bilindustrien

VAL MÜSTAIR (Dagbladet): I dag dundrer den sveitsiske avisa Blick til mot det de oppfatter som det internasjonale skiforbundets (Fis) feighet overfor Norge.

Ifølge avisa, som henter støtte hos Tour de Ski-favoritten Dario Cologna, mangler Fis mot når de ikke straffer Norge generelt, og Martin Johnsrud Sundby spesielt.

- Skulle hatt straff

Sundby gikk i feil korridor opp den siste bakken av prologen, men ble ikke straffet for tabben. Den regjerende Tour de Ski-mesteren tjente ikke på feilen, og slapp derfor unna.

- For spenningen i touren kan det være greit at han slapp unna. Men han skulle hatt straff. Regelen er klar. Det er nesten ikke til å tro, sier Dario Cologna ifølge Blick.

Det får Norges landslagstrener, Trond Nystad, til å fnyse.

Ikke kunnskap

- Skal du skrive om ting bør du ha peiling på det. Det er nå en gang sånn at Fis har regler, og hvis du skal begynne å kritisere juryens avgjørelse så må du ha kunnskap om de reglene som juryen skal forholde seg til. Hvis man ikke har kunnskap om reglene som alle forholder seg til, så kan man like så godt la være å skrive om det, sier han til Dagbladet.

- Men selv Dario Cologna sier i Blick at Martin burde vært straffet?

- Ja, men det er ikke sikkert Dario heller kan de reglene så godt. Det sitter representanter for alle nasjoner i den gruppa som lager reglene i Fis, og den regelen som ble brukt har eksistert i all verdens tid. Regelen er klar, hvis du har en fordel av en feil du gjør så blir du straffa, og hvis du ikke har en fordel av den feilen, så blir du ikke straffa. Martin gikk en lengre vei som følge av feilen sin, så derfor bestemte juryen seg for å ikke straffe ham.

Ikke reaksjon

Dermed burde diskusjonen om Sundbys regelbrudd i Oberstdorf-prologen legges død. I tillegg mener Nystad den kan være greit for de fleste å tenke seg litt om før man dundrer løs på mulige sanksjoner mot konkurrenter.

- Jeg pleier alltid, når jeg skal ta en sånn avgjørelse, å tenke på hva jeg ville sagt om for eksempel Dario hadde gjort det samme. Jeg ville sagt at han ikke hadde noen fordel av det i det hele tatt, og derfor burde det ikke være noen reaksjon.

SOLBERGELVA (Dagbladet): Marianne Teien (36) er tilbake på åstedet der en nabo og to kvinner hun kjenner mistet livet i brannen i åttemannsboligen i Gamle riksvei 153 søndag kveld.

Hun har ikke sovet et sekund i natt etter at hun og mannen måtte komme seg ut av deres leilighet ved 17.45-tiden i går.

De har bodd på hotell i Drammen, i likhet med flere av naboene som er blitt hjemløse. Det var et trist syn som møtte henne da hun fikk slippe inn i egen leilighet for å hente klær og livsnødvendige medisiner.

- Medisinene var der, men det er ikke et klesplagg som er brukelig på grunn av vann og røyk. Det står minst fem centimeter vann på golvet, og her kan det ikke bo noen på lang tid, sier hun til Dagbladet.

Leiligheten der brannen startet og tre mennesker mistet livet, ligger øverst i den ene enden. Det er fire leiligheter i to etasjer hver seg. Marianne Teien og mannen bor i første etasje med en rekke mellom seg og brannleiligheten.

- Vi satt og så på tv da det plutselig dundret på døra. Vi skjønte ikke hva det kunne være. Da vi åpnet, sto en 17 år gammel gutt fra naboleiligheten i andre etasje.  – Dere må ut, det brenner, ropte han, og da så vi allerede at hele gårdsplassen var tett av røyk, sier Marianne Teien.

Hun kjenner godt mannen som bodde i leiligheten der brannen startet.

- Vi har et veldig godt naboskap her. Han har bodd her lenger enn oss, og nyttårsaften ringte han for å ønske godt nyttår. Det er veldig trist. Jeg vet også godt hvem de to omkomne kvinnene er. En av dem hadde vært på besøk noen dager i nyttårshelgen, sier Marianne Teien til Dagbladet.

Hun og mannen har ekstra brannvarsling i sin leilighet, og den slo ut etter at naboen hadde dundret på døra.

Sveriges tidligere utenriksminister Calr Bildt ringer med alarmklokkene i dagens utgave av den svenske næringslivsavisa Dagens Industri.

