bilindustrien

Demonstrasjonene som har foregått i en rekke egyptiske byer har foreløpig kostet 16 mennesker livet, skriver BBC.

Én av disse 34 år gamle Shaimaa al-Sabbagh, mor til en fem år gammel gutt og medlem av den egyptiske sosialistalliansen, som sto bak gårsdagens demonstrasjoner.

Skutt av hagl

al-Sabbagh deltok i det som betegnes som en fredelig demonstrasjon sammen med sin mann. Hun og meddemonstrantene var på vei til Tahrir-plassen i Egypt, den symbolske plassen i sentrale Kairo som opprørerne okkuperte i 18 dager i 2011.

Meddemonstrantene har fortalt at hun ble skutt flere ganger i hodet av sikkerhetsstyrkenes kuler, skriver BBC. Det skal ha vært «ikke dødelig»-haglammunisjon som drepte kvinnen. Egyptiske myndigheter har imidlertid benektet dette.

- Ingen våpen, hagl eller gummikuler ble avfyrt. Det var en liten demonstrasjon som ikke krevde bruk av slike våpen. Bare to tåregassgranater ble brukt, hevder talsmannen overfor nyhetsbyrået AFP, skriver NTB.

Talsmannen hevder videre at det er «islamistiske infiltratører» som står bak.

En talsmann for helsemyndighetene i landet bekrefter ifølge Financial Times at hun døde av skadene fra haglskudd mot hodet og brystet.

Ifølge Independent er patronene som ble brukt såkalte «ikke-dødelige», og brukes for å oppløse store forsamlinger.

16 drept

Ni av ofrene er sivile som ble drept i sammenstøt mellom demonstranter og politiet. Ytterligere to personer ble drept idet de skal ha plassert en bombe ved en høyspentmast i Beheira-provinsen, ifølge den statlige avisa al-Ahram, skriver NTB.

En mann politiet betegner som «islamist» ble drept i Alexandria i dag. Politiet de hevder at mannen skjøt mot politiet, og at han ble drept idet politiet besvarte ilden.

I tillegg ble en politimann drept i uroen, skriver AFP.

Til sammen er så langt 16 drept i uroen i år.

- Vil bli straffet

Bildene av sekundene etter Shaima al-Sabbagh ble skutt viser de nå svært dramatiske scenene i Egypt. Regjeringen, som i 2013 forbød demonstrasjoner som ikke var godkjent av politiet, har intensivert sikkerheten kraftig i forbindelse med demonstrasjonene.

Blant annet har de satt ut væpnede og pansrede biler rundt den ikoniske Tahir-plassen.

Videoer og bilder som er spredt av øyeblikket da Shaimaa al-Sabbagh blir drept, viser klart at det er politistyrker i nærheten. Ifølge Financial Times har dette ført til at politiske aktivister har rast på sosiale medier. Der hevder de at friheten som opprørerne kjempet for i 2011, nå er blitt kneblet av president Abdul Fattah-al Sisi og hans militærstyre, som i fjor kuppet makta i Egypt etter Det muslimske brorskap og dets president Mohammed Morsi.

- Den som har begått feilen, vil bli straffet, uansett hvem han er», sa statsminister Ibrahim Mahlab.

Flere også drept i fjor

I fjor ble titalls demonstranter drept under markeringer på årsdagen for folkeopprøret, som var en del av den såkalte arabiske våren.

Det islamske brorskapets presidentkandidat Mohammed Mursi vant landets første demokratiske valg noensinne i 2012, men han ble styrtet av militæret sommeren 2013.

Nå er mange av Mubaraks tidligere støttespillere tilbake ved makta, Mursi sitter fengslet, mens det kan gå mot løslatelse for Mubarak etter at flere av dommene mot ham er satt til side og skal behandles på nytt, skriver NTB. Samtidig har militærregimet forbudt Det islamske brorskap.

Ulykka skjedde på Skårasletta i Fredrikstad, og det var en bil og traktor som kolliderte.

Politiet bekrefter at en person omkom, i tillegg til at en person er fastklemt. Politiet melder rundt 18.40 at personen som satt fastklemt er frigjort og kjørt til sykehus.

Veien er ifølge politiet nå stengt.

Politiet meldte om ulykka like før klokka 18.00 i kveld.

