bilindustrien

(Dagbladet): Stortingspolitiker Abid Q. Raja (V) er en moderat muslim som aldri har vært redd for å tale ekstremistene imot.

I et portrettintevju i lørdagens Dagens Næringsliv forteller Raja at han en kveld i 2010 ble oppringt av den kjente norske islamisten Arfan Bhatti med trusler.

- Arfan Bhatti ringte meg på kveldstid en gang i 2010 og sa «Hvis du noensinne nevner navnet mitt igjen, så vet du hva som skjer». Og så spurte jeg: «Hva skjer da?» «Det kan jeg ikke si, for du vet de hører på,» svarte han.

Arfan Bhattis forsvarer John Christian Elden sier til DN at han er ukjent med Rajas påstander og stiller seg tvilende til om Bhatti hadde telefon før 2012.

- Håper PST fotfølger ham

Bhatti har sittet fengslet siden han kom til Norge onsdag, men ble i ettermiddag løslatt etter ordre fra Borgarting lagmannsrett.

Til Dagbladet forteller Abid Raja om bakgrunnen for at Bhatti ringte ham i 2010.

- Jeg hadde uttalt i et tv-intervju at Bhatti var gått fra å være en simpel kriminell til å bli en religiøs ekstremist. Deretter påpekte jeg at han dermed er blitt mye farligere, for nå kan han ramme et helt samfunn, forteller Raja.

Venstrepolitikeren sier han håper PST nå vil fotfølge Arfan Bhatti.

- De bør følge Bhatti og hans krets. Det vil være vel brukte penger, sier Raja som håper den kjente islamisten holder ord og kommer til å forlate Norge igjen.

- Det heter jo borte bra, men hjemme best, men når det gjelder Arfan Bhatti så holder det med borte bra, sier Abid Raja.

- Sosiale tapere

Han mener det er viktig å stå opp mot ekstremistene.

- Hvis ikke engang folk i muslimske miljøer tør tale dem imot, vil ekstremistene vinne fram. Moderate muslimer må aldri la seg kue av disse ekstremistene. De skal ikke få sette standarden for hva en muslim skal være, sier Abid Raja og utdyper:

- Det ultratragiske er at disse samfunnstaperne har funnet ny mening for sine liv gjennom denne ekstremismen. Tar man bort ekstremismen, er de bare sosiale tapere.

Dagbladet var til stede da Bhatti kom hjem etter løslatelsen fredag kveld, men han ønsket ikke snakke med avisa.

Dagbladet har ikke lykkes å komme i kontakt med advokat John Christian Elden fredag kveld.

(Dagbladet): Mars-sonden «Beagle 2» forsvant sporløst i romjula 2003. Sonden skulle blant annet ha lett etter mulige spor av liv på Mars.

Nå er endelig sonden funnet, til stor jubel i Storbritannia. «Historiebøkene må skrive som», erklærte Daily Telegraph fredag kveld.

- Dette betyr at saken er avsluttet for min del, sa en av hovedmennene bak ekspedisjonen, professor Mark Sims ved Universitetet i Leicester, på en pressekonferanse fredag. Det var en svært tilfreds Sims som møtte pressen:

- Første juledag 2003 var en voldsom skuffelse. Siden den gang har jeg hvert år sittet og lurt på hva som skjedde med «Beagle 2». Nå har vi håndfaste bevis på at den faktisk landet på Mars. Det er helt fantastisk.

Nye bilder fra NASA viser at «Beagle 2» nå befinner seg omkring fem kilometer fra det opprinnelige landingsstedet. Ifølge NASA viser bildene at bare en av sondens motorer var i drift da den landet. Solpaneler som skulle ha foldet seg ut for å gi plass en en radioantenne åpnet seg aldri, trolig fordi sonden fikk seg en trøkk.

- Uflaks

I 2005 kom det fram bilder tatt av USAs romfartsadministrasjon NASA, som tydet på at det var ren uflaks som førte til at prosjektet endte i fiasko.

Hjernen bak prosjektet, professor Colin Pillinger fra universitetet i Milton Keynes, uttalte da at sonden landet litt for skrått, og at det lille avviket var nok til å skade den.

- Den skrå landingen gjorde skade på kapselens lokk, slik at lokket ikke åpnet seg som det skulle. Dermed fikk «Beagle 2» ikke foldet ut antennene sine og sendt signaler tilbake til jorda, mente Pillinger.

Dette ser ut til å ha blitt bekreftet med de nye bildene.