- Vi har kommet inn i en farligere tid, skriver den profilerte utenrikspolitkeren, som er medlem i høyrepartiet Moderaterna. Avisen bruker tittelen «Advarer mot storkrig» på sin førsteside.

Fire uropunkter

Det er spesielt fire hendelser fra 2014 Carl Bildt trekker fram:

• Den russiske invasjonen på Krim
• IS’ erklæring av et nytt kalifat i Midtøsten
• Inntrengningen i svensk skjærgård med et undervannsfartøy fra en fremmed makt
• Hackerangrepet mot Sony, som USA mener Nord-Korea står bak.

- Hver for seg, og med en enda større styrke sammenlagt, viser dette en påtagelig mer utfordrende virkelighet for Sveriges utenriks- og sikkerhetspolitikk de neste årene, skriver Bildt.

- FN lammet

Han har liten tro på FN som problemløser i disse konfliktene.

- Uten å gi opp må vi være realister og se at verdensorganisasjonen er lammet i hoveddelen av disse avgjørende spørsmål, skriver den erfarne utenrikspolitikeren.

-En farligere verden

Han er spesielt bekymret for forholdene i Midtøsten.

- Risikoen for at vi står foran den muslimsk-arabiske verdens motsvar til vår tredveårskrig skal ikke undervurderes, skriver Bildt.

Tredveårskrigen er navnet på en serie brutale kriger, i stor grad med religiøs bakgrunn, som herjet Europa på staten av 1600-tallet. I store deler av de tysktalende områdene ble befolkningen halvert.

- Året som har gått viser med stor tydelighet at vi har fått en farligere verden, skriver Bildt.

(Dagbladet): Selv om Netflix på kort tid erobret norske skjermer, er deres tilbud av film og tv-serier langt skrinnere i Norge enn i mange andre land.

Til filmstudioenes ergrelse har mange imidlertid funnet ut at det er enkelt å få tilgang til mer innhold ved å installere såkalte virtuelle private nettverk (VPN) som narrer serverne til å tro at du kontakter streamingtjenesten fra USA.

Nå kan det se ut som om Netflix begynt å slå ned på praksisen.

Ny utvikling

Brukere av Netflix’ Android-app skriver på Reddit at appen har begynt å dobbeltsjekke hvor du kommer fra, og de ikke lenger har tilgang på innhold som ikke er lisensiert for territoriet der de befinner seg.

I tillegg melder flere VPN-tilbydere at deres brukere i stadig større grad blir stanset av Netflix, skriver Torrentfreak.

- Dette er en en helt ny utvikling. For et par uker siden mottok vi de første tilbakemeldingene fra en håndfull klienter om at Netflix blokkerte dem på grunn av VPN- eller proxybruk. Det er første gang vi har hørt om at Netflix viser den type feilmelding til en VPN-bruker, sier Ben Van der Pelt, en talsmann for VPN-tjenesten Torguard, til nettstedet.

En slik blokkering av VPN-brukere vil også stenge ute den som bruker dem av anonymitetshensyn, for eksempel for å omgå sensur. Det kan også føre til at flere dropper Netflix til fordel for ulovlig nedlasting.

Eksperimenterer

Selv nekter Netflix for å ha endret sin policy overfor VPN-brukere, ifølge CNet. De har tidligere slått fast at slik adferd er et brudd på brukeravtalen, men hevder problemet er lite omfattende.

Mye tyder likevel på at selskapet eksperimenterer med forskjellige metoder for å sikre seg at brukerne er der de hevder å være. Metodene kan spenne fra å sjekke hvilken tidssone klokka på pc-en er stilt inn på, til å bruke mobilens GPS-funksjon.

Selv om streamingtjenesten i praksis har sett mellom fingrene på lokaliserings-juks, har det lekket korrespondanse mellom Netflix og Sony Pictures som avslører at filmstudioene og serieprodusentene begynner å bli lei av at streamingtjenesten ikke klarer å holde skottene tette mellom de forskjellige terroritoriene de framforhandler rettigheter til.

SELVFORSTÅELSE kan være så mangt. Som Zlatan Ibrahimovic som mener at han er både nummer 1,2,3, 4 og 5 i rangeringen av den største svenske idrettsutøveren gjennom tidene, eller som Alexander Kristoff som antyder at han i det minste hører hjemme blant de fem beste i Norge i fjor.

Der Zlatan er morsom, er Alexander korrekt. En av sykkelsportens absolutt beste ryttere sist sesong tilhører nesten pr. definisjon den  eksklusive gruppen av Norges fem beste mannlige idrettsutøvere. Så tung er denne sporten i seg selv; ikke minst når inntrykket av stor internasjonal idrett forsterkes i møtet med en helt ung sykkelnasjon som Norge.

