bilindustrien

Deriblant den australske statsborgeren Myuran Sukumuran, en av ni australiere som ble dømt for å smugle heroin ut fra Bali for ti år siden.

Han er siden den gang blitt en nær venn av den norske filosofen Ivar Schou, som har ledet to norske studiesentre på Bali og jobbet for flere norske høyskoler.

- Forferdelig

Nå gjør han alt han kan for å forsøke å hindre at henrettelsen finner sted.

- Det er helt forferdelig. Etter at benådingen hans ble forkastet, kan de drepe ham når som helst. Vi venter bare på svaret på benådingen av Andrew Chan. De ble dømt sammen, og derfor må de også skytes sammen, sier Schou til Dagbladet.

- Tanken er at de skal henrettes raskt. I mediene i Indonesia har det versert versjoner om at det kan skje i slutten av januar. NÃ¥ er hver time viktig.

Den norske filosofen bodde og jobbet på Bali mellom 2004 og 2014. Han ble kjent med den dødsdømte australieren, som er etnisk srilankeser, i 2011, da han besøkte Kerobokan fengsel sammen med ei venninne.

Norske studenter

Kort tid etter planla og gjennomførte han og Sukumuran en plan for forelesninger om etikk og filosofi i fengselet, noe som fikk oppmerksomhet i lokale medier. I tillegg engasjerte Schou norske studenter, som utviklet en auksjon som ble holdt på slutten av hvert semester.

- Studentene viste seg å være svært engasjerte. Dette ble en institusjon ved studiesenteret jeg ledet og foreleste ved, og nærmere tusen studenter har vært involvert. Pengene gikk uavkortet tilbake til en rekke rehabiliteringsprosjekter Myuran bygget ut i fengslet. Disse har vært til stor glede for andre innsatte og også har fått folk bort fra narkitiske stoffer, sier Schou.

Også foreleser Øyvind Saltzen har vært svært engasjert i fengselet og Myuran Sukumuran. I dag besøker han den dødsdømte fangen i fengselet sammen med den norske ambassadøren i Indonesia, Stig Traavik.

- Uforståelig

Rehabiliteringsprosjektene har fått oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt.

- Det er uforståelig at han, som har gjort all denne innsatsen, ikke kan få omgjort dødsstraffen til livstid, sier Schou.

- Den kriminelle handlingen var selvfølgelig gal, det er alle enige om. Heroin er en folkefiende, men straffen står ikke i forhold til det han har gjort, i hvert fall ikke med tanke på det han har gjort i ettertid.

Australske myndigheter har appellert for benÃ¥ding – hittil uten resultat. Utenriksdepartementet oppfordret i helga Indonesia til Ã¥ oppheve dødsstraff og stanse planlagte henrettelser.

Ikke gitt opp

Schou kunne ønske at norske myndigheter kunne engasjere seg sterkere, og har sendt flere appeller.

- Norge er så involvert i Indonesia, både økonomisk og med menneskerettighetsdialog. Dette må få praktiske konsekvenser også, sier han.

Tidligere denne måneden kom Myuran Sukumuran med en innstendig bønn gjennom australske medier:

- Vi har forandret oss. Vi fortjener ikke å bli henrettet. Familiene våre burde ikke måtte lide på denne måten, sa Myuran til australske medier tidligere denne måneden.

Ivar Schou snakker med ham hver eneste dag, og har ennå ikke gitt opp.

- Jeg har fortsatt et veldig sterkt håp, men det er så absurd for meg, for det er en meget god venn, jeg er glad i ham, sier han.

- Jeg håper fokuset på Myuran og andre vil skape en diskusjon om hele ordningen rundt dødsstraff i Indonesia, som ikke hører hjemme i noe som helst demokrati.

Høyres justispolitiske talsmann, Anders Werp, sier til Nationen at pilotprosjektet ikke skal gå ut over andre saker som politiet jobber med. Det står i sterk kontrast til Frps syn om at det må avsettes dedikerte politifolk som etterforsker dyrekriminalitet.