Kritikk

Den britiske professoren sa den gang at bilder som NASA-sonden «Global Surveyor» hadde tatt, viste at kollisjonsputene som skulle dempe støtet ved landingen og solseilet som skulle forsyne sonden med energi så ut til å ha virket som de skulle.

En tidligere granskning rettet hard kritikk mot organisasjonsmessige svakheter i apparatet bak «Beagle 2»-ferden, svakheter som til tross for advarsler ikke ble rettet opp.

Britiske myndigheter gransket i samarbeid med den europeiske romfartsorganisasjonen ESA i 2005 fiaskoen med «Beagle 2» på nytt. Denne granskingen konkluderte med at ingen enkeltperson eller gruppe av personer kan klandres for at det gikk galt.

(Dagbladet): Arkeologer har funnet en 132 år gammel Winchester-rifle i Great Basin National Park i Nevada. Rifla, som er fra 1882, sto oppreist mot et tre i nasjonalparken, skriver BBC.

Det er uklart hvor lenge rifla har stått der, men åpenbart lenge nok til at geværkolben var blitt oppsprukket og hadde gravd seg ned i jordsmonnet.

- Det er virkelig et mysterium, sier talskvinne Nichole Andler ved nasjonalparken.

- God historie

Winchester-rifla var i utstrakt bruk i den amerikanske Vesten på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet da det var utstrakt gruveaktivitet og ranchdrift i det som i dag er parkområder.

Mellom 1873 og 1916 ble det produsert mer enn 700 000 Winchester-rifler. Våpenet som nå er funnet ble produsert i 1882, men dets øvrig historie er ukjent.

- Det har trolig en god og interessant historie, men det er trolig en historie som kan ha tilhørt nær enhver som levde der ute i Great Basin-ørkenen, sier Andler til Washington Post.

Nasjonalparken ligger øst i Nevada og er kjent for sine huler og sine 5000 år gamle furutrær.

Kan ha blitt oversett

Talskvinnen i Great Basin-parken sier rifla kan ha blitt oversett i årenes løp fordi den grå fargen nær går i ett med treet det hvilte mot.

Våpenet vil nå bli utstilt.

(Dagbladet): Etter å ha strøket på oppkjøringa tre ganger, valgte mannen en annen tilnærming: Han sendte en kompis for å ta den praktiske førerprøven for ham, skriver Smaalenenes Avis.

Men sensor ved Mysen trafikkstasjon fattet raskt mistanke.

- Jeg husker sensor mente at kandidaten ikke lignet helt på mannen som var avbildet på legitimasjonen. Jeg har aldri vært borte i dette før, sier kjørelæreren til avisa.

Kjørerlæreren skal også ha reagert på at personen som møtte til oppkjøringa ikke kjente ham igjen.

Ifølge dommen fra Heggen og Frøland tingrett ba de den oppmøtte kandidaten om å ta bilde i fotoboks og skrive navnet sitt på en post-it lapp.

Da bildene av den oppmøtte ble sammenliknet med vegvesenets bilder av den faktiske kandidaten, ble det raskt klart at det ikke var snakk om samme person – både ansiktsfasong og ører var forskjellige.

Det hjalp heller ikke på situasjonen at vedkommende som skrev kandidatens navn på post-it-lappen stavet etternavnet feil.

Tiltalte holdt i retten fast ved at det var han selv som møtte opp på trafikkstasjonen, men at det ikke ble tatt bilde av ham. Han forklarte også at han skrev etternavnet sitt på ulike måter, men retten kunne ikke finne at han har brukt stavemåten som ble notert på post-it-lappen i politiavhør.

Retten fant det bevist under enhvert tvil at det ikke var tiltalte selv som møtte opp på trafikkstasjonen i Mysen den aktuelle dagen.

I skjerpende retning la retten vekt på at «det er et økende problem at person får andre til å utgi seg for å være dem selv under obligatoriske prøver for å få førerkort, og at det å få utstedt førerkort uten å ha gjennomgått de nødvendige kvalifikasjonskravene utgjør et sikkerhetsprobelm, samtidig som det begrenser myndighetenes etterfølgende kontroll».

Mannen ble i tingretten derfor dømt til betinget fengsel i 21 dager og ilagt en bot på 3000 kroner.

(Dagbladet): Den saudiarabiske kongen, Abdullah bin Abdul Aziz al-Saud, har bestemt at dommen mot Raif Badawi skal gjennoptas i landets høyesterett. Det forteller kona til bloggeren til BBC.

