med de andre Euro-landene om nye økonomiske tilskudd til den vaklende statsøkonomien. Tyskland har siden krisas start i 2010 bidratt med 55 av de totalt 200 milliarder euroene som Hellas har fått i kreditter og garantier.  

Syirza flørter ogsÃ¥ Ã¥penlyst med tanker om Ã¥ trekke landet ut av Eurosamarbeidet og – gjennom en statskonkurs – fÃ¥ satt strek over all offentlig gjeld – en løsning som vil bli kostbar for de andre deltakerlandene.

Kald tysk skulder
En talsmann for Tysklands finansminister Wolfgang Schäuble avviste i ettermiddag alle krav. Martin Jäger hevder overfor Spiegel Online at alle økonomiske mellomværende allerede i 1960 ble gjort opp mellom de to statene. Hvis Hellas virkelig mente Ã¥ ha krav, mÃ¥tte disse seinest ha vært presentert da de to tyske statene ble gjenforent i 1990 – men ikke 70 Ã¥r etter krigens slutt.