Archive for January, 2015
Disse skal delta i norske «The biggest loser»: Helsefarlig, mener Jørgen Foss
(Dagbladet): I november ble det kjent at TVNorge for første gang lager en helnorsk versjon av det amerikanske tv-konseptet «The biggest loser».Â
Kanalen har tidligere sendt en rekke sesonger av den amerikanske versjonen under tittelen «Slankekrigen», og i 2005 sendte de den skandinaviske versjonen av programmet. I 2006 ble «Et lettere liv» sendt på tv, der Trine Grung var programleder og Kari Jacquesson var kostveileder. I 2013 kom kanalen med konseptet «En ny start», der Jacquesson både var veileder og programleder.
Ã…rets program, som har premiere i begynnelsen av mars, er det Henriette Brusgaard som skal lede. Med seg har hun trenerne Tonje Jenssen og Adrian Paul.
- Kan være helsefarlig
Leder i landsforeningen for overvektige, Jørgen Foss, er ikke glad for at TVNorge har valgt å lage en norsk versjon av programmet.
- Jeg er generelt lite fan av programmer på tv hvor hovedmålet er å slanke folk på raskest mulig tid. Jeg mener det kan være helsefarlig, sier han til Dagbladet.
Foss mener programmet oppfordrer til såkalt jojo-slanking.
- Det å gå ned i vekt handler om en livsstilsendring. Deltakerne går selvfølgelig ned i vekt, men når kameraene slukkes, hvilken oppfølging får man da? spør han, og fortsetter:
- TVNorge lager underholdning på nordmenns dårlige samvittighet i forhold til overvekt. Det er ikke sunt.
- Går det ikke an å lage et slankeprogram som er forsvarlig?
- Jeg tror ikke det for tv-produksjoner har ikke tid til å følge opp deltakere over tid. Det er det som er den store utfordringen. Jeg er veldig opptatt av norsk folkehelse, og jeg er opptatt av at alle som ønsker å bidra til å hjelpe folk skal få lov til det, men vi må ikke lure folk. Man må gi de et reelt tilbud om å få en livsstilsendring, sier han.
Ville ikke deltatt igjen
Andreas Mortensen (31) deltok i den skandinaviske versjonen av «Slankekrigen» i 2005. Da han ble med i programmet veide han 196,5 kilo, og var den tyngste av deltakerne. I finalen hadde han gått ned nesten 100 kilo, og veide da 113 kilo.
Han håper deltakerne får god nok oppfølging i etterkant av innspillingen.
- Det er et bra konsept fordi at folk går ned i vekt, men man må bare håpe at det gir en varig effekt for dem. Jeg veier mindre enn det jeg gjorde da jeg ble med, men det har gått opp og ned, sier han.
- Ville du deltatt i programmet igjen?
- Nei, det ville jeg ikke.
- Hvorfor ikke?
- Det er en veldig tung psykisk og fysisk utfordring. Jeg har også full jobb, og kan ikke være borte fra den i flere måneder. Jeg var veldig ung da jeg deltok, og fikk nesten ikke noe oppfølging fra TVNorge i etterkant, sier han, og legger til:
- Programmet gir folk en mulighet til å gå ned i vekt, og det er bra. Og det kan sikkert også være til inspirasjon for andre. Men så kan man spørre seg om det er riktig å lage underholdning av det.
- En pangstart
Lars Johansen (30) er én av deltakerne i den norske versjonen av programmet. Han er ikke enig i kritikken programmet får.
- Med den kunnskapen og fagkompetansen trenerne har, så tvilte jeg aldri på om det var bra for meg, sier han.
Han reagerer pÃ¥ at Foss’ utalelser.
- Det er nettopp livsstilsendring dette programmet handler om. Det er en pangstart for å komme i gang med den langvarige endringa. Jeg har fått veldig god oppfølging i etterkant, og føler meg priviligert og heldig som får lov til å være med, sier han.
Johansen er fra Lillehammer, har tre barn, og jobber som leder av kundesenteret til Eidsva bredbånd. Da han meldte seg på programmet veide han 157 kilo.
Han meldte seg på etter å ha sett en reklamefilm på tv.
- Jeg ble voksen og flytta for meg selv, fikk førerkort, spiste mye dårlig mat og bevegde meg lite. Så jeg har gått sakte men sikkert opp i vekt, sier han, og legger til:
- Jeg var bekymra for helsa. Jeg har tre barn, og vil være der for dem.
Han tør ikke tenke på hva som hadde skjedd om han ikke hadde meldt seg på programmet.
- Jeg ville nok ha fortsatt i den samme tralten som før. Med den kunnskapen jeg har nå, så tenker jeg at jeg har hatt flaks som har holdt på så lenge jeg har gjort uten å bli sjuk. Det tenker jeg mye på nå.
- De er klar over hva de går til
Kommunikasjonssjef i TVNorge, Espen Skoland, er heller ikke enig i kritikken.
- Jeg forstår at Foss er opptatt av at deltagerne skal bli behandlet med verdighet og respekt. Det er også vi. Men jeg er ikke sikker på at alle overvektige deler hans bekymring for serien. 1900 nordmenn søkte om å få muligheten til å slanke seg på tv. Dette er langt over gjennomsnittet av det vi pleier å få av søknader til våre tv-konsepter. Deltagerne som er med i dette programmet er veldig motiverte for en livsstilsendring. Vi gir dem verktøyene for å komme i gang, sier han.