Prøveprosjektet skal settes i gang i Sør-Trøndelag, og politimesteren i fylket, Nils Kristian Moe, sier til avisen at det blir vanskelig å jobbe med dyrekriminalitet uten å nedprioritere andre områder.

– For Ã¥ fÃ¥ gjort noe med bestemte omrÃ¥der mÃ¥ det være folk som jobber spesifikt med det. Hvis ikke vil sakene som omhandler dyrekriminalitet veldig ofte forsvinne i andre saker som der og da oppfattes som mer alvorlige, sier Moe.

Jurist i Dyrevernalliansen, Live Kleveland, mener dette illustrerer den politiske uenigheten i regjeringen.

– Fremover blir det viktig Ã¥ støtte Frp, som kjemper for dyrevern i regjeringen, sier Kleveland.

Arbeidsgruppen som bestemmer hvordan pilotprosjektet skal gjennomføres, leverer sin innstilling i april.

(NTB)

Foruten gutten selv, har spesielt én mann fått mye skryt det siste året:

Pappa Hans Erik Ødegaard.

Han har formet sønnen til å bli en potensiell verdensklassespiller. Like mye har vi ikke hørt om mamma Lene Cecilie.

Dette fikk venninnen og radiokjendisen Trine Grung til å skrive følgende på Twitter i går:

- Savner at noen medier skriver om mammaen Lene.

Dukket opp

Da Martin Ødegaard ble presentert i Madrid i går, dukket begge foreldrene opp på pressekonferansen. De balanserte seg forbi kaoset av fotografer, og tok plass i salen.

Og det er vel bare én ting å si:

- Dere har en sønn på 16 år. Han er Real Madrid-spiller. Gratulerer!

Dagbladet kontaktet Grung etter Twitter-meldingen. Hun utdyper:

- Alle mødre av idrettsutøvere fortjener en applaus, også Lene Ødegaard. De er ofte limet som gjør at enkelte kan prestere på det nivået de gjør. Det krever en organisator av hjemmet, familien og alt rundt. Det er en stor og krevende jobb.

- Fire flotte barn

Grung har sin egen blogg på nettet, og har kjent Ødegaard-familien i mange år.

- Lene og Hans Erik har fostret fire flotte barn. Det har vært surrealistisk å følge alt fra sidelinja de siste ukene/månedene. Det er helt ufattelig at «lille» Martin nå flyr privatfly og spiller med de store gutta, sier hun.

- Lene er dama som virkelig står på for familien og fortjener en stor applaus på lik linje med resten av familien. Jeg kan ikke annet enn å ta av meg hatten og gratulere dem på det varmeste.

Direktesending

Det samme gjorde resten av Norge i går. Så stor var begivenheten at både NRK og TV 2 sendte direkte fra Madrid.

Selv da presentasjonen drøyde – og gikk en time over tida – klarte NRK Ã¥ holde tunga rett i munnen. Kanalen avbrøt ikke sendinga da Ødegaard kom ut fra bakrommet og skulle snakke …

Her måtte skiskytterfolket sparkes over på NRK2!

Ødegaard er tilbake i Norge i dag, og tar et endelig farvel med Strømsgodset.

Nå er det ikke Marienlyst stadion som gjelder lenger, det er Estadio Santiago Bernabéu.

Milde måne.

Eventyret i Madrid kan begynne.

- Dette er helt fantastisk, sier Grung.

Kronprins Salman, som er Abdullahs halvbror, er den neste i arvefølgen. Han har til nå hatt vervene forsvarsminister og visestatsminister.

- Hans kongelige høyhet Salman bin Abdulaziz Al Saud og alle medlemmer av kongefamilien og nasjonen sørger over tapet av Vokteren av de To Hellige Moskeer Kong Abdullah bin Abdulaziz, som gikk bort klokken ett i morges, heter det i en uttalelse fra kongefamilien.

