bilindustrien

BEIRUT (Dagbladet): Morgensola er på vei opp over Hamra-området, i hjertet av Libanons hovedstad. Det er også de fem vennene fra den syriske byen Dera’a, som kommer gående med skopussebrett og blikkboks under armen. I håp om å tjene til livets opphold.

For tre år siden var gutta, i alderen åtte til elleve år, skolegutter og venner i Syria. De spilte fotball, gikk på skolen og hadde egne senger i soverom. Nå er de flyktninger – sammen med 1,5 millioner andre syrere i Libanon.

Tvunget til å jobbe

Det er en røff overgang. I Libanon koster alt mye mer enn i Syria, og de fleste syriske flyktningene lever i ytterste nød. For mange syrere er situasjonen så prekær at de ser seg nødt til å sende de eldste barna sine ut for å jobbe.

- Det er greit, takk Gud, sier den yngste av dem da Dagbladet spør om hvordan arbeidet er for skopusserne i Beirut om dagen.

Vi kaller den lille gutten «Muhammad». Han er tydelig nervøs, biter hele tida av hud på de skitne skopusser fingrene sine. Ser seg stadig rundt. De andre kompisene står tett rundt ham mens han prater. De liker tydelig ikke at den yngste gutten får oppmerksomhet. En gutt dytter Muhammad i leggen med skopussereska si. En annen vrir om øret til åtte-åringen. 

Tårer begynner å renne fra de runde og brune øynene til «Muhammad».

- Jeg savner skolen. Vi blir slitne av å jobbe så lange dager, sier han.

Slått av politiet

Så forteller en av skopusservennene at «Muhammad» akkurat har vært i fengsel.

- Det er forbudt å jobbe som skopusser her, og politiet kom og tok håndjern rundt henda mine. De tok meg til stasjonen, jeg ble slått, men ikke så hardt. Så ga de meg en bot. Pappa kom og betalte meg ut, sier åtteåringen.

- Vi løper alltid når politiet kommer. Men de tar oss av og til, sier «Taysir».

Guttegjengen er fra åtte til elleve år. De skulle ha vært på skolen, men er tvunget til en tøff hverdag, der alt handler om å få inn noen kroner eller ti til familien. På en god dag får skopusser-guttene inn en hundrelapp hver etter ti-tolv timer på gata. Som oftest får de inn langt mindre.

Tapt generasjon

Skopusser-gutta er blant tusenvis av syriske barn som nå jobber for å hjelpe familiene sine med å skaffe seg det helt elementære: Mat, husly og transport. En lokal organisasjon i Baalbek-området i Bekaadalen melder til Al Jazeera at 40 prosent av barna i de rundt 7500 flyktningfamiliene i området jobber – eller har jobbet. Ifølge Unicef, er det minst 350.000 flyktningbarn i Libanon som ikke har noen som helst form for skolegang.

Lørdag er det tre år siden staret det syriske opprøret mot Bashar al-Assad og hans regime. Nå er hele ni millioner syrere på flukt i og utenfor Syria. Over halvparten av dissse er barn. De fleste av disse har ikke hatt skolegang de siste årene, og alt tyder på at det kan ta lang tid før de igjen kan leve normale liv.

- For et barn kan tre år virke som et helt liv. Tre år kan forvandle et førskolebarn til et barn som kan lære å skrive. Tre år kan forvandle en usikker 15-åring til en stolt ung student. Men ikke for Syrias barn. De siste tre årene har vært de lengste i livene deres hittil. Og det har for det aller meste bare gitt dem tap og fortvilelse, skriver Unicef i sin nye rapport om de forferdelige konsekvensene Syria-krigen har på landets barn.

Her er Unicefs triste statistikk: 10.000 barn har mistet livet i konflikten. 37.498 barn er blitt født som flyktninger. Nær tre millioner barn er uten skolegang. Mer enn 8000 barn har flyktet fra Syria uten å være sammen med sine foreldre.

Gifter bort døtre

Dagbladet har akkurat vært på reportasjereise i Libanon. Landet har 4,4 millioner innbyggere, hvorav 40 prosent lever under fattigdomsgrensa. Når ytterligere 1,5 millioner syrere flytter til landet i løpet av tre år, blir det kaos. Beirut sentrum er nå helt forandret, i forhold til bare få år tilbake.

Barn og mødre sitter og tigger overalt. En mann uten fingre ber om mat. En gutt kommer og vil selge tyggegummi, en liten jente tilbyr sjokolade.

- Situasjonen er forferdelig. Flere familier ser seg nå nødt til å gifte bort døtrene sine. Noen er så unge som 13-14 år. I Syria ville de ha gått på skole, men nå sliter vi sånn med å få husly og nok mat. I tillegg må mange barn jobbe. Jeg vet om flere som jobber mer enn 12 timer om dagen, og som bare for et par dollar i lønn, forteller en sjubarnsfar.

- I Syria ville barna mine ha gått på skole. Men hva kan vi gjøre? Å sende de eldste guttene ut for å jobbe gir oss brød og mat, sier «Fatima».

Dagbladet anonymiserer alle syrerne vi har vært i kontakt med i Libanon. Flyktningene er redde for at slektninger som fremdeles er igjen i Syria kan få trøbbel. Bildene av barna er sett på og godkjent av de involverte parter.