bilindustrien

(Dagbladet): Den svenske dopingdokumentaren «Blodracet i skisporten» kastet stygge mistanker om juks og fanteri i internasjonal
langrennssport på 1990-tallet. Av nordmenn ble Bjørn Dæhlie, Erling Jevne og Marit Mikkelsplass navngitt i forbindelse med unormalt høye blodverdier.

I starten av mars kommer oppfølgeren.

Mens dokumentaren for ett år siden dreide seg om 90-tallet, så har programskaperne denne gang tatt for seg dopingproblematikk i internasjonal langrenn på 2000-tallet.

Mistanke mot nordmenn

Og overfor Dagbladet varsler prosjektleder og programansvarlig for «Uppdrag Granskning», Nils Hanson, at norske utøvere – igjen – vil være en sentral del av dokumentaren.

- Vi sitter på interessant tallmateriale om norske, svenske og finske utøvere. Og selvsagt fra andre nasjoner, sier Nils Hanson til Dagbladet.

Mens de i det første programmet navnga flere utøvere de mener hadde unormalt høye blodverdier, så har de ennå ikke konkludert om de skal navngi noen i del to av dopingdokumentaren – eller om de velger å anonymisere.

- Det er en diskusjon som vi ikke er ferdige med ennå, så vi får se, sier Hanson til Dagbladet.

Større tallmateriale

I fjor valgte svenskene å sende dokumentaren midt under VM i Val di Fiemme, en timing som sikret dem stor oppmerksomhet. Trolig ønsket Uppdrag Granskning å time oppfølgeren til OL i Sotsji, men nå er programmet skjøvet til starten av mars – altså etter at vinterlekene i Russland er over.

- Det skyldes ganske enkelt at vi ikke er klare før da. Vi holder på med innspilling nå, og så har vi flere uker med redigeringsarbeid foran oss. Det er tross alt snakk om en hel times program, sier Nils Hanson til Dagbladet.

Ifølge programmets ansvarlige sjef så vil de presentere et enda større tallmateriale i del to.

- Dessuten har vi analysert materialet med enda flere eksperter denne gangen. Dette programmet kommer til å få enda større tyngde, mener Hanson.

Vil vekke oppsikt

Og han er sikker på at programmet vil skape debatt i etterkant.

- Denne gangen vil diskusjonene gå på innholdet i dokumentaren, og ikke om selve programmet og våre metoder, sier Nils Hanson til Dagbladet.

- Vil dere dokumentere noe dere mener er håndfaste bevis på at norske langrennsløpere har vært dopet?

- Det er knapt mulig å belegge slikt 100 prosent. Men vi har analysert materialet med ledende eksperter. Det er det jeg kan si om det, sier Nils Hanson.

Nei fra NSF

«Uppdrag Granskning»-sjefen har vært i kontakt med Norges Skiforbund (NSF) for kommentarer til påstander som vil rettes mot norske utøvere i dopingdokumentaren.

For et par dager siden fikk Nils Hanson svar fra kommunikasjonssjef Espen Graff i NSF.
Svaret var negativt.

Norges Skiforbund ønsker ikke å i oppfølgingsdokumentaren som er etter planen skal sendes på lufta i starten av mars.

- Jeg håper skiforbundet tenker seg om og ombestemmer seg. For sin egen skyld, og allmennhetens interesse, er det viktig at de svarer på spørsmålene vi har, sier Nils Hanson til Dagbladet.

- Men vi gir oss ikke så lett. Vi kommer til å rette en nye forespørsel til dem, legger han til.

Espen Graff bekrefter overfor Dagbladet at de – slik saken står nå – ikke ønsker å bidra i dokumentaren.

- Spør FIS

- Vi har bedt SVT stille spørsmålene til det internasjonale skiforbundet (FIS). Det er FIS som har gjennomført og har kontroll på prøvene det er snakk om. Skiforbundet har ikke kunnskap om dem, sier Espen Graff til Dagbladet.

- Vi har ingen dokumentasjon eller informasjon om at noen utøvere har gjort noe ureglementert i norsk langrenn. På dette området er det kun fakta som er relevant, og NSF ser ingen grunn til å bidra til spekulasjoner som kun vil føre til skadelige rykter knyttet til enkeltutøvere.

- Uppdrag Granskning håper at dere ombestemmer dere og velger å stille opp til intervju til dokumentaren?

- Skulle det komme frem relevant informasjon som gjelder norsk skisport i dokumentaren, vil vi selvsagt se nærmere på det, sier han.