Familiebedrift

Saudi-Arabia er en familiebedrift. De har ingen nasjonalforsamling, politiske partier er ikke tillatt og kongen utnevner regjeringen Рsom i stor del best̴r av familiemedlemmer.

Salman var guvernør i Riyadh-provinsen i nesten 50 år før han i 2011 ble utnevnt til forsvarsminister og visestatsminister. Han omtales som diplomatisk og flink til å løse interne feider i kongefamilien

Dagbladet snakket i forrige uke med professor og Midtøsten-ekspert Bjørn Olav Utvik ved Universitetet i Oslo om arverekken i Saudi-Arabia. Han mente da at også Salman kan få en kort og problematisk regjeringstid.

- Kronprins Salman (Abdullahs halvbror red.anm.) er den som skal ta over makta, men problemet med han, er at han er 79 år og at det kommer stadig flere rapporter på at han er på vei inn i demens, sa Utvik.

Muqrin kronprins

NÃ¥r Salman nÃ¥ rykker opp i gradene og tar over for sin halvbror, er det Prins Muqrin som tar over som kronprins. Piloten Muqrin har tidligere vært etterretningssjef og guvernør i den hellige byen Medina. Men heller ikke han er uproblematisk.Â

- Problemet med Muqrin er at han ikke er sønn av en offisiell sønn av den gamle kongen, fordi hans mor var en slave fra Jemen. Det er en del som ikke ser på han som en legitim konge, sa Utvik.

Dagbladet oppdaterer saken

(Dagbladet): Mentaltrener Erik Bertrand Larssen (42) har slått seg opp i selvhjelpsbransjen med bøkene «Bli best med mental trening» og «Helvetesuka», og har lenge hjulpet toppidrettsutøvere og toppledere til å tenke klart.

Nå skal han hjelpe «vanlige folk», i tv-programmet «Bertrands metode».

- Jeg har stort sett jobbet med mennesker som i stor grad har lykkes allerede, men vi hadde idéen om å bevise at dette er en metode som er universell. I programmet møter vi alt fra han som sliter med stamming, idrettsutøveren som ikke har persa på mange år, til hun som gjerne skulle ønske at hun var litt lettere, sier Erik Betrand Larssen til Dagbladet.

- Jeg kjedet meg

- Så dette er hjelp til selvhjelp på tv?

- Ja, det er det. Det er utrolig modig av deltakerne å fortelle veldig åpent og ærlig om hvordan de har det. Jeg tror veldig mange kjenner seg igjen i problemene de har. Jeg håper at dette blir feel good-tv og god underholdning, men at man samtidig kan lære noe, sier han.

I den første episoden av programmet møter tv-seerne Odd Rønningsveen, som vil ha hjelp til å sette seg nye mål. Når han presenterer sine nye mål, blir Bertrand Larsen tydelig irritert.

• Se klippet øverst i artikkelen!

- Det er nitrist, sier Bertrand Larssen i klippet.

Til Dagbladet utdyper han:

- Han var usikker på om målene var bra nok, og når han fortalte de til meg, så må jeg innrømme at jeg kjedet meg. Jeg så at dette ikke var bra mål for ham. Et godt mål må gi en umiddelbar god følelse, det må gi deg energi, sier han.

- Jeg kan være knallhard

- Du er ganske streng og hard i klippet? Hvorfor er du det?

- Jeg kan nok være knallhard i visse situasjoner og overfor visse personer når jeg mener det trengs, og når jeg skjønner at deltakeren tåler det. Da er det noe jeg gjør for å komme videre i prosessen. Men jeg viser også helt andre sider av meg selv i serien, der jeg er det motsatte av streng og hard, sier han.

- Er det OK å lage underholdning av at mennesker har det kjipt?

