bilindustrien

(Dagbladet): Under den årlige spørretimen «På tråden med Vladimir Putin» sendte den russiske presidenten et sterkt signal om konflikten i Øst-Ukraina, ifølge New York Times.

For Putin begynte å bruke den «glemte» og historiske benevnelsen Novorossija når han snakket om landområdet som i dag utgjør store deler av Øst-Ukraina. Benevnelsen kan oversettes til «Nye Russland».

Området strekker seg fra grenseområdene ved Moldova i vest til den Russiske grensa i sør, og inkluderer byene Donetsk og Odessa.

- Gud vet

På spørsmål om hvorfor området ble en del av Ukraina i 1920, sa Putin at «bare gud vet» hvorfor det skjedde.

Den russiske presidenten sa under spørretimen at han følte en forpliktelse til å beskytte etniske russere i Øst-Ukraina.

- Vi må gjøre alt for å hjelpe disse menneskene til å beskytte sine rettigheter og uavhengig bestemme sin egen skjebne. Det handler om å sikre rettighetene og interessene for Nye Russland. Kharkiv, Luhansk, Donetsk og Odessa var ikke en del av Ukraina under tsar-tidene, og ble overført i 1920. Hvorfor? Gud vet.

- Deretter har disse områdene ikke tilhørt Russland av ulike grunner, men folk ble værende. Vi må oppfordre dem til å finne en løsning.

Egen stat?

Flere av de pro-russiske opprørerne, som vestlige makter mener er styrt av Russland, har uttalt at de ønsker en egen stat – Novorossija.

- Området har 20 millioner innbyggere med industri og ressurser. Etter europeiske standarder er jo det et stort land, sier opprøreren Yegor Kvasjiuk til magasinet Foreign Policy.

Foreign Policy spør i artikkelen hvor alvorlig vi egentlig trenger å ta dette.

- Var Putins valg av terminologi bare et psykologisk teater på samme dag som Ukraina, Russland, USA og EU prøvde å jobbe fram en avtale i Geneve for å hindre opptrapping av konflikten? Eller betrakter Putin dette som et realistisk scenario?

Ifølge bladet har det lenge gått rykter om at et kart som viser områder av et delt Ukraina har sirkulert i Kreml.

Utprøvd scenario

Scenarioet er dessuten utprøvd før, men i midre skala – for eksempel i Abkhazia og Sør-Ossetia i Georgia og Transnistria i Moldova. I begge tilfellene er det snakk om utbryterområder som ønsker kontroll over eget område, og som har Moskvas støtte.

Slike fastlåste og langvarige konflikter er trolig i Russlands interesse. Blant annet gjør denne type uro det vanskelig for Urakina å bli NATO-land med det første, siden alliansen er tilbakeholdne med å akseptere nye medlemsland med mye uroligheter og grensetvister.

NATOs generalsekretær Anders Fogh Rasmussen har tidligere sagt i et intervju at dette er Putins «geopolitiske og strategiske måte å tenke på».

- Hvis du ser på et kart, vil du se hvorfor det er strategisk viktig for Russland. Jeg ser på dette som en del av et mønster, og det er drevet av president Vladimir Putins sterke ønske om å gjenopprette russisk storhet ved å reetablere innflytelse i det tidligere Sovjet, sa han.

Fogh Rasmussens harde retorikk ble besvart under spørretimen til den russiske presidenten, og hevdet at NATO-toppen hadde lekket en hemmelig samtale mellom de to da han var dansk statsminister.

- Jeg trodde knapt mine øyne og ører. Hvilken form for tillit kan man ha etter en slik episode, sa Putin.

En NATO-talsperson benekter påstandene.

Våpenkappløp

Putin sa videre at Russlands annektering av Krim var et svar på NATOs utvidelse østover, og advarer alliansen mot å gå for langt.

- Når infrastruktur fra en militærblokk nærmer seg våre grenser, vekker det bekymring og spørsmål hos oss. Vår beslutning om Krim bygget delvis på en vurdering av hva som ville skjedd dersom vi ikke hadde gjort noe, sa Putin.

Hadde Russland latt være å gripe inn, ville NATO før eller siden ha innlemmet Ukraina i alliansen og sagt «Dette har ingenting med dere å gjøre», ifølge Putin.

- Til slutt ville NATO-skip ha lagt til kai i byen Sevastopol, som har vært den russiske marinens juvel.

Putin gjentok også sin bekymring for rakettskjoldet som USA og NATO planlegger i Øst-Europa.

Ifølge ham har NATO satt i gang et våpenkappløp som Russland er tvunget til å svare på.

Trapper opp

Russland har så langt benektet at de har noe å gjøre med den pågående situasjonen i Øst-Ukraina å gjøre, men i dag bekreftet russerne at det militære nærværet i området har blitt trappet opp.

- Vi har tropper i forskjellige regioner og det finnes tropper nærme den ukrainske grensen. Noen er utplassert der fra før, mens andre har blitt sendt dit som forsterkninger i lys av situasjonen i landet, sier talsperson Dmitrij Peskov til kanalen Rossija-1.