- Det har vært en trafikkulykke mellom en traktor og en bil. Det var to personer i bilen. Sjåføren av bilen omkom, mens passasjeren satt fastklemt. Passasjeren er nå frigjort og kjørt til sykehus. Vi vet ikke noe om statusen på passasjeren, sier operasjonsleder Atle Vesttorp i Østfold politidistrikt til Dagbladet.

Saken oppdateres

Neste statsminister blir etter alt å dømme Alexis Tsipras, lederen for venstreforbundet Syriza. Dette er et forbund som er grunnlagt på motstand mot innsparingspolitikken.

Statsminister Antonis Samaras og hans konservative Nytt Demokrati (ND) har, ifølge valgdagsmålingene, fått mellom 23 og 27 prosent. Samaras protesterte mot krisetiltakene da han var i opposisjon. Som statsminister har han forsvart dem.

Usikkerhet

Som største parti får Syriza etter loven ytterligere 50 seter i parlamentet som et «styringstillegg», men det er ikke sikkert om de får reint flertall på 151 av de 300 setene. Det krever et sted mellom 36 og 40 prosent av stemmene, men det er avhengig av hvor mange andre partier som kommer over sperregrensa på 3 prosent.

Dersom ikke Syriza får reint flertall, er det duket for veldig innfløkte regjeringsforhandlinger.

Valgkampen har nærmest artet seg som om det var folkeavstemning om de påtvungne sparetiltakene.Og mange har snakket om at Hellas må gå ut av euro-samarbeidet dersom Syriza skulle vinne. Men Tsipras har de siste dagene avvist å gjøre noe «ensidig» overfor EU, som å nekte å betale ned gjelda. Han snakker om å forhandle.

Vanvittige rykter går om ferdig trykte drakmer som skal ligge i et hvelv et eller annet sted i Europa. Å tro på dette ville innebærer å tro på at statsminister Antonis Samaras før valget begikk politisk sjølmord og i det samme begikk overlagt drap på gresk økonomi. Tenk om noe sånt hadde lekket ut!

«Grexit»

I EU har lederne i det siste forberedt seg på en seier for Syriza. Og det er ikke snakk om å hive Hellas ut av euro-samarbeidet. De politiske og økonomiske kostnadene ved noe sånt gjør det nærmest utenkelig.

- Vi forstår at det store flertallet av folket i Hellas er stolte over å være medlemmer av EU og av euro-samarbeidet. Hellas må være ansvarlig og jeg er sikker på at landet vil være det, sa den tyske forbundskansleren, Angela Merkel, under toppmøtet i Davos torsdag.

Tidligere har tyske ledere snakket om «grexit», altså at Hellas frivillig eller ufrivillig går ut av euro-samarbeidet.

- Vi tenker at Hellas vil og kan bli i euro-samarbeidet, sa Valdis Dombrovskis, visepresident i EU-kommisjonen og ansvarlig for euro-samarbeidet til avisa Wall Street Journal.

Likelydende kom det i en uttalelse fra Pengefondet (IMF) torsdag: « Vi forestiller oss ikke noen utgang fra Hellas av euro-samarbeidet som en følge av valget.»

Hestekur

Lederne i EU erkjenner at de har drevet grekerne svært nær grensa for hva de kan tåle med innstrammingspolitikken. Grekerne har nå måttet tåle en hestekur som ingen andre europeere har opplevd i fredstid i nyere tid.

Gjennomsnittslønna i Hellas er nå på 600 euro, drøyt 5200 kroner, i måneden. Det er altså mindre enn en greker med ett barn ville ha mottatt i kontantstøtte i Norge for å holde barnet ute av barnehagen.

25 prosent er arbeidsledige, og blant ungdom er andelen nesten 50 prosent. Landets økonomi har skrumpet med 25 prosent etter 2007. Gjelda på 321 milliarder euro utgjør nå 175 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP). Landet har fått 240 milliarder euro i krisehjelp fra EU, Euro-banken og Pengefondet.

Men økonomien har nå vist noen svakt håpefulle tegn. Det var 0,6 prosent økonomisk vekst i fjor, for første gang etter 2007.

Én av dem var Hanne Kristin Rohde, som i årevis var leder i politiets seksjon for volds- og seksualforbrytelser. Hun er nå forfatter og foredragsholder, og har flere ganger tatt til orde for at Norge trenger et dyrepoliti.