Ifølge kona har beslutningen gitt Badawi håp om at myndighetene akter å stanse avstraffelsen av ham.

Dette skjer etter at Amnesty Interational i går demonstrerte mot dommen foran saudiarabiske ambassader i flere europeiske land, inkludert Norge.

Torturdom

Som Dagbladet skrev i går, ble Badawi fredag i forrige uke dratt fram på et torg og gitt 50 smertefulle og fornedrende piskeslag over ryggen – fordi han har tatt til orde for religiøs liberalisering. Dette skjedde bare to dager før den saudiarabiske ambassadøren til Frankrike marsjerte for ytringsfrihet i Paris’ gater.

Piskeslagene Badawi mottok forrige fredag, var bare de første av de totalt 1000 piskeslagene han er idømt, i tillegg til 10 års fengsel. Angivelig fordi han ikke skal dø av torturen, har retten bestemt at piskeslagene skal deles ut hver fredag i 19 uker framover.

Amensty har derfor varslet at de vil gjenta demonstrasjonene foran ambassadene hver fredag inntil piskingen opphører. 

Badawi skulle dermed motta 50 nye piskeslag full offentlighet i dag, men den ydmykende avstraffelsen ble utsatt av medisinske årsaker.

Ifølge Amnesty International har en lege vurdert helsetilstanden til bloggeren etter forrige ukes pisking. Legen anbefaler at dagens planlagte pisking, som skulle skje etter fredagsbønnen, blir utsatt til neste uke fordi Badawis sår ennå ikke er leget.
 
Raif Badawi har sittet fengslet siden juni 2012 på grunn av det retten mener er «blasfemiske ytringer på sin blogg og i sine TV-sendinger på internett».

Kritikken har spesielt vært mot kongedømmets innflytelsesrike geistlige som følger en streng, ultrakonservativ tolkning av en retning innen islam kjent som Wahabisme.

- Samvittighetsfange

Badawi ble opprinnelig dømt til sju års fengsel og 600 piskeslag, men etter en anke ble straffen skjerpet.

Menneskerettighetsgrupper verden over har fordømt at Badawi straffes for å ytre sine meninger.

Amnesty International skriver på sin nettside at de anser Raif Badawi som en samvittighetsfange, fengslet utelukkende for å benyttet seg av ytringsfriheten.

Badawi er en av grunnleggerne av internettsiden «Frie Saudi-Arabiske liberale». Siden var et forum for offentlig debatt, men ble sett på som en trussel mot sikkerheten i landet av myndighetene.

Nettstedet publiserte også saker som åpent kritiserte landets religiøse ledere, ifølge Human Rights Watch.

Raif Badawi er gift og har tre barn. Alle fire fikk i 2013 politisk asyl i Canada.
 

(Dagbladet): Det var lang kø utenfor Narvesen Continental fredag ettermiddag. 170 eksemplarer av satiremagasinet Charlie Hebdo ble lagt ut for salg ved Narvesen-butikken klokka 17 i dag.

Maria sikret seg det det første eksemplaret av satiremagasinet.

- Jeg vil støtte ytringsfriheten, sier Maria til Dagbladets reporter på stedet.

Narvesen har fått 170 magasiner — ikke 200 som først ble bekreftet fra fransk distributør, opplyser kommunikasjonssjef Ida Håvik i Reitan Convenience, som driver Narvesen-kjeden, fredag ettermiddag.

Narvesen har varslet at det kun vil bli solgt ett eksemplar til hver kunde. Noen av de som har stått i kø må tomhendte og skuffet hjem – klokka 17.45 sier Narvesen at magasinet er utsolgt.

Håkon Wettestad var en av de heldige som fikk sikret seg ett av de 170 eksemplarene. Han sier til Dagbladet at han sto i kø i en halvtime før han fikk kjøpt bladet.

- Jeg fikk beskjed av moren min om at det var kø og at jeg måtte stille meg i den. Jeg kan ikke fransk, men jeg har noen venner som kan det og som skal oversette for meg. Jeg syns det er kult at jeg fikk kjøpt et eksemplar av magasinet, for det er bra illustrasjoner og det er bra tegnet, sier han til Dagbladet.

Dagbladet skrev onsdag at Norges eneste Charlie Hebdo-utsalgssted har mottatt telefontrusler i forbindelse med salget av magasinet. Dagbladets reporter sier det er sivilpoliti på stedet.

