bilindustrien

(Dagbladet): – Vi var klar over at det skulle være et møte i Aten i oktober, med denne ukjente. Derfor sendte vi spanere ned for å identifisere ham.

Dette forteller Ørnulf Tofte i Politiets overvåkningstjeneste (POT), som ledet etterforskningen i saken mot Arne Treholt. Lydopptak av Toftes forklaring under rettssaken i 1985 er nå frigitt – i likhet med resten av lydmaterialet, til sammen flere hundre timer.

Trengte våpen

Den ukjente mannen Tofte snakker om, er Radhi Abd el-Zatar Mohammed (f. 1948), som var en framstående offiser i den irakiske etterretningstjenesten DGI. I dommen fra Eidsivating lagmannsrett slås det fast at Treholt i tillegg til å være agent for Sovjetunionen også solgte informasjon til Irak i perioden 1981-83.

Irak var den gang styrt med hard hånd av Saddam Hussein (1937-2006). Treholt fikk til sammen 40 000 dollar (ca. 300 000 kroner) for innsatsen, som skulle åpne det norske våpenmarkedet for Hussein; diktatoren trengte våpen og ammunisjon til krigen mot Iran.

Tofte forteller i retten at POT fikk vite om møtet i Aten gjennom telefonavlytting, en metode som også ble brukt mot Treholt da han var ambassaderåd ved FN-delegasjonen i New York. Spanerne som ble sendt for å overvåke møtet, tok bilder av den norske toppbyråkraten og den irakiske mannen, sittende på en kafé.

- Etter at vi hadde fått bilde av ham, konfererte vi med våre forskjellige samarbeidspartnere, for å høre om han var kjent. Han brukte dessuten en ambassadebil som viste seg å være irakisk. Dermed var ikke veien lang til å identifisere ham, sier etterforskningslederen.

Dekkstilling

Radhi Mohammed viste seg å være førstesekretær ved Iraks ambassade i Aten.

- Dette var en dekkstilling, sier Tofte – som forklarer at Mohammed var leder for DGIs operasjoner i Europa.

Politiinspektøren forteller at Treholt viste seg å ha notert nummeret til både den irakiske ambassaden og privatnummeret til Mohammed i sin sjuende sans. Vel å merke uten navn.

- Mohammed reiste rundt i hele verden og skiftet stadig identitet, sier sjefetterforskeren.

Et kjent alias for den irakiske etterretningsagenten var Samir Jafar. Det navnet kom fram da han i 1979 ble anholdt sammen med den svenske spionen Hans Melin i Stockholm.

Politisjef var spion

Melin var politioverbetjent i Stockholms utlendingsavsnitt, og ble dømt for spionasje for Sovjetunionen og Irak, akkurat som Treholt. Da han ble anholdt, hadde han på seg 3000 dollar.

Mohammed, også kjent under navnet Abu Haidar, var den gang førstesekretær ved Iraks ambassade i Paris og hadde diplomatisk immunitet. Istedenfor straffeprosess ble han utvist fra Sverige.

Tofte forklarer at det for vestlige spioner var mer lukrativt å velge Irak som kjøper av informasjon, framfor andre land i Øst-Europa.

- De østeuropeiske landene hadde svært nær forbindelse med Sovjet, og man kunne anta at de satt på samme etterretning via KGB. Det eksisterte ikke noe samarbeid mellom KGB og DGI, sier han.

- Som en tung kladd

I sin bok «Gråsoner» tar Treholt avstand fra sin Irak-affære.

- De irakiske pengene hvilte som en tung kladd i magen min og ble ødeleggende for meg seinere, skriver den spiondømte nordmannen i boka, gjengitt av Nettavisen.

Treholt hevder at opplysningene han ga Mohammed, ikke omfattet norske og allierte sikkerhetsinteresser.

- Men virksomheten lå klart utenfor ramma av det en utenrikstjenestemann burde innlate seg på, skriver han.

Pengene fra Mohammed til Treholt ble utbetalt i to porsjoner: en på 10 000 dollar og en på 30 000 dollar. Treholt skriver at han takket nei til den første summen, men til slutt ga etter og mottok hele beløpet.

Dagbladet har vært i kontakt med Ørnulf Tofte for en kommentar til de frigitte lydopptakene. Han avstår fra å uttale seg.

- Jeg er ferdig med denne saken, konstaterer han.