- Det var hyggelig og gode nyheter å få. Nå får politiet ressurser til dette og får skjerpet innsatsen mot dyrekriminalitet og mishandling. Samtidig vil dyrepoliti bidra til bedre holdninger i folket, sier Rohde til Dagbladet.

- Straffene må heves

Det er første gang i Norge skal teste en ordning med dyrepoliti. Først ut er Sør-Trøndelag politidistrikt, der «dyrepolitimester» Nils Kristian Moe lovte å ta dyrekriminalitet på alvor.

- Det aller viktigste er at det ligger under politiet. I tillegg må straffene for kriminalitet mot dyr heves. Det kan ikke være større bøter å stjele en sykkel enn å drepe en katt. Det må være straffer som svir, sier hun.

Derfor er Rohde meget glad for prøveordningen som nå settes i gang, og mener også denne må evalueres nøye i tida framover.

- Det sender et signal om at dyr er levende og følende vesener og beskytter deres rett til å ikke bli utsatt for kriminalitet, sier hun.

- Det er også viktig at det er kritisk søkelys på prøveordningen totalt sett og at midlene blir brukt riktig til dyrenes beste.

- Litt seint for meg

Rohde opplever at folket har en positiv innstilling til dyrepoliti, og at det har vært et oppsving i mediene, og at dyrevernsorganisasjonene har blitt stadig mer aktive.

- Det avspeiles dermed i lovverk og politiets innsats, samtidig som politikerne legger til rette for det.

- Vil du selv inn i dyrepolitiet?

- He, he. Det kommer nok litt seint i karrieren min, men jeg er veldig glad i dyr og er glad for denne ordningen uansett, sier Rohde.

Hun sier politiets utfordring er kampen om ressurser.

- Det positive her er at folk i Sør-Trøndelag nå får et sted å melde fra til om dyr vanskjøttes, og dermed øker også oppdagelsesrisikoen for dem som mishandler. Det handler om å bry seg på dyras vegne, og med et dyrepoliti får også politiet mulighet til å følge opp meldingene, sier Rohde.

Hun peker også på studier som viser at vold mot mennesker ikke sjeldent har begynt med vold og mishandling av dyr.

- Det er en helhetlig problemstilling, og dette gir politiet flere og større muligheter til å følge opp sakene.

Svensk modell

- Det er ingen hemmelighet at Frp har vært opptatt av at vi skal få til en form for dyrepolitiordning. Jeg og justisministeren har innledet et tett samarbeid der vi skal se på hvordan vi kan organisere et slikt arbeid, sa landbruksminister Sylvi Listhaug i går.

Et sted de har hatt en slik ordning siden 2011 er i Sverige. Der er djurskyddspolisen en egen avdeling i Stockholms-politiet.

Der har de etterforskere, administrasjon og operative betjenter. Dyrepolitimester Nils Kristian Moe i Sør-Trøndelag varsler også at det vil være egne etterforskere i det norske dyrepolitiet, i tillegg til minst én jurist.

LES OGSÅ: - De får det til i Sverige, så hvorfor skal vi ikke få det til i Norge?

(Dagbladet): Det har gått halvannet år siden Rælingen-jenta Ida Fladen (29) stupte inn i rampelyset som programleder for livsstilsprogrammet «Prosjekt perfekt» på NRK.

Siden da har 29-åringen, som i dag er programleder for TV 2, vært et yndet objekt for pressen.

Fladen har kastet glans over mange røde løpere allerede, og da Dagbladet intervjuet henne under fjorårets Costume Awards la hun ikke skjul på hva hun følte om å stå i blitsregnet.

- Fortsatt skummelt

- Jeg tar bare på meg noe jeg synes er fint egentlig, og det er derfor jeg får angst for å gå på rød løper. Da ser alle hva du har på deg, sa hun den gang.

Da Dagbladet møtte henne under årets Costume Awards torsdag kveld, erkjenner Fladen at frykten begynner å avta.

Skal vi tro 29-åringen er det likevel et stykke igjen til hun føler seg helt komfortabel blant kameralinser og pågående journalister.

- Man blir jo mer vant til det, og det er bedre nå enn det var i starten, sier hun til Dagbladet og fortsetter:

- Men jeg kjenner fortsatt at det er litt skummelt, og at jeg ikke føler meg komfortabel.

