bilindustrien

I januar 2008 holdt jeg foredrag på en næringslivskonferanse i Harstad. Jeg snakket om sosiale medier og den gryende delingskulturen, og spurte salen om det var mange som brukte Facebook. Folk så litt usikkert på hverandre. Bare noen få rakk forsiktig opp hånden. Det er helt sant, det stod i Harstad Tidende: «Ikke mer enn en håndfull rakte handa i været.» (I samme avis sto det også at denne Omdahl trodde Facebook kom til å forsvinne igjen som de fleste andre nettsamfunn, men pytt, pytt.)

Seks år senere er det bare folk som lever under en stein som ikke er på Facebook i vår del av verden.

Samt enkelte bevisste nettbrukere som foretrekker å holde seg med andre og eventuelt mindre personvernmessig invaderende nettjenester. På verdensbasis har Facebook 1,25 milliarder registrerte brukere. En komma tjuefem miliarder. Det er jo galskap.

I morgen, tirsdag, er det ti år siden Mark Zuckerberg lanserte The Facebook, en medlemstjeneste for studenter ved prestisjeunivesitetet Harvard. Historien kjenner vi, men det er lett å glemme at størstedelen  av veksten både i brukermasse og konsept er kommet de siste årene. Næringslivsfolket i Harstad var slik sett ganske representative.

Dagen før dagen ga selskapet seg selv og amerikanske iTunes-brukere en jubileumsgave: Den nye applikasjonen Paper, som jeg allerede har omtalt som en sentral brikke i Facebooks nye og mer aggressive satsing på å konkurrere med de etablerte nettmediene om å bli din foretrukne «avis».

Paper er det første produktet fra Facebooks nye Creative Labs-miljø, utviklet av blant andre Mike Matas, som tidligere har jobbet med iPhone-programvare, termostat- og røykvarsler-produktet Nest, og ebøker.

Paper er foreløpig bare tilgjengelig for brukere med amerikansk iTunes-konto (noe du relativt enkelt skaffer deg, les oppskriften her ). Deretter kan du laste ned Paper for iOS her. Vi må anta at en versjon for Android-telefoner og -nettbrett er like om hjørnet.

Paper er designet fra bunnen av som en mer enn fullgod erstatning for dagens Facebook-app. Men den er et supplement, og ikke en egentlig erstatning. Facebook har ikke signalisert at den gamle appen forsvinner med det første. Slik sett ser vi her en forsterket multi-app-strategi fra nettsamfunnet, med Messenger og Paper.
 
Paper gir deg alt det kjente innholdet og de kjente verkøtyene, men i en helt ny visuell drakt, med navigasjon basert på sveiping snarere enn klikk. I tillegg til den «gamle» nyhetsstrømmen bys det på et utvalg tematiserte seksjoner, med innhold kuratert av egne redaktører hos Facebook. Bilder og tekst gis et mer elegant og «designet» preg med utstrakt bruk av fullskjermformat, mer som i et magasin. Visuelt er det temmelig strøkent, det hele.

Dette er Facebook etter ekstrem oppussing.

Hensikten er åpenbar: å gi både innhold du leser og dine egne oppdateringer et bedre utseende, i et rikere visuelt miljø, med bedre navigasjon – slik at du skal tilbringe enda mer tid på fjesboka. I tillegg er appen, som jeg var inne på i min kommentar søndag, designet for å vise brukerne mer redaksjonelt innhold fra andre medier.

Det er her for alvor Facebook framstår både som parasittisk konkurrent og distribusjonsplattform for nettaviser og blogger.

Det følgende er noen førsteinntrykk etter et par timers bruk i kveld:

Det første jeg tenker når jeg åpner Paper, er «Flipboard». Likheten med denne applikasjonen, som viser innhold fra ulike kilder du velger på nettet i et lekkert grensenitt der du sveiper og blar deg gjennom stoffet, er temmelig påfallende. Flipboard, med sine mer enn 90 millioner brukere, har nok hatt bedre dager.

Ved hjelp av animasjoner og en vennlig damestemme blir du guidet gjennom funksjonaliteten, til du skjønner hvordan alt henger sammen. Det tar ikke lang tid, for Paper virker som et meget solid gjennomarbeidet produkt.

Sveipenavigasjonen fungerer enormt bra, med myk, kjapp respons.

Siste post eller artikkel vises i øverste del av skjermbildet, med automatisk oppdatering. Man navigerer horisontalt i nedereste halvdel av skjermen gjennom statusoppdateringer i nyhetsstrømmen eller artikler i en av de tematiske seksjonene,  og sveiper opp når man vil se en enkelt oppdatering eller artikkel i fulskjerm. Man kan også sveipe gjennom saker i fullskjermmodus. Som i den gamle Facebook-appen støttes ikke breddevisning.

Er det en nyhetssak, tas du til den opprinnelige saken ved å berøre den med fingeren, eller sveipe, noe som på elegant vis «folder» saken ut.

Funksjonelt er artikkelvisning akkurat som i den vanlige Facebook-appen, der eksternt innhold vises i Facebooks egen nettleser. De opprinnelige annonsene føler også med; en liten trøst for nettsteder som er bekymret for effekten av å være med og mate det glupske Facebook-maskineriet.

Dette er den eneste reklamen du ser. Facebook har – foreløpig – ikke falt for fristelsen for å fylle Paper med reklame eller «sponset innhold». Vi får nyte det mens vi kan.

Vil du poste noe selv, kan du sveipe ned fra en seksjonsforside og få opp muligheten til å opprette en ny post. På samme måte får du også tilgang til andre innstillinger. Vil du dele innhold andre har postet eller delt, gir et klikk (nei, det er ikke helt klikkfritt) på den lille delingspilen under en statusoppdatering eller artikkel deg muligheten til å «reposte» direkte eller å redigere først, og så dele.

Et aldri så lite «lån» fra Twitter der, altså.

Paper gir deg også muligheten til å lagre innhold for senere lesing via Instapaper eller andre produkter.

Men så begynner du å se på innholdet, og det er dette som er det springende punktet: Gir Paper samlet en bedre brukeropplevelse, og en bedre, mer informativ og sterkere leseopplevelse? At en digital presentasjon ser lekrere ut, er ikke det samme som at den fungerer bedre. Mange aviser har laget lekre iPad-utgaver der man gjør forsøk på å overføre kvaliteter fra papirmiedet til digitle plattformer, med vekslende hell.

Det er svakheter med den nye modellen.

Et åpenbart minus er at du har mindre oversikt enn når du scroller kjapt gjennom nyhetsstrømmen i den gamle appen eller i webversjonen. I Paper gis hver oppdatering eller artikkel så mye plass at man ikke får det samme kjappe overblikket. Paper er mer «avis» og mindre verktøy.

Til gjengjeld har du i praksis flere enn én nyhetsstrøm.

Du har én med dine venners statusoppdateringer, og kan i tillegg legge til egne «kanaler» med innhold fra redaksjonelle medier, kuratert av en liten gruppe Facebook-ansatte redaktører. Seksjonene har navn som «Headlines», «Tech» og «Pop life», for å nevne tre jeg valgte. Du kan foreløpig ikke velge fritt hvilke innholdsleveranfører du vil se, eller opprette egne seksjoner.

For selv om Paper tilsynelatende gir deg større valgfrihet, er det aldri tvil om hvem som har kontrollen.

Saken oppdateres.