bilindustrien

- Jeg synes ikke dette er et problem i dag, sier Trine Skei Grande.
- Partiledere taper alltid én sak, og i dag var det denne, sier Grande, som innrømmer at det gjorde «litt vondt».

Blant de som argumenterte imot, Guri Melby.

- Dette er en svært viktig del av ytrings- og religionsfriheten vi har i Norge. Men dilemmaet oppstår når mennesker som har fått i oppgave å utøve makt, bærer religiøse symboler i sin politiuniform eller dommerkappe. Retten til å utøve makt må være en objektiv oppgave, sa Melby i debatten, og påpekte at maktutøvere alltid har oppgitt noen rettigheter når det gjelder å uttrykke seg, som det å kunne bære piercing.

Abid Raja var i likhet med partilederen imot. Han viste til at religiøse symboler er tillatt i Washington DC, New York, Storbritannia og Sverige, og til at religiøse hodeplagg er tillatt i Forsvaret.

- Du kan altså bli drept for Norge, men ikke få lov til å patruljere gatene på Grønland, sa Raja.

Han mener også at holdninger ikke har noe med religiøse symboler å gjøre.

- Vi har eksempler på at politimann i uniform har utvist god og dårlige holdninger. Hijaben vekker en veldig følelse i folk, for man tror at det er et undertrykkende plagg. Prøv å uttrykk at turban er undertrykkende for politifolk i Storbritannia, da skal vi ha en debatt da, sa han.

- Det handler også om likestilling. Jeg ser helst at man ikke bruker hijab, men vil ikke forby retten til å bruke det. Jeg kjenner en jente som måtte slutte i politiet da hun begynte å bruke hijab. Er det sånn vi vil ha det? fortsatte han.

Rebekka Borsch mente at det veier tungt at enkelte kan oppfatte religiøse hodeplagg som problematiske. Raja argumenterte for at man da heller må gå foran for å bekjempe disse holdningene.