- Lager dere underholdning av mennesker som ikke har det bra?
- Vi lager tv med mennesker som er motivert for en livsstilsendring. De er klar over hva de gÃ¥r til. Og vi opplever at tidligere deltagere i sum er godt fornøyde med det de har vært med pÃ¥. Â
- Hva slags oppfølging får deltakerne i etterkant av programmet?
- Årets deltagere får ett års medlemskap ved et lokalt treningssenter, samt en periode med personlig trener. I tillegg samles deltagerne til debrief med produksjonens trenerne, psykolog og ernæringsfysiolog når kameraene er slått av. Hver deltager får også en personlig «sponsor», en person i omgangskretsen, som de kan trene sammen med og som holder kontakt med produksjonen. Produksjonen vil holde tett kontakt med deltagerne frem til sommeren, sier han, og legger til:
- Det er samtidig viktig å presisere at denne livsstilsendringen er krevende også etter at ønskelig vekttap er oppnådd. Vi gir deltakerne de verktøyene de trenger for å gå ned i vekt og for å bli der, men vi kan ikke se over skuldra deres resten av livet for å sjekke at de tar riktige valg. Det ansvaret må den enkelte ta selv.
Ansatte mener arbeidsgiver har brutt loven: Rein hevn, sier arbeidsgiver
De to spansk småbarnsfedrene har vasket på kjendisskolen Oslo International School (OIS) siden sommeren 2013.
OIS er en privat grunnskole, som har en av Norges mest kjente barn som elever. Blant annet er den norske tronarvingen, prinsesse Ingrid Alexandra, elev ved skolen. Nå har det brutt ut full konflikt mellom skolens to renholdere og deres arbeidsgiver, Ya Vask.
- Kan ha brutt loven
LO-forbundet Norsk Arbeidsmandsforbund mener renholdsselskapet kan ha brutt en rekke lover i arbeidsmiljøloven.
- Ut ifra den dokumentasjonen som foreligger sÃ¥ kan det synes som arbeidsgiver har brutt flere punkter i arbeidsmiljøloven, sier distriktssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund, Geir Gamborg-Nielsen, til Dagbladet. Â
Arbeidsgiveren avviser alle anklager om lovbrudd, og sier de har opptrÃ¥dt i henhold til loven. De innrømmer feil i kontrakten, men mener at de ansatte har fÃ¥tt den riktige lønnen, og at anklagerne fra renholderne er en hevn fra de to spanske mennene etter at de fikk sparken. De sier videre at skolen, politiet, arbeidstilsynet samt Nav internasjonal er orientert om forholdene, og at de har tatt skritt for Ã¥ sikre ro og orden pÃ¥ arbeidsplassen.Â
- Vi ble dårlig behandlet
I dag har OIS over 600 elever, og en omsetning på 112 millioner kroner. Skolen får ikke ei krone i offentlig støtte til skoledrift. Dermed er det foreldre og sponsorer som blar opp millionene. Blant skolens velgjørere er Rema 1000-arvingen Ole Robert Reitan.
Men ifølge de to spanske mennene, som er 40 og 34 år gamle, er hverdagen som renholder ved skolen lite glamorøst. De to renholderne har hele perioden jobbet for renholdsfirmaet Ya Vask.
- Vi trodde det ikke var mulig å bli behandlet så dårlig av en arbeidsgiver i et sivilisert land, sier den spanske renholderen. De to renholderne ønsker å være anonyme, siden de frykter at konflikten vil hindre dem i å finne nye jobber.
- Vi jobbet langt lengre enn det vi fikk lønn for. Da vi forsøkte å klage på arbeidsforholdene fikk vi sparken, forteller den andre renholderen.
- Hevnaksjon
Arbeidsgiver mener at oppsigelsen har helt andre grunner, blant annet skal de to ansatte ha kommet med trusler og sabotert arbeidsgiveren. De to renholderne mener på sin side at det er de to som har blitt utsatt for trusler. Arbeidsgiveren har nå politianmeldt de to renholderne. De to spanske mennene har gitt Dagbladet tilgang til samtlige timelister, arbeidskontrakter og lønnsslipper fra de begynte å jobbe ved skolen.
- At de to renholderne nå går til media er en ren hevnaksjon. De har faktisk jobbet mindre enn det som var avtalt, sier advokaten til Ya Vask, Abdelilah Saeme, til Dagbladet.
Feil i kontrakten
Arbeidskontraktene har en rekke feil, blant annet har de to ansatte hatt tidsbegrenset arbeidskontrakter hele perioden. Dette er i strid med arbeidsmiljøloven, som krever fast ansettelse hvis ikke ekstraordinære vilkår ligger til grunn.
- Arbeidsgiver har regnet disse to som faste ansatte hele perioden. At det står som tidsbegrensete kontrakter er en feil som er gjort, men det har aldri vært tvil om dette er snakk om fast ansettelser, sier advokaten Saeme.
Renholdsbransjen er allmenngjort, noe som vil si at de ansatte skal ha minimum 164 kroner i timen. I arbeidskontraktene står det at de ansatte skal ha 162 kroner i timen, men totalsummen og antall timer stemmer ikke overens.
For eksempel står det i en arbeidskontrakt at den spanske småbarnsfaren skal jobbe 25 timer i uka for 13.000 kroner i måneden. Timelønnen skal være 162 kroner. Men 25 timer ganger 161.17 kroner (allmenngjort sats på tidspunktet) gir en månedslønn tilsvarende 17.447 kroner. I samtlige arbeidskontrakter Dagbladet har fått tilgang er det ikke samsvar med månedslønnen og timelønnen.
