bilindustrien

(Dagbladet): -Vi lever i et samfunn der det er et sterkt fokus på jula. Akkurat som noen familier ikke har råd til å dra på ferie om sommeren – når alle andre gjør det – er det alltid noen som føler seg utenfor i jula. Barn snakker om jula, hva de ønsker seg og hva de fikk til jul. Det gjør det ekstra vanskelig for dem som ikke er inkludert, sier Mahmona Khan, som er journalist, forfatter og samfunnsdebattant.

41-åringen er født og oppvokst i Norge, men fikk først faste juletradisjoner etter at hun ble voksen og selv stiftet familie.

-Foreldrene mine var nye i Norge og så på jula som en religiøs høytid. For dem var det vanskelig å forstå at ikke alle som feirer jul trenger å ha en kristen bakgrunn, sier Khan.

Foreldrene ga etter

Allerede under oppveksten var det tilløp til julefeiring hjemme hos Mahmona Khan og familien.

Mahmona forteller om da to av søstrene hennes var barn og snek seg ut i snøen en kveld like før jul. Med seg hadde de en smørkniv. Etter en lang stund kom jentene inn i stua, slepende på et lite grantre de hadde klart å slite løs med den sløve kniven.

-Det gir et godt bilde av hvor sterkt vi barna ønsket å feire jul. Mamma og pappa hadde ikke hjerte til å si annet enn at det var greit å ha julegranen stående. Den ble plantet i en potte og pyntet til jul, sier Khan.

Foreldrene så at barna ble mer og mer engasjert i jula. Og etter hvert ga de mer og mer etter, ifølge Khan.

-Jeg husker ennå jula da jeg var 11-12 år og mamma kjøpte inn et juletre. Hun gjorde det for vår skyld, og det føltes så fint, sier hun.

Men da slekta kom på besøk, måtte juletreet ut. Det var ikke lett å måtte forsvare at de feiret en kristen høytid når de selv var muslimer.

-Det ble stor ståhei hver gang vi fikk besøk, men vi klarte å gjemme juletreet på balkongen, sier Mahmona Khan og ler.

Etter hvert ble både hun og de fire yngre søstrene gift og fikk to barn hver. Alle har egne juletradisjoner.

-Jeg elsker jul. Desember er jo ellers en ganske mørk og trist måned, men jula og adventstida gjør at den lyser opp. Som muslim har jeg ingenting imot å feire Jesu fødsel, men jeg tenker likevel ikke på at jula er en religiøs høytid. For meg er jula først og fremst en høytid som bringer familien sammen, sier hun.

Folketradisjon

- Det er fullt mulig å feire jul uten å vektlegge det religiøse budskapet, påpeker Sylo Taraku, generalsekretær i nettverket LIM (Likhet, integrering og mangfold).

-Både ateister og humanetikere feirer jul i Norge. Mange ser på jula som en folketradisjon, ikke bare en kristen høytid. Det burde derfor ikke være noe i veien for å delta selv om man tilhører en annen religion, sier han.

Barn som ikke får anledning til å feire jul, vil oppleve seg selv som annerledes, mener Taraku.

-Alle barn vil merke at det er jul i Norge. Byen endres, og det er musikk og julepynt overalt. I tillegg er det en rekke aktiviteter i forbindelse med jul i skolen. Det er også mye snakk om jul, både på TV og ellers. Jula betyr glede og lys, og det er bare naturlig at barna ønsker å ha både juletre og julegaver hjemme, sier han.

Barn som har en annen religiøs bakgrunn vil lettere føle tilhørighet til det norske samfunnet dersom de deltar i julefeiringen, mener Taraku.

– Felles tradisjoner styrker samholdet. De barna som kommer tilbake på skolen etter juleferien og ikke har feiret jul, blir veldig klar over at de er annerledes, sier han.

Taraku råder foreldre til ikke å boikotte jula selv om de av religiøse grunner egentlig ikke feirer jul. Det går fint an å feire jul uten å dra til kirken eller spise svineribbe. 

-Foreldre har selvsagt rett til å bestemme hva slags verdier barna skal lære og hva slags tradisjoner familien skal ha. Men i og med at barn er så glade i jul, bør man snakke med barna om dette og eventuelt gi dem en god begrunnelse for hvorfor familien velger ikke å feire jul, slik at barna forstår hvorfor, sier han.

Gode verdier

Mahmona Khan tror mange muslimske familier er som hennes egen.

- De som nettopp har kommet til landet, vil kanskje bruke litt tid før de tar opp juletradisjonen. Men for andregenerasjons innvandrere blir nok jula mer og mer implementert. Solidaritet, omsorg og kjærlighet er grunnleggende gode verdier som er helt sentrale i julefeiringen. De færreste har nok problemer med å slutte seg til disse verdiene — uansett religion eller bakgrunn.

Pepperkakebaking og julekalender er bare noe av det som datteren Mariam (16) og sønnen Ayaan (10), gleder seg til.

-Jeg ønsker meg gitar, sier Mariam, som synger i band.

Lillebror vet han har et uoppnåelig ønske: -En Lamborghini, sier han ubeskjedent og ler godt.

Familien gir hverandre gaver, men ingen dyre ting. Barna får mest.

-I den muslimske høytiden id får barna pengegaver, så derfor prøver vi å være litt moderate i jula, sier Mahmona Khan.

Julemat

Julaften er det godt krydret lammelår, ostegratinerte poteter og grønnsaker som står på bordet når jula ringer inn. Alle fem søstre med foreldrene, ektemenn og barn skal som vanlig samles hjemme hos familien Khan.

- Halal-pinnejkøtt selges i haugevis til jul, og det forteller litt om at mange muslimer har tatt til seg norske mattradisjoner til jul. Vi spiser ikke pakistansk mat den dagen, men jeg er ikke særlig glad i ribbe, så vi har landet på lam, sier Mahmona.

Lillesøster Jaweria Tariq (33) har nettopp flyttet tilbake til Norge etter å ha bodd i Nottingham i ti år sammen med sin britisk-pakistanske mann. De har barna Amelia (6) og Anya (snart 2).

-Jeg savnet norsk jul så mye der borte at jeg måtte kjøpe inn pepperkakedeig på et nettsted. Jeg laget både pepperkaker og lussekatter — og insisterte på å ha juletre, selv om svigerfamilien min syntes det var litt merkelig, forteller hun.