Frankrike ble magasinet revet fra hyllene da det kom i salg onsdag. Charlie Hebdo har vanligvis et opplag på 60.000 eksemplarer, men denne gangen skal det trykkes i fem millioner og eksporteres til en rekke land.

Det er også snakk om å oversette det til andre språk enn fransk. Forsiden til den første utgaven etter terrorangrepet onsdag i forrige uke viser profeten Muhammed med en tåre i øyekroken. Han holder et skilt med påskriften «Je suis Charlie», og over ham lyder overskriften «Alt er tilgitt».

Administrerende direktør Magnus Reitan i Reitan Convenience opplyste til NTB onsdag at Narvesen aldri har latt være å selge et magasin av politiske årsaker.

— Narvesen har aldri tatt og skal ikke ta et redaktøransvar. Charlie Hebdo ble intet unntak, sa Reitan.

Narvesen ble tidlig lovet 200 eksemplarer av Charlie Hebdo, som kom på gata tidligere denne uke – bare en uke etter det grufulle terrroranslaget mot redaksjonen i Paris.

- Charlie Hebdo vil komme i salg hos Narvesen Continental. Dette vil skje kl. 17.00 i dag. Butikken har fått 170 magasiner – ikke 200 som først ble bekreftet fra fransk distributør.

Det skriver Ida Håvik, sjef for kommunikasjon og samfunnsansvar, i Reitan Convenience AS, som er ansvarlig for Narvesenbutikkene i Norge.

Om lag hundre personer står i kø utenfor Narvesen-butikken ved 16.30-tida, opplyser Dagbladets reporter på stedet. En av dem er Unge Høyre-lederen Kristian Tonning Riise.

- Jeg syns det er viktig å vise støtte, og viktig å ha et eksemplar av en slik historisk forside som blir distribuert over hele verden, sier Riise til Dagbladet.

Dagbladet skrev onsdag at Norges eneste Charlie Hebdo-utsalgssted har mottatt telefontrusler i forbindelse med salget av magasinet.

- Hva tenker du om sikkerhetsopplegget her i dag?

- Vi må bare stole på PST og politiet, men jeg synes det er synd at man må ha et slikt opplegg i forbindelse med salget av Charlie Hebdo. Det er synd at politiet må innblandes i et salg av et satirisk magasin som harselerer med religion. Religion er makt, og makt burde kunne kritiseres, sier Riise.

Charlie Hebdo har vanligvis et opplag på 60.000 eksemplarer, men denne gangen skal det trykkes fem millioner eksemplarer og eksporteres til en rekke land.

(Dagbladet): Tidligere i dag besluttet Borgarting lagmannsrett at Arfhan Bhatti skal løslates.

Like etter klokka 17 ble Bhatti sluppet ut fra Ila fengsel og hentet av en ventende bil, melder TV2.

- Politiet tar til etterretning at lagmannsretten ikke mener at det er unndragelsefare. Bhatti vil bli løslatt, skrev Oslo politidistrikt tidligere i dag.

- Vi har i dag ferdigstilt etterforskningen i straffesaken mot Bhatti, og sendt den til statsadvokaten for påtalemessig vurdering, sier politiadvokat Trine Dyngeland. Utover dette har vi ingen kommentar.

Lagsmannretten skriver i sin kjennelse at de i hovedsak slutter seg til tingrettens vurderinger i går.

- Selv om siktede i politiavhøret 15. januar uttrykte usikkerhet om hvor lenge han nå blir i Norge, uttalte han at han ville bli i landet til saken er klar, dersom den påtaleavgjøres i nærmeste framtid (“En —to- tre-fire-seks måneder.”) Det vises videre til at siktede er norsk borger og at han oppgir adressen til sin bror i Oslo, skriver lagmannsretten.

- Etter en samlet vurdering slutter lagmannsretten seg til tingrettens konklusjon om at det ikke foreligger tilstrekkelige holdepunkter som gir grunn til å frykte for at siktede nå vil unndra seg strafforfølgning i saken, skriver lagmannsretten videre.

Politiet ønsket å holde Bhatti, som ble pågrepet da han kom hjem til Norge onsdag, i varetekt de neste fire ukene. Grunnlaget er unndragrelsesfare, at han skal dra fra landet. Bhatti er siktet for familievold fra 2012. Bhatti nekter straffskyld.

Oslo tingrett bestemte i går at Bhatti skulle løslates, men politiet fikk medhold i såkalt oppsettende virkning som betyr at han måtte sitte i politiets varetekt til anken var vurdert av lagmannsretten.