- Dette er en feil som har blitt gjort, men det har aldri vært noen tvil om at de ansatte skal få lovpålagt minstelønn. Det vil også lønnsslippene vise. Dersom en ser på lønnsslipp for de månedene hvor det er full drift i skole vil årslønnen være på minst 290 000, sier Saeme.
- Ingen overtid
Men ifølge de ansattes selvrørte timelister kommer de fram at de ansatte har jobbet langt flere timer enn det som stÃ¥r i kontrakten uten Ã¥ fÃ¥ overtidsbetalt, noen ganger har arbeidsdagene ifølge de to renholderne var i over ti timer.Â
- Dette stemmer ikke. Faktisk har de jobbet færre timer enn det som var avtalt. Dermed har de jobbet flere timer en dag, for å jobbe færre timer enn annen dag, sier Saeme. Ifølge lønnsslippene har de to ansatte aldri jobbet overtid.
- Så de har ikke jobbet én time overtid i løpet av nesten et og et halvt år?
- Det stemmer, sier Saeme. Han mener ogsÃ¥ at de ansatte bare skulle jobbe 190 arbeidsdager i Ã¥ret, pÃ¥ grunn av skolens ferie. Men dette stÃ¥r det ingenting om i kontraktene, og ifølge de to renholderne jobbet de ogsÃ¥ andre steder, blant annet med trappevask hos borettslag.Â
- Hvis advokaten mener dette er underforstått at de bare skulle jobbe 190 dager i året og at dette var faste jobber, så må jo dette bety en innrømmelse av at kontraktene ikke er korrekte og at arbeidsgiver ikke har nødvendig kunnskap eller at dette er gjort med viten og vilje, sier Gamborg-Nielsen.
Klar over konflikten
Skolen selv sier at de er klar over konflikten.
-Det vi har vært klar over, er at det var en uoverensstemmelse om arbeidskontraktene internt i dette firmaet. Vi har ikke vært kjent med detaljene, sier Janecke Aarnæs, rektor ved Oslo International School. Hun forteller at skoleledelsen ble varslet om dette like før jul.
Siden renholdsbransjen er allmenngjort så har oppdragsgiver, her skolen, ansvar for å sjekke at underleverandøren følger loven.
-Det har vi nok gjort. Da dette ble kjent for oss, var det første vi gjorde å sjekke dette firmaets avtaler med oss i henhold til norske regler. Det er spesifisert i vår kontakt at vi ser på brudd på norsk lov som mislighold, sier Aarnæs. Ifølge påseplikten skal oppdragsgiver sjekke at allmenngjøringsforskrifter etterleves og de blir også anbefalt å legge inn i kontrakten at allmenngjøringsforskriftene skal følges i kontrakten.
-Burde dere ha bedt om å få se arbeidskontraktene?
-I ettertid kan jeg se at det kan man lære til neste gang er man også ser på arbeidskontraktene. Arbeidsforhold som går mellom arbeidsgiver og arbeidstakere i et annet firma, har ikke vi sett at vi nødvendigvis skal gå i dybden på, sier Aarnæs.
- Er det ikke nettopp det dere skal ifølge påse-plikten?
- Det sier du nÃ¥. Det har jeg ikke grunnlag for Ã¥ uttale meg om, svarer rektoren.’
Advokat Saeme vil understreke at de mener skolen ikke har gjort noe galt.
Scientologi-avhopper hevder å ha fått i oppdrag å splitte Tom Cruise og Nicole Kidman
(Dagbladet): HBOs filmatisering av scientologiboka «Going Clear» har fått mye oppmerksomhet både før, under og etter innspillinga.
Kirkesamfunnet har en rekke ganger gått ut og forsvart seg mot påstandene som kommer fram av boka, som er skrevet av Pulitzer-vinner Lawrence Wright.
Påstandene går blant annet på at kirkesamfunnets ledere skal ha utført vold mot deres undersåtter, og om bruk av trakassering og grov ydmykelse som aksepterte verktøy for å få kirkas medlemmer til å følge ledelsens instrukser.
Anette Refstrup, informasjonssjef for kirkesamfunnet i Danmark, sa til Dagbladet tidlig i desember at påstandene ikke stemmer.
I frykt for pengetunge søksmål og årelange rettssaker har HBO hatt hele 160 advokater på saken, for å lage en juridisk vanntett film.
Og selv om innholdet i boka allerede er kjent, har det vært knyttet mye spenning til hvordan filmen behandler påstandene rundt kirkesamfunnet.
I helga hadde filmen premiere under Sundance filmfestival i Utah.
«Potensiell trøbbel-kilde»
Ifølge flere journalister som så premieren av filmen, sparer den ikke på kruttet.
The Daily Beasts journalist melder blant annet at filmen hentyder at kirkesamfunnet skal ha brukt en rekke metoder for å tvinge det mest kjente scientologi-medlemmet, Tom Cruise, til å skille seg fra eks-kona, Nicole Kidman.
Marty Rathbun, som var høyt oppe i kirkesamfunnet men som tok avstand fra det i 2004, sier i filmen at scientologi-sjef David Miscavige skal ha vært skeptisk til Nicole Kidman, ifølge nettstedet.