Det siste tillegget er viktig. Den manglende nominasjonen av Norges nye topprytter til “Årets beste mannlige utøver” er ingen skandale slik det nå hevdes blant sykkelfolket. Til det er rekken av andre flotte norske utøvere for lang, og begrunnelsen litt for kronglete for at denne ene kandidaten er så opplagt.

På lørdagens TV-sendte Idrettsgalla  vinner nok vrakingen av Alexander Kristoff prisen for Årets Feilvurdering, men stort verre er denne jurybeslutningen heller ikke. Subjektive vurderinger av idrettsprestasjoner er sjelden det.

FOR også sykkelpresident Harald Tidemann Hansen er subjektiv når han på nettstedet Procycling.no raljerer over vinteridrettenes ynkelighet i forhold til sin egen sport fordi fem av fem nominerte til “Årets beste mannlige utøver” konkurrerer på snø:

- Sykkel er en verdensidrett, slår presidenten lett pompøst fast.

Det er jo omtrent det vi har fortalt oss selv etter at Thor Hushovd startet vår egen sykkelrevolusjon da han nesten alene tok Norge inn i dette fine selskapet. Det er stas med suksess i noe annet enn de tradisjonelle norske vinteridrettene, men dumt å snakke ned det vi pleier å være best i.

NÅR SANT skal sies, er ikke det med “verdensidrett” og sykkel helt korrekt. Med mindre du da tenker i gamle termer med Europa som verden:

•• For av sportens 10 beste nasjoner gjennom alle tider, er hele 8 europeiske.

Og det på en lista som slett ikke vil bli geografisk endret de neste tiårene.

Selv Norge som altså meldte seg på med en viss bredde først for ti år siden, har på rekordtid klatret til en meget respektabel 17.plass totalt blant verdens sykkelnasjoner. Det til og med uten å ha et jentelag på samme nivå i denne korte gullalderen:

•• Kom igjen; stort klarere går det ikke an å plukke fra hverandre en såkalt “verdensidrett”.

Sykkelsporten er stor, men trekker ikke inn bredt med idrettstalenter i Asia, Afrika og Amerika som de største ballidrettene. Nettopp det er en nødvendig bakgrunn å ta med seg før karakteristikkene av denne vrakingen mister alle proporsjoner.

Argumentene for Alexander Kristoff; og ikke minst hans trener Stein Ørn, holder jo likevel.

FOR Å TA utøveren først. Der har juryen gjort det lett for kritikerne ved å ta med snowboardkjører Ståle Sandbech blant de de fem.

Akkurat det har ikke så mye med Ståle å gjøre. Heller ikke OL-sølvet hans. Det problematiske er at slopestyle er en ny øvelse i en svært ung sport som i all sin imponerende kroppsbeherskelse mangler historiske rammer for kvalitetsvurdering.

Da blir det litt for kult å heie fram det ungdommelige. Foreløpig er det ingen grunn til å tro at dette er øvelser som drar til seg de aller største idrettstalentene. Disse nye snøidrettene har ingen global status, knapt noen kunnskapstradisjon og mangler altså det meste av referanser som forteller oss hvor bra prestasjonene er.

Derfor farer en toppsyklist som Kristoff lett forbi.

DET BURDE også treneren hans gjøre bakerst i det feltet som er nominert blant årets fem beste trenere. Der det er naturlig å dra fram Thorir Hergeirsson for hvordan han forvalter håndballjentene og helt nødvendig å ta med Håvard Tjørholm fra den eventyrlige norske alpinsuksessen, går det ikke an å komme forbi Stein Ørn.

Akkurat den vurderingen har ikke så mye med den såkalte verdensidretten å gjøre, men med oss selv. Norge har tradisjon for å utvikle topputøvere i ulike utholdenhetsidretter. Det er her Stein Ørn tilfører presis forståelse som nå kommer hele idrettsbevegelsen til gode.

Foreløpig har den hjulpet Alexander til å utvikle seg til en av verdens beste ryttere med et helt hjemmehekla opplegg, mens Martin Johnsrud Sundby er en av de kunnskapssøkende utenfor sykkelsporten som ser at han har noe å lære av Stein Ørns tenkning. Da begynner det å bli format over trenerjobben:

•• Det er jo nettopp solid kunnskapsoverføring på tvers av de ulike øvelsene som har vært norske suksessoppskriften de siste 25 årene.

Slik gjør disse nominasjonene til Idrettsgallaen uten Alexander Kristoff og Stein Ørn som kandidater til de viktigste prisene, den felles toppidretten vår litt fattigere.

Det er dessverre den egentlige prisen for Årets Feilvurdering.