bilindustrien

(Dagbladet): I ettermiddag kom meldingen om at USA har utført et luftangrep mot ISIL i nord i Irak.

Det er første gang USA er direkte deltaker i en militæraksjon i Irak siden de trakk sine styrker ut i 2011.

Angrepet, som ble utført av to bombefly som slapp bomber på 200 kilo, i nærheten av den kurdiske hovedstaden Erbil, ifølge det amerikanske forsvarsdepartementet.

Med dette ble president Barack Obama den fjerde amerikanske presidenten på rad som har bombet i Irak.

 - Å disponere overlegen militærmakt gjør ikke alltid at man kan tvinge gjennom viljen sin. Det har mange stormakter fått erfare, kommenterer professor i statsvitenskap Nils A. Butenschøn.

Ikke bare humanitært

Butenschøn mener spørsmålet nå er om luftangrepene er begynnelsen på noe større eller kun en avgrenset aksjon.

- Men det er klart at når man først har tatt opp igjen militære aksjoner i Irak så er terskelen for å gjøre det mindre, hvis aksjonen blir besvart, sier han.

Erbil huser både amerikanske militærrådgivere og diplomater, for selv om USA ikke har grepet inn direkte militært, har de sendt flere hundre rådgivere til landet.

– Det som er opplyst fra USA er at når de har gått til angrep i dette området så er det ikke bare humanitært, men også for å beskytte amerikanske interesser her, påpeker Butenschøn.

Han tror ikke Barack Obama har hatt spesielt lyst til å gå inn i Irak igjen.

 - Han har nok blitt tvunget til å engasjere seg igjen. Et element er nok at han vil forhindre en gjentakelse av det som skjedde i Benghazi, der en amerikansk diplomat ble drept i 2012. Det førte til nærmest en politisk krise for Obama.

Området som USA nå har bombet i, ligger i de kurdiskkontrollerte områdene. Kurderne er gode allierte med USA, og områdene har blitt sett på som mer stabile enn områdene som har vært forsvart av det irakiske militæret.

ISIL sterkere enn forutsett

Den siste tiden har derimot ISIL rykket fram og vunnet terreng også her.

– Ting kan tyde på at de trenger støtte og ikke i tilstrekkelig grad er i stand til å bekjempe ISIL på egenhånd. At ISIL har vist seg å være sterkere enn de trodde har vært et mønster i lang tid. De har baser i Syria og grensen mellom Syria og Irak har vist seg å ikke være noe hinder. Så er det slik at framgang gir mer framgang. Fordi de har suksess får de støtte fra andre grupper i Irak som er motstandere av regjeringen, sier han.

– Mange mener at det nå er nødvendig å stanse denne framgangen og dermed stanse denne dynamikken. Stanser framgangen kan de også miste alliansepartnere i Irak, sier Butenschøn.

Disse faktorene til sammen kan ha gjort at Obama til slutt ikke hadde noe annet valg enn å engasjere seg igjen.

- Dette som skjer nå kan true Irak som statsdannelse. Det er vanskelig å se for seg at man kan komme tilbake til en enhetlig irakisk stat. Det er det alvorlige, langsiktige perspektivet. På samme måte som vi ikke kan se for oss Syria som én stat. At hele dette området er i en form for oppløsning statlig sett er veldig dramatisk hvis det fortsetter.