- Hva er det som er skummelt?

- Det er jo det at alle ser på deg. Spesielt akkurat idet du blir tatt bilde av, man blir så selvbevisst i de sekundene man står der, forklarer hun.

Uviss tid i møte

Det er fortsatt ikke kjent hva Fladen, som senest var programleder for «Idol Jr», skal gjøre i framtida.

I desember fortalte hun at det ikke ligger noe problematisk bak uvissheten.

- Det blir noe. Det er jo programleder jeg er, men jeg vet ikke hva slags program jeg skal jobbe med, sa hun.

Dagbladets kjendisredaksjon kåret TV 2-profilen til årets verst kledde i fjor.

Fladen responderte senere på topplasseringen via sin Instagram-konto:

«Skal det først gjørras, så skal det gjørras ordentlig. Bedre lykke neste gang, Miley!», skrev hun til to bilder.

Samtidig har representanter for norske myndigheter, og noen av våre mest framtredende forskere, holdt på ISIL eller ISIS (Den islamske staten i Irak og Levanten/Den islamske staten i Irak og Syria).

Nå ser det ut til at amerikanerne har tatt benevningen et hakk videre. Den amerikanske toppgeneralen James Terry, som leder USAs innsats mot terrorgruppa, omtaler dem nå konsekvent som «Daesh», melder The Guardian og Business Insider.

Hater det

Også utenriksminister John Kerry har begynt å bruke uttrykket. Frankrike startet allerede i september å bruke «Daesh» framfor de for oss mer kjente forkortelsene, mens Australia begynte i januar.

Det skjer ifølge The Guardian etter påtrykk fra amerikanernes allierte i Midt-Østen, som frykter at benevnelsene ISIL, ISIS eller IS kan bidra til å legitimere kampen deres for å opprette en «islamsk stat».

Daesh er et akronym for en arabisk variant av et av gruppas navn, «al-Dawla al-Islamyia fil Iraq waal Sham». Enkelte av gruppas tilhengere hater angivelig bruken av Daesh, fordi det har utviklet seg til å bli en nedsettende betegnelse, og fordi det ikke inkluderer ordet islam, samt at det for mange er blitt en betegnelse på fanatikere.

- Bedre enn IS

Irak-forsker og Midtøsten-ekspert Cecilie Hellestveit sier «Daesh» og ISIL/ISIS på mange måter er bedre benevnelser enn IS.

- Jeg bruker ISIL, og mener det blir mest riktig. De er en organisasjon som opererer i Irak og Syria og har tilranet seg territorier der, ikke en stat. Men de har som et prosjekt å fjerne de syriske og irakiske statene, og være en ny stat på bekostning av dem. Hvis en over tid bruker Den islamske stat eller IS kan det av enkelte ses på som en måte å akseptere dem på. ISIL eller ISIS tar noe mer avstand, sier Hellestveit.

Hun ser ikke noe galt i å kalle dem «Daesh».

- På sett og vis er «Daesh» en bedre benevelse, som gir andre assosiasjoner enn å kalle dem en stat, sier Hellestveit.

- Det er sikkert forberedelser til å gå over til drakmer. Jeg har lenge hørt rykter om at det ligger ferdig trykte sedler i ett eller annet hvelv i Europa. Men om det er tilfelle, det håper jeg vi ikke får svar på, sa Sverre Stub på et åpent debattmøte i Den Norske Atlanterhavskomitéen fredag.

Stub var Norges ambassadør til Athen fra 2006 til 2011.

- Jeg har også hørt det ryktet, og jeg tror på det, sier Hellas-kjenner og politisk rådgiver Alexander Zlatanos Ibsen til Finansavisen.

Europas «Plan Z»

Idet makrotallene begynte å peke i riktig retning for Hellas, utlyste den greske regjeringen nyvalg. Det internasjonale pengefondet (IMF) anslår at gresk økonomi vokste med 0,6 prosent i fjor, det første året med vekst siden 2007.

Ibsen kom i november med dokumentarboken «Gresk blod. Et nærbilde av Hellas». Han betegner seg selv som halvt gresk nordmann, jobber for Høyres stortingsgruppe og er medredaktør i det konservative tidsskriftet Minerva.