bilindustrien

(Dagbladet): Da Senterpartiet sikret flertall til regjeringens tiggeforbud, var gjennomgangstonen fra partiet at tiggerne heller skulle hjelpes i deres respektive hjemland.

I Sp’s alternative budsjett for neste år kutter partiet likevel kraftig i det norske EØS-bidraget – pengene Norge betaler til EØS-land – som Romania og Bulgaria – nettopp for å bidra til sosial og økonomisk utjevning.

- Det er herlig inkonsekvent, og viser bare én ting: At Senterpartiet ikke bryr seg det spøtt om tiggere. De vil bare ikke se dem i våre gater, sier Sveinung Rotevatn (V) til Dagbladet.
     

Vil ikke se tiggere i våre gater

Da saken ble debattert i Stortinget i sommer, forsikret Sp’s justispolitiske talskvinne, Jenny Klinge, at for hennes parti var det viktig at tiggeforbudet ble tilknyttet «mer målrettede sosiale tiltak både overfor tiggerere i Norge og overfor fattige i de landene det kommer flest tiggere fra».

Likefullt går altså Senterpartiet inn får å kutte Norges EØS-bidrag med 2,57 milliarder kroner sammenlignet med regjeringens budsjettforslag. Om Senterpartiet fikk bestemme, ville det norske bidraget i 2015 utgjøre 1,93 milliarder kroner – 1,38 milliarder mindre enn årets bidrag.

Riktignok øker Sp bistandsbudsjettet med 1,2 milliarder kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Senterpartiet avser dessuten 10 millioner kroner til å stanse regjeringens forslag om å skrote et prøveprosjekt der berørte kommuner og frivillige organisasjoner kan søke om midler til humanitære tiltak for tiggere. Dette kuttet har nå regjeringen uansett gitt seg på i forhandlingene med Venstre og KrF.

Men over halvparten av pengene partiet kutter i EØS-bidraget, vil altså partiet bruke i Norge.
        
I regjeringens budsjettforslag slås det fast at det overordnete målet for EØS-midlene alltid har vært å bidra til sosial og økonomisk utjevning i EØS-landene. Situasjonen for romfolk er et særskilt vektlagt i fem av mottakerlandene: Romania, Bulgaria, Ungarn, Slovakia og Tsjekkia.

- Helt nytt i norsk politikk

Det er tidligere blitt opplyst at Norge fram mot 2016 skal utbetale i alt om lag 300 millioner kroner fra EØS-midlene til ulike tiltak som er rettet mot rombefolkningen i ti av mottakerlandene i Sentral- og Sør-Europa. UD opplyser nå et summen er langt høyere. Det vises blant annet til:

• I Romania skal Norge fram til 2017 bruke om lag rundt 300 millioner kroner på tiltak for fattige og romfolk. Dette inkluderer et eget fattigdomsprogram på 162 millioner kroner
• I Romania har det per september 2014 blitt utbetalt over 24 millioner kroner til 64 prosjekter som er rettet mot romfolk.
 
Forhandlinger med EU om en ny periode for EØS-midlene utover 2