Siden Kidmans far var en kjent, australsk psykolog, skal hun ha blitt sett på som en «potensiell trøbbel-kilde», ifølge Rathbun.
Scientologikirka er motstander av psykiatri og psykologi.
Kampanje mot Cruises forhold til Kidman
Filmen hevder også at katolsk oppdratte Kidman fikk Cruise til å distansere seg fra scientologikirka mellom 1992 og 2001, og at Cruise under innspillinga av Stanley Kubricks film «Eyes Wide Shut» ikke skal ha tatt telefonen når Miscavige ringte.
Rathbun hevder at Miscavige skal ha blitt svært irritert over dette, noe som gjorde at Rathbun skal ha fått i oppdrag å få Tom Cruise til å slå opp med Kidman.
- Jeg skulle gjøre det lett å slå opp med Nicole Kidman, sier han i filmen ifølge avisa, og hevder videre at kirka skal ha satt i gang en aggressiv kampanje for å få Cruise til å slå opp med Kidman.
Rathbun hevder også at en privatdetektiv avlyttet telefonen hennes, og at parets to adopterte barn, Connor og Isabella, skal ha blitt overtalt til å gå i mot sin mor, slik at Cruise skulle få beholde barna.
- Er hun ikke ganske usympatisk, denne pyntesjuke dama som skryter av at hun ikke har jobb?
Det finnes menn som ser på all sminke med dyp skepsis. Men for modernismens far, Charles Baudelaire, var sminken en kunstform på linje med alle andre kunstformer. Kunstens oppgave — og dermed altså sminkens — var å overtrumfe en stygg, ond og ubarmhjertig natur. «Sminkekunsten,» skrev Baudelaire, «behøver ikke å skjule seg selv eller prøve å gjøre seg usynlig, den bør tvert imot stilles til skue, om ikke med skapaktighet, så i hvert fall med en slags oppriktighet» («Kunsten og det moderne liv», s. 121, overs. Arne Kjell Haugen).
Jeg tenker pÃ¥ dette med Ã¥ stille sminkekunsten til skue – med oppriktighet – nÃ¥r jeg hører pÃ¥ Jazmine Sullivans nye singel, «Mascara», som handler om en kvinne og sminken hennes. Men jeg tenker ogsÃ¥ straks at det er typisk at jeg, som er mann og ikke sminker meg, griper til Charles Baudelaire, en mannlig, kanonisert og for lengst avdød hvit europeisk forfatter nÃ¥r jeg skal driste meg til Ã¥ skrive om dette som jeg jo egentlig ikke har peiling pÃ¥, altsÃ¥ sminken og dens plass i en kvinnelig livsverden.
Bruker jeg ikke Baudelaire og hans, i dette tilfellet, muligens tvilsomme autoritet som et slags skjold, en slags maske, slik ordet mascara jo er avledet av nettopp «maske»? Pynter jeg meg ikke med Baudelaire? Og gjør jeg det ikke fordi jeg er redd for å bli avslørt som kunnskapsløs, helt blank når det gjelder sminke, jeg som knapt vet forskjell på pudder og kajal?
En slags skamfølelse hefter ved sminken. For meg, fordi jeg ikke kan nok om det, men trolig ogsÃ¥ for en del andre. NÃ¥r jeg spør min kollega Øyvind Holen, som kan alt, etter andre, populære sanger om sminke, sender han meg straks denne sentimentale lÃ¥ta her, for eksempel. Den handler om at jenter bør slutte Ã¥ bruke sÃ¥ mye sminke og slutte Ã¥ skamme seg over Ã¥ være den de er, helt naturlig. Og det bør de jo. Men her blir det for lettvint. Sminken, som liksom dekke over skammen — ved aldring, ved ikke Ã¥ være pen nok, hva vet jeg – flyttes over til selve sminken. Det Ã¥ bruke sminke blir noe skamfullt, et tegn pÃ¥ at man ikke tør være den man er.
Da foretrekker jeg Baudelaire, som i stedet for å tenke på sminken som noe skamfullt setter den i forbindelse med det hellige. Selv tenker jeg at lite fremstår som mer sakralt enn en kvinne som sminker seg: stillheten, konsentrasjonen, omhyggeligheten i disse ørsmå, bestemte bevegelsene som for meg er komplett uforståelige, men som alle er innrettet mot forvandling, liten eller stor. Det er en helt hverdagslig scene, intim og full av mysterium. Den som får overvære den bør gå stille i dørene. Man forstyrrer ikke en kunstner i arbeid.
Jeg kan umulig forestille seg en verden uten sminke. Det ville være en verden uten kunst.
Og fremfor alt foretrekker jeg Jazmine Sullivan, som i disse dager er ute med et lite under av et R&B-album, hennes tredje og hittil beste. Hadde Sullivan vært mann, ville hun fÃ¥tt flere panegyriske anmeldelser enn D’Angelo og Frank Ocean til sammen. Hadde hun vært hvit, ville hun solgt mer enn Amy Winehouse og Adele.
Men svarte kvinner som jobber innenfor et relativt tradisjonelt R&B-idiom sliter i dagens mediebilde. Skal de lykkes, må de helst lage reinspikka radiopop og være veldig veldig pene.
Eller de må bli realitystjerner.
Det eksisterer faktisk en høyst reell overlapping mellom disse to gruppene. Den frittalende K. Michelle, som ga ut et av fjorårets aller beste og mest forbigåtte album trengte for eksempel en karriere som realitystjerne i «Love & Hip Hop Atlanta» for å sparke igang musikerkarrieren sin.
