bilindustrien

(Dagbladet): Mens mange store presseorganisasjoner hyller satiremagasinet Charlie Hebdo og kaller dem et symbol på ytringsfrihet i Frankrike, har flere medier valgt å sensurere tegningene til magasinet.

Tolv personer ble drept ble drept da terrorister stormet lokalene til Charlie Hebdo i Paris ved 11.30-tida onsdag. Redaksjonen skal da ha vært samlet i et møte for å planlegge et spesialnummer som skulle vies islam, ifølge franske medier.

Flere nyhetsorganisasjoner får kritikk for å sensurere vitsetegningene. New York Daily News publiserte et bilde av sjefredaktøren i Charlie Hebdo, Stephane (Charb) Charbonnier, fra 2011, hvor han holder en utgave av magasinet.

New York Daily News har valgt å sladde tegningen på forsida av magasinet. Forsida viser en vitsetegning av profeten Muhammed med en snakkeboble hvor det står «100 piskeslag om du ikke ler deg i hjel».

Bildet de bruker er tatt av fotobyrået Getty, og i originalbildet til Getty er ikke magasinforsida sladdet, skriver Politico.

«Støtende for muslimer»

Den britiske avisa The Telegraph skal ha publisert et bilde av en kvinne som leser en utgave av Charlie Hebdo, men også her er forsiden sladdet. Bildet har angivelig blitt fjernet i sin helhet i etterkant, skriver Politico.

The Telegraph har også publisert et bilde av Charbonnier som holder en utgave av magasinet, men har klippet bildet til slik at kun tittelen på magasinet vises. Noe de får mye kritikk for på Twitter.

CNN viser heller ikke «detaljerte bilder av karikaturer» som kan anses som støtende for muslimer. I en intern e-post som Politico har fått tilgang til går det fram at de ansatte skal unngå nærbilder av karikaturtegninger, som for eksempel demonstrantene i Paris holder opp for å vise sin avsky mot terrorangrepet.

De ansatte blir imidlertid oppfordret til å beskrive karikaturene i detalj.

Fjernet bilder

Tre bilder av Charbonnier skal ha blitt publisert av nyhetsbyrået Associated Press (AP) etter terrorgangrepet, og ingen av bildene viser selve forsiden, skriver Buzzfeed.

APs talsperson Paul Colford bekrefter at dette stemmer.

- Du har rett: Ingen av bildene som AP distribuerer viser karikaturtegninger av profeten Muhammed. Det har vært vår retningslinje i mange år at vi avstår fra å vise bilder som er ment for å provosere, sier Colford til Buzzfeed.

De har også fjernet bilder i fotoarkivet tatt av personer som ikke er ansatt i byrået, og som viser tegningene, ifølge Buzzfeed.

Nyhetsbyrået AFP går stikk motsatt vei. Nyhetsredaktør Dave Clark i AFP har på Twitter publisert et bilde av Charbonnier som holder en usensurert utgave av magsinet med denne følgeteksten: «Hvis din avis bruker et AFP-bilde av Charlie Hebdo og dette er sladdet, så har de valgt å gjøre det selv».

Huffington Post og Daily Beast har laget bildekaruseller av forsidene til Charlie Hebdo. Også Dagbladet har valgt å vise faksimiler av vitsetegningene.

Sjefredaktør John Arne Markussen forklarer at Dagbladet har valgt å kjøre faksimiler av karikaturene for å vise sakens kjerne, og ikke for tegningenes egen del.

- Det er viktig å informere offentligheten, sier Markussen.

(Dagbladet): Det er bare noen måneder siden det franske satiremagasinet Charlie Hebdos mottok prisen Guldhunden, en pris som er innstiftet av den svenske kunstneren og Muhammed-tegneren Lars Vilks.

Han møtte selv redaktør Gérard Biard i København i høst, og forteller at de blant annet utvekslet erfaringer om sikkerhetsopplegg og trusler. 

— Biard fortalte at politiet daglig var innom redaksjonen og å se utenfor på gaten. Han sa det på en spøkefull måte, lo det nesten bort. Det virket ikke som om han trodde at det var en reell fare for at noe kunne skje.

- Det hadde jo vært stille så lenge, og da blir det gjerne slik, at man tror at alt er glemt og at ingenting vil skje. Men ekstremistene glemmer ikke, sier Vilks til Dagbladet.

Drapstruet

Etter dagens angrep på Charlie Hebdos har alarmen gått også i Höganes nord for Helsingborg, der Vilks bor. Han har levd med trusler og strengt sikkerhetsregime siden han i 2007 leverte en tegning av Muhammed som hund i en rundkjøring som bidrag til en utstilling på Tälleruds hembygdsgård.

Tegningen ble refusert, men trykket i Ørebros lokalavis Nerikes Allehanda. Den første drapstrusselen kom samme dag.

Det skulle bli starten på flere år med trusler, overfall og drapsforesøk.

- Jeg har jo levd med dette rutinemessig i flere år, men når slike ting skjer, forsterkes selvsagt sikkerhetsopplegget rundt meg også. Jeg har lært meg å leve med det, har overvåkningskameraer overalt og folk som passer på, og undervurderer kanskje faren selv.

- Men innerst inne vet jeg jo at dersom noen virkelig ønsker meg til livs, så klarer de det. De handler bare om hvor profesjonelle og ressurssterke de er. Det er klart de kan sprenge meg i lufta om de vil.

Selv angrer han ingenting. Vilks mener fortsatt at det er verdt å risikere noe for ytringsfriheten, og at det for hans del har det vært verdt risikoen. Så langt.

- De lot seg ikke true

Da Dagbladet snakker med ham i telefonen, er han på vei til Stockholm for å delta i en nyhetssending på svensk tv:

- Attentatet mot Charlie Hebdos setter diskusjonen rundt ytringsfrihet på spissen og viser hvilken tid vi lever i. Denne gangen var det mediene i seg selv som var målet. Det er et tankekors at de fleste medier har valgt ikke å publisere det de kaller «støtende» tegninger. Med det anerkjenner de også at tegningene er krenkende, og med det terroristenes krav.

Vilks mener kunst av natur blasfemisk og kritisk, og at ytringsfrihet er helt sentral for enhver grenseoverskridende kunstner og samfuinnskritiker.

-Hadde alle aviser publisert de danske Muhammed-tegningene den første gangen, hadde ikke drapene i Frankrike skjedd. Charlie Hebdo var av de ytterst få som ikke lot seg true til taushet eller bortforklarte sin unnlatelsessynd med politisk korrekthet.

- Og nå, nå er også de slått ut.

HÃ¥per mediene samler seg

Vilks innrømmer at han frykter fortsettelsen:

- Dette er en svært dramatisk dag. Jeg frykter at det heretter ikke blir noen som våger å utfordre ekstremistene, at det fra nå heller ikke vil finnes noen unntak.

- Men jeg håper at mediene nå samler seg og publiserer kollektivt. Det er den eneste riktige responsen. Det er den eneste måten å redde ytringsfriheten på.