- Jeg forstår hva du mener, men i min verden så er dette bare positivt. Disse menneskene har utfordringer, men det har vi alle. Så dette er ikke mennesker som har feilet eller gjort noe galt. De lever livet sitt, og så har de lyst til å få mer ut av det, sier han, og legger til:

- Dette er det stikk motsatte av å henge ut noen, eller bruke noen. Jeg tror deltakerne er veldig komfortable med dette, de ser nye muligheter og nye sjanser. Jeg har lært utrolig mye av dem.

- Framstilles på en stakkarslig måte

Det var Odd Rønningsveen selv som tok kontakt med Erik Bertrand Larssen for å få hjelp. Da han fikk spørsmål om han ville være med i tv-programmet, sa han ja med en gang.

- Det er enkle, men samtidig vanskelige prosesser som settes igang. Du må være bevisst hele veien, det er ikke noe «quick fix», sier han.

Han angrer ikke på at han deltok i serien.

- Selv om man kanskje framstilles på en litt stakkarslig måte, så er det sluttproduktet, eller veien mot det, som er verdt det. Det har gitt meg redskaper til å kunne håndtere valg og mål på en annen måte, sier han.

Rønningsveen jobber nå i investerings- og prosjektavdelingen på Oslo universitetssykehus. Han er spent på hvordan deltakelsen hans kommer til å bli mottatt.

- Jeg er spent på hva slags respons jeg kommer til å få. Dette er dønn ærlig, det er fra hjerterota og ut. Men jeg tror at mange vil kjenne seg igjen i min situasjon, og hvis det kan hjelpe noen å ta et steg framover i riktig retning, så er i alle fall målet for programmet nådd, sier han.

- Har du det bedre nå enn før du deltok i programmet?

- Mye bedre. Det er to forskjellige planeter. Jeg ser det.

- Kan ta skade av det

Psykolog Willy-Tore Mørch mener tv-program som dette kun er laget for å lage underholdende tv.

- Dette er et eksempel på at man benytter seg av folk for å trekke tv-seere til tv-programmer. Det er ikke for å hjelpe disse menneskene at dette programmet blir laget, det er for å lage et spennende tv-program. Det er sosial pornografi, sier han til Dagbladet.

- Hva kan konsekvensene av å være med på et slikt program være?

- Det vet vi ikke. Men det kan nok gå begge veier. Noen kan ta skade av det, mens andre kan få hjelp fra det, sier han.

- Vi spekulerer ikke i noens liv

Pressekontakt i MTGTV, Linda Glomlien, syns ikke at kanalen utnytter deltakerne som er med i programmet. Tvert imot.

- Dette er mennesker som har meldt seg på selv, og som ønsker å forandre livet sitt. De ser på dette som en god mulighet til å få gjort det, siden de ikke får det til på egen hånd. De vet at de skal på TV, og er ressurssterke folk som selv tar den avgjørelsen. Vi spekulerer ikke i noens liv, sier hun, og legger til:

- Jeg tror tvert i mot at dette er et program som kan være inspirerende og motiverende på folk.

Hun forteller at alle deltakerne får oppfølging fra Bertrand AS etter at kameraene er slått av.

- De har blitt grundig forberedt både på innspillingsprosessen, og det som skjer etterpå, sier hun.

Dagbladet møter Andresen i Davos, der han deltar på møtet til World Economic Forum, som hvert år samler 2.500 politiske ledere, næringslivsledere, eksperter og samfunnstopper for å diskutere globale utfordringer.

Milliardæren har fått med seg debatten som raser her hjemme om regjeringens ønske om å selge seg ut av en rekke norske selskaper. Flytoget, oppdrettselskapet Cermaq (solgt til japanske eiere), eiendomsselskapet Entra Holding, Mesta (tidl. Statens Vegvesen) og SAS er blant selskapene som foreslås solgt.

Regjeringen ønsker dessuten å redusere eierskapet ned mot 34 prosent i de børsnoterte selskapene Telenor og Kongsberg Gruppen, og har bedt Statskog utrede salg av 2,3 millioner dekar, eller 2,6 prosent av Norges produktive skogareal.