Når Sullivan kaller det nye albumet sitt «Reality Show» har det likevel også andre betydninger. Når virkeligheten er et «show», noe som skal vises fram, er den jo ikke lenger uproblematisk «virkelig», det vet jo alle som har sett på tv det siste tiåret, eller som har lest en blogg eller bladd i en bok. Og det er i rommet mellom virkelighet og show, det private og det offentlige, Sullivan arbeider, som så mange andre kunstnere akkurat nå.
Sullivan går imidlertid ikke full Knausgård på oss. Hun forsøker ikke å vise oss den rene og usminkede sannheten om seg selv, på bekostning av omverden. Snarere befolker hun sitt musikalske univers med en rekke kvinneskikkelser, en trøblete, lidenskapelig og forfengelig gjeng, fightere alle som en.
Sullivan har gitt hver av dem små novellistiske, svært velskrevne tekster. Hun synger dem helt vilt bra, beveger seg fritt mellom registre, men prøver aldri å briljere med stemmebruken sin for selv å skinne. Snarere tar hun på seg ulike masker, og lar maskene forme stemmen som igjen puster liv i dem.
Hovedpersonen, eller snarere fortelleren i «Mascara» er en profesjonell maskebærer. Masken hennes består av sminke, og hun bærer den hver dag, hele tiden. I refrenget forteller hun at hun aldri forlater huset uten sminke, at hun har mascara i lommen selv når hun løper til butikken. Hvorfor? Man vet aldri hvem som ser på.
Hvis vi ønsker Ã¥ forstÃ¥ «Mascara» og kvinnen den handler om, kan vi starte i dette utsagnet: «’Cause you never know who’s watching you.» Jeg tror ikke det er sÃ¥ vanskelig Ã¥ kjenne seg igjen i dette: frykten for Ã¥ bli sett. Frykten for ikke Ã¥ bli sett. Frykten for Ã¥ miste kontrollen over de andres bilde av deg. Følelsen av Ã¥ være konstant overvÃ¥ket, av Ã¥ bli veiet, mÃ¥lt, funnet for lett, for stygg, for dum, av ubarmhjertige blikk.
Men er hun ikke i grunnen ganske usympatisk, denne pyntesjuke dama som skryter av at hun ikke har jobb, fordi «jobben» hennes er å ta seg godt ut, slik at mannen hennes begjærer henne nok til at han holder henne i drift? Det er våre kritiske spørsmål hun forsvarer seg mot, vi som forsøker å få fasaden til å slå sprekker, rense vekk sminken. Mange vil nok høre «Mascara» som ren satire, men det er ikke fortelleren Sullivan er ute etter å ta. Den sta, krigerske stoltheten til denne kvinnen er også kunstnerens stolthet. Nei, hun har ikke en vanlig jobb. Hun driver med maskekunst. I håp om at noen skal elske henne, gi henne oppmerksomhet og det hun vil ha. Fortjener hun ikke det? Jeg er tilbøyelig til å svare jo, hun fortjener alt hun kan få. Det er ikke henne som er problemet, det er spillets regler.
Hun er kanskje ikke oss, denne usympatiske dama som har valgt vekk alt for å vie seg til sminken, som har et nærmere forhold til mascaraen enn til noen mann eller kvinne. Men det er vår virkelighet hun synger om. Og det er også Jazmine Sullivans, hun som velger maskekunsten fremfor bekjennelsessjangeren, og som dermed inisterer på at hun viser seg best frem nettopp ved å skjule seg. Hør hvordan hun synger her, fra et sted der lidelse er på vei over i lidenskap. Når Sullivan plutselig skifter fra første- til tredjeperson i siste vers, er det som om forvandlingsprosjektet hennes endelig er fullført. Hun har blitt en annen, for seg selv.
Mens jeg sitter her og legger inn denne teksten må jeg for eksempel velge et bilde av Sullivan fra Dagbladets arkiv. Velger jeg et som er et par år gammelt, der hun er «tynn og pen», eller velger jeg det nyeste, der hun har lagt på seg og ikke lenger er «konvensjonelt tiltrekkende»?
Plateselskapet har løst dilemmaet ved å plassere henne inni en bitteliten TV nede i hjørnet på plateomslaget, sånn at man ikke kan se om hun er tykk eller tynn. Det er jo snakk om «Reality Show», lissom. «Tung» symbolikk. «Sminkekunst.»
SISTE: Person funnet død etter brann i Rogaland
PÃ¥ stedet ble det meldt om at huset var overtent og at det var uvisst om det var personer inne i boligen.
- Akkurat nå pågår slukking. Vi vet fortsatt ikke noe om eventuelle personer. Eller hvem som bor i huset, sier operasjonsleder ved Rogaland politidistrikt, Henning Andersen til Dagbladet.
Klokka 04:32 bekreftet politiet at det var funnet en død person i boligen.
«Røykdykkere har gjort funn av en død person inne i boligen. Identitet foreløpig ukjent», skriver politiet på Twitter.
Operasjonsleder Andersen utdyper:
- Det er ikke så mye mer vi kan si, annet enn at det er gjort funn av en død person inne i huset. Vi vet ikke noe mer. Det pågår fortsatt slukking og personer fra et nabohus er evakuert, sier Andersen.
- Er det fare for flere personer i huset?
- Det er ingen ting som tyder på det, sier Andersen.
Politiet opplyser at det er for tidlig å si noe om årsaken til brannen.
Også i Hedmark har et hus brent ned. Politiet i Hedmark meldte i fire-tida om en brann i Ringsaker. Sju personer ble evakuert. Politiet i Hedmark opplyser om at fire personer er fraktet til legevakt for sjekk.
Dagbladet kommer med mer.
- Venter på en av historiens verste snøstormer
- Jeg vil at alle skal skjønne at vi – mest sannsynlig – venter pÃ¥ én av de største snøstormene i byens historie, sier New York-borgermester Bill de Blasio.
- Ekstremvær
Han oppfordrer folk til å være varsomme og at folk i byen kan forvente seg forsinkelser i trafikken.
- Jeg ber alle forberede seg til noe som er verre enn vi noen gang har sett. Hold dere i sikkerhet. Gjør dere klare til ekstremvær. Ikke undervurder stormen, sier borgermesteren.
Meteorologer omtaler snøstormen som historisk og eksperter advarer mot at menneskeliv kan gå tapt. Flere av t-banene i New York-området vil være stengt i rushen mandag morgen.
Så sent som i november i fjor herjet en snøstorm i New York.
Åtte døde
Snøstormen kostet åtte menneskeliv, der flesteparten av dem av hjerteinfarkt under snømåking.
Flere steder ble falt det nesten tre meter snø. Byen Buffalo var en av stedene som ble hardest rammet.
- Det er har vært en drepende storm. Vi har hatt seks dødsfall i området, fem av dem kunne vært forhindret, sa Gale Burstein i helsevesenet i byen.
Det kolossale snøfallet førte til at tak rast sammen, hus ble ødelagt og bedrifter måtte stenge. Myndighetene måtte også innføre kjøreforbud på flere av veiene.
Syriza vant valget men klarer ikke flertall alene
Venstrepartiet gjorde et kjempevalg og hadde 36,2 prosent da 92 prosent av stemmene var talt opp natt til mandag. Det betyr 149 av nasjonalforsamlingens 300 mandater.
Trenger 151 mandater
De ti millioner greske velgere, som etter loven har stemmeplikt, har i dette valget sagt at «nå er det nok» med lidelser og ydmykelser i form av innsparinger som landet er pålagt av EU.
Men nå er det usikkert hvem som blir landets statsminister.
Med 151 mandater kunne Syriza styrt alene, men for å bli statsminister må partilederen Alexis Tsipras nå finne en partner blant de andre partiene. Syriza lå 8,5 prosentpoeng foran det konservative partiet Nytt demokrati til den sittende statsministeren Antonis Samaras, mens det nynazistiske parti Gyllen Daggry lå på tredjeplass.
- Bragd
Søndag kveld lå alt til rette for Tsipras som lå an til å blir grekernes neste leder.
40-åringen Tsipras har vært leder i Syriza siden 2008, og ble medlem av det greske parlamentet året etter. I 2012 ledet han opposisjonen, og under valget i 2012 kom Syriza ut som nest største parti, bak det konservative partiet Nytt Demokrati.
- Det er litt av en bragd å bli leder i så ung alder, for et parti som ikke har spilt noen stor rolle i gresk politikk, sa Hellas-ekspert Asimina Michailidou ved Senter for europaforskning (ARENA) ved Universitetet i Oslo til Dagbladet.
- Politiet visste at feil eier ble etterforsket
Norsk politi fikk overlevert dokumentene fra Mike Axdal under et dommeravhør i Københavns byrett sist mandag.
Axdal overlevde skipsbrannen så vidt, men mistet sin far og bror. Siden brannkatastrofen har han drevet sin egen etterforskning, mer eller mindre på heltid.
60 000 sider
Norsk politi har digitalisert omkring 60 000 dokumentsider denne uka og fraktet det hjem til Norge.
Dagbladet har fått tilgang til de nye dokumentene, totalt omkring 250 dokumenter som omhandler eier- og forsikringsforholdene for skipet.
Blant Axdals dokumenter fremkommer det flere tilsynelatende oppsiktsvekkende forhold.
Den danske rederen Henrik Johansen påtok seg eierskapet og ansvaret for skipet etter brannen i Skagerak 7. april 1990 der 159 mennesker mistet livet.
- Amerikansk eierskap
Men det framkom opplysninger om at SeaEscape cruises i Miami var de reelle eierne. SeaEscape sendte derfor ut en pressmelding 17. april 1990 der de hevdet at de ikke eide skipet.
Forvirringen rundt eierskapet fikk politimesteren i bydelspolitistasjonen på Frederiksberg i Danmark til å reagere. De hadde ansvaret for å etterforske eier- og forsikringsforholdene.
Den 17. mai 1990 ba han myndighetene finne ut skipets reelle eier.
Svaret kom den 31. juli 1990 fra den danske ambassaden i London. Ambassaden fikk opplysningene fra skipsregisteret til Bahamas som holder til i London: SeaEscape eide «Scandinavian Star» da det brant.
Politiet visste altså på dette tidspunktet hvem som eide skipet og hadde ansvaret — men foretok seg ingenting.
Tilbakedaterte eierskapet
Ett Ã¥r etter brannen uttrykte politimesteren pÃ¥ Frederiksberg sin tvil over eierskapet i et brev til Statsadvokaten pÃ¥ Sjælland. Men igjen – ingen foretok seg noe.
