Mer fra Dagbladet Meninger:
«150 000 kvadratmeter er i så dårlig stand at det regnes som lovstridig.»
Universitetene råtner på rot.
- I to år har de forsøkt å stemple meg som en «nyttig idiot for et skrekkregime».
Morten Traavik om Civita og Nord-Korea.
To jenter ble gruppevoldtatt og hengt i et tre. Det er det samme hatet som dreper kvinner i Norge
Andreas Wiese kommenterer.
- En mistanke hviler over deg, at du bare vil pule heite feministdamer
På tide å komme ut av skapet.
Eat and låve
Kortreist, frittgående og lykkelig skal maten og bonden være.
Send oss en kronikk eller et debattinnlegg!
Vedlikehold av bygningsmassen til Norges universiteter er ikke sexy. Det er kostbart, kontinuerlig pågående, og høyst nødvendig. Det er alle enige om. Men det er overhodet ikke sexy. For hvem vant sist et Stortingsvalg med slagordet «vi som vedlikeholder utdannings- og forskningsinfrastrukturen i Norge»? Selv ikke en fanatisk riksantikvar har «oppussing» som hjertesak i valgkampen. Dersom regjeringen skal lykkes med lovnadene om å realisere kunnskapssamfunnet er vi likevel avhengige av handlekraft på området.
På tre år har Norge tapt 1,5 milliarder kroner fordi forvaltningsansvar ikke er sexy. Universitetene råtner på rot, og for hver dag vi venter med vedlikeholdet koster det statskassa en halv million kroner. Institusjonenes estimerte merkostnad av å vente i ti år vil bli ytterligere 1,8 milliarder kroner. Det er lenge siden regningen ble puttet i en skuff. Staten har for alvor gått i luksusfellen.
Er forvalterne dårlig oppdratt?
Det er som regel ikke barna som vet sitt eget beste når det kommer til et sunt kosthold. Godteri foretrekkes over husmannskosten, men de voksne holder stand. De tar ansvaret og velger fornuftens harde vei fremfor snarveien. «Spis kålroten din, gutt». Konsekvensene av ansvarsfraskrivelsen for bygningsmassen til universitetene har imidlertid blitt så dramatisk at oppdragerrollen har snudd. I utdanningssektoren ber barna på sine knær om grønnsaker og fornuft, mens de voksne heller vil love bort sukkertøy.
FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK
Utdanningsinstitusjonenes vedlikeholdsbehov er velkjent. Allerede i oktober 2012 innrømte tidligere Kunnskapsminister Kristin Halvorsen i et brev til Riksrevisjonen at det er behov for betydelige investeringer på universitetene for at den dårlige tilstanden ikke skal gå utover samfunnsoppdraget; forskning og utdanning.
«Det vi er henvist til nå, er å vente på at himlingen faller ned», lød bekymringen fra rektor ved UiO i høst. Jeg deler rektor Ottersens bekymring over at 150 000 kvadratmeter er i så dårlig stand at det regnes som lovstridig.
Til nå har myndighetene konsekvensfritt sett en annen vei. Nå gjenstår det å se om de vil gjøre noe med det. Før statsbudsjettet for 2015 kommer skal Kunnskapsdepartementet legge frem en langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Der må vi forvente at statsråd Røe Isaksen legger frem en investeringsplan for hvordan vedlikeholdsetterslepet skal dekkes inn.
Regjeringen har to valg: De kan enten beholde regningen i skuffen og gå til inkasso, eller få noe som tilhører sjeldenhetene – skamros for kun å servere grønnsaker til middag. Vi har herved sendt første inkassovarsel.