Det var Statskogs mulige salg av skogseiendom som utløste den heftige debatten om eierskapet.

-Ramaskrik

- Men hvis du ser på Statskogs eiendommer ser det ut som om noen har skutt på norgeskartet med ei hagle. Det ser ikke ut som om det ligger en stor visjon bak å eie det de eier. Det kan godt tenkes at lokale skogeiere, som allerede har teiger i området, vil få mer ut av den skogen, sier han.

Johan H. Andresen er gjennom sitt investeringsselskap Ferd storeier i blant annet skismøringsprodusenten Swix.

- Det hadde vel blitt ramaskrik om vi hadde solgt det ut av landet. Og jeg hadde nok tenkt meg om noen ganger før jeg gjorde det.

Men det er kanskje for mye følelser knyttet til hvem som eier norske selskaper, tror investoren.

- Det snakkes mye om å selge arvesølvet, men folk vil komme seg til Gardermoen uansett hvem som eier Flytoget, sier han.

Møter seg selv i døra

Han mener statlig eierskap bør diskuteres fra selskap til selskap. For Kongsberg Gruppen og Telenor mener han det er gode strategiske grunner til at staten eier mye.

- Men det blir et problem når Staten møter seg selv i døra. Hvis de er både eier, tilsynsmyndighet, kunde og de som bestemmer rammevilkår blir det vanskelig for de andre eierne. Det blir ofte lite gjennomsiktig og det er med på å drive opp risikoen for de andre. Lav risiko for investorer er bra for Norge.

- Vi må alle gjøre det vi er best på, fortrinnsvis bedre enn andre. Jeg er ikke sikker på at Staten er best til for eksempel å eie Entra, sier Andresen.

Milliardærmotstand

Regjeringens ønske om å selge seg ut av en rekke selskaper er møtt med begrenset entusiasme blant norske næringslivstopper. Trygve Hegnar mener staten bør beholde eierskapet i Flytoget.  Han får støtte av Øystein Stay Spetalen, som mener salg av Flytoget ville være «en katastrofe».

Petter Stordalen er motstander av store deler av regjeringens planlagte nedsalg.

- Jeg vil sitere Sveriges tidligere statsminister, Göran Persson, som sa: «man må gjerne privatisere, men selg ikke fjellet, skogen og vannet.» Det er det jeg er opptatt av. Vi skal ikke selge skogen, fjellet og kraften vår. Det synes jeg er en klok linje, sa Stordalen til Dagbladet i høst.

Den kraftige advarselen kommer fra Per Arne Flod, leder for norsk agentforening.

Han strekker seg enda lenger og sier det i verste fall kan bidra til å ødelegge karrieren til det norske stortalentet.

PÃ¥ toppen av Mount Everest

- Det kan bli som følelsen av å sitte på toppen av Mount Everest, mens man lurer på veien videre oppover, sier Per A. Flod.

Advokaten og fotballagenten organsierte historiens største eksport, da John Carew ble solgt fra Rosenborg til spanske Valencia i 2000 for omkring 75 millioner.

Men denne gang ville han tråkket på bremsen, om det var han som hadde hatt ansvaret.

Unntak

- Jeg har nektet å være med på dette hysteriet og har konsekvent sagt nei til å kommentere Martin Ødegaard, sier Per A. Flod.

Men han gjør et unntak, når han deler sin bekymring.

- Jeg mener det hadde vært til det beste for ham, om han kunne blitt to år til i Norge. Han burde fullført skolegangen i vante omgivelser. Slik jeg valgte å gjøre det med John, sier Flod til Dagbladet.

Flod mener at det er umulig for en 16-åring ikke å la seg påvirke av det store oppstyret rundt hans person.

Han håper at det finnes flere enn to veier i karrieren til Martin Ødegaard etter dette.