To dager etter brannen troppet det opp noen hos Bahamas’ skipsregister i London som ville endre eierforholdet pÃ¥ «Scandinavian Star» fra SeaEscape til KS Scandinavian Star, som Henrik Johansen kontrollerte.
Skipsregisteret nektet fordi skipet nettopp hadde brent, ifølge dokumentene.
- Jeg oppsøkte registeret i 1996 og fikk disse opplysningene, sier Axdal.
Den 30. august 1990 fikk Bahamas-registeret besøk igjen. Denne gangen tillot det en endring. KS Scandinavian Star ble oppført som eier av skipet og overdragelsen av eierskapet ble tilbakedatert til 5. april — to dager før brannen.
- Vi har ikke klart å finne ut hvem som fikk dette utført. Det må nå politiet forsøke å avdekke fordi det er viktig informasjon i forhold til spillet rundt eierne — og jeg anser det som dokumentfalsk, sier Axdal.
Dømt
I juli 1991 uttrykte politimesteren på Frederiksberg igjen sin bekymring om eierforholdet overfor Statsadvokaten. Han reiste spørsmål om foretaksstraff for eierselskapet.
Men de var usikre pÃ¥ hvem som virkelig eide dødsskipet — og igjen – ingenting skjedde.
I februar 1992 ble Henrik Johansen tiltalt – og senere dømt i Handels- og sjøretten sammen med Hansen og kaptein Larsen. Dommen ble stadfestet av Høyesterett i 1993.
- Både Henrik Johansen og Ole B. Hansen ble feilaktig dømt. Det var jo ikke de som eide og drev skipet, hevder Axdal.
Dette underbygges av en redegjørelse fra den danske riksadvokaten i 2005 der det fastslås at eierforholdene aldri er fullt ut fastlagt.
- Ren proforma
Dansken Niels-Erik Lund sto oppført i Bahamas-registeret som «managing owner» i SeaEscape. I brev til dansk politi i 2005 hevdet han at dette var ren proforma og at KS Scandinavian Star eide skipet. SeaEscape hadde kun salgspant i skipet og fikk derfor deler av forsikringsoppgjøret, hevdet Lund.
Han ble aldri avhørt av politiet. Dokumentasjon på salget har aldri blitt fremlagt.
Lund styrer i dag selskapet International Shipping Partners i Miami etter at SeaEscape gikk konkurs i 1996. Han har ikke besvart Dagbladets henvendelser.
- Brant i Sverige
Dagbladet har tilgang til dokumenter fra det svenske Sjöfartsverket som senest i januar i år bekrefter at skipet befant seg i svensk territorialfarvann da det brant.
Det betyr i så fall at svensk politi burde ha etterforsket brannen og at sjøforklaringen og påfølgende rettssaker skulle ha vært avholdt i Gøteborg.
Lederen for Finans- og miljøkrimseksjonen ved Oslo politidistrikt, Børre Walderhaug ønsker verken å kommentere den pågående etterforskningen eller Axdals dokumenter.
Vil vise at tungtvannsgutta også tok uskyldige liv
Ferja ble senket for å hindre at fem tønner tungtvannholdig lut skulle bli skipet over Tinnsjøen fra Mæl til Tinnoset. I Hollywood-filmen «Heroes from Telemark» (1965) gjøres det et poeng av at sabotørene varsler sivilister ombord om hva som er i ferd med å skje, og dermed redder mange liv.
Løser det annerledes
Det skjedde ikke i virkeligheten. Og når aksjonen dramatiseres i den siste episoden av «Kampen om tungtvannet», som sendes neste søndag, vil det ikke legges skjul på hva som faktisk skjedde, ifølge regissør Per-Olav Sørensen.
– Selvfølgelig er senkingen av ferja med. Og det kommer klart fram hvor mange sivile liv som gikk tapt, sier Sørensen til Dagbladet.
- Men vi løser det nok annerledes enn folk forventer, sier han.
Ville flytte produksjonen
I februar 1944 var tungtvannsdestilleriet på Vemork rammet av både sabotasjeaksjoner og bombing, og okkupantene hadde bestemt seg for å flytte både produksjonsapparatene og det gjenværende tungtvannet til Tyskland.
Fra Tinnoset skulle luten etter planen fraktes videre til Tyskland og forskerne som brukte det i sine forsøk på å kontrollere spaltingen av atomkjerner, og dermed utstyre naziregimet med verdens første atomvåpen.
Det var Kompani Linge-fenriken Knut Haukelid – spilt av Frank KjosÃ¥s i serien – som sammen med to andre sabotører snek seg ombord pÃ¥ ferja DF «Hydro» og plasserte en tidsinnstilt bombe under dørken mens tyske soldater var opptatt med Ã¥ vokte jernbanen mellom ferjeleiet og fabrikken.
Fra høyeste hold
De fikk hjelp av et sympatisk innstilt besetningsmedlem til å komme seg ombord, men kunne ikke røpe hva de faktisk hadde etterlatt seg da de fant på et påskudd for å forlate fartøyet igjen.
Da DF «Hydro» var halvveis over sjøen på formiddagen 20. februar 1944 gikk bomben av, og ferja sank raskt til bunns i den dype innsjøen.
25 sivile og fire soldater overlevde og ble reddet i land av lokalbefolkningen, som hadde hørt smellet og raskt kom til unnsetning med småbåter. 18 var ikke så heldige. Av de 14 sivile var 12 vanlige passasjerer, flere av dem hadde deltatt i en Beethoven-konsert på Rjukan to dager før.
Ingen kan imidlertid klandre sabotørene for tapene. Forfatter og historiker Asgeir Ueland, som i 2013 ga ut boka «Tungtvannsaksjonen», sier til Dagbladet at ordren om Ã¥ senke DF «Hydro» kom fra høyeste hold i England – nærmere bestemt Churchills finansminister John Anderson.
Kunne satt aksjonen i fare
- Sabotørene forsto naturligvis at det ville medføre sivile tap å senke ferja, selv om de ikke kunne vite nøyaktig hvor mange sivilister som ville være ombord den dagen. Faktisk sendte Haukelid telegram til England der han spurte om aksjonen virkelig var nødvendig. da den endelige ordren kom, gjennomførte de likevel uten å mukke, sier Ueland til Dagbladet.
- En av sabotørene skal riktignok ha varslet moren sin om at hun ikke burde reise med ferja den dagen. Men hadde sabotørene varslet flere, kunne det satt aksjonen i fare. Slikt sprer seg raskt i små lokalsamfunn, sier Ueland.
I 1993 ble DF «Hydro» lokalisert på 430 meters dyp. Der ligger den fortsatt.
Mener Sandbech ble bortdømt igjen
Det er andre gang på under et år nordmannen taper et stort løp på målstreken. Under OL i Sotsji tok han Norges eneste snowboard-medalje da tok sølvet i Slopestyle. Sandbech var storfornøyd med medaljen, mens en rekke eksperter mente nordmannen ble bortdømt, og skulle ha vunnet.
Det samme skjedde under dagens finale, sier TV 2s ekspert Jonas Greve til NRK, som først omtalte saken. Det gjentar han også overfor Dagbladet:
Bortdømt
- Ja, jeg mener han ble bortdømt. Ståle kjørte helt fantastisk bra. Det er ikke det at McMorris kjørte dårlig, men Ståle kjørte hakket bedre. Hoppkombinasjonen han gjør er det ingen som matcher, sier Greve til Dagbladet.
Han vil likevel ikke kalle det en skandale på linje med det som skjedde i Sotsji.
- Dette er kritikkverdig. Flere jeg har snakket med mener det er underdømt. Men dommerne har en vanskelig jobb her, sier Greve.
NRKs ekspert, Tom Hovde, deler Greves synspunkt.
- Ja, jeg deler det til den grad at man kan stille spørsmålstegn rundt poengsummene til de to. Som Greve nevnte, er ikke dette i nærheten av det som skjedde i Sotsji, sier Hovde til Dagbladet.
Favoriserer?
Han har sett etter mulige forklaringer på hvorfor det ble dømt slik.
- Vi ender opp med at McMorris får bedre betalt for rail-seksjonen. Det kompenserer for at han har en feil i landinga i sitt første hopp. Jeg snakker med det ut fra det jeg regner med er dommernes avgjørelse. Det er ingen stor feil, men en feil, sier Hovde.
Greve mener det kan være snakk om at dommerne favoriserer de amerikanske og kanadiske superstjernene.
- Min personlige mening er at jeg tror svaret på det er ja, på grunn av rating. Sportslig er de på samme nivå, men McMorris en større superstjerne her borte, sier Greve til Dagbladet.
Hovde er ikke like sikker i sin sak der.
- Det er et godt spørsmål. Jeg er nok litt mer usikker, de har kjørt reklamepauser der de har fokuser på nettopp Sandbech, han og Horgmo er superstjerner her borte. De får like mye oppmerksomhet for det sportslige som McMorris gjør. Jeg vil ikke strekke det dit hen at jeg vil si at det er partisk dømming. Jeg mener ikke det var det, men forstår at noen ser det dit hen.
- McMorris er et fryktelig stort navn i USA. Han er det. Noen glemmer at han er kanadier. Men jeg vil ikke si det var partisk, sier Hovde.
Recent Posts
- -Dårlig skjult forsøk på å selge inn oljevirksomhet
- Thoresen med to da Storhamar slo Lørenskog
- Ronaldo ble matchvinner for Real
- Tverrligger, stang, og s̴ ut p̴ Alfheim: Р1-1! Nei? Hva skjer?
- Sekundet etter spøken innsÃ¥ han hva han hadde sagt og gjemte seg under jakka: – Virkelig smakløst
- Skal ha truet med å ruinere Bond-stjerna da hun sa nei til sex
- Vil chippe idrettsutøvere for å stoppe doping
- DIREKTE: Liverpool med gigantiske sjanser: – En helt vanvittig redning
- Politiet håper å kunne avhøre de overlevende etter ulykken i Seljord
- Skader gir Conte hodebry
Recent Comments
Archives
- October 2017
- August 2017
- July 2017
- June 2017
- May 2017
- April 2017
- March 2017
- February 2017
- January 2017
- December 2016
- November 2016
- October 2016
- September 2016
- December 2015
- September 2015
- August 2015
- July 2015
- June 2015
- May 2015
- April 2015
- March 2015
- February 2015
- January 2015
- December 2014
- November 2014
- October 2014
- September 2014
- August 2014
- July 2014
- June 2014
- May 2014
- April 2014
- March 2014
- February 2014
- January 2014
- December 2013
- November 2013
- October 2013
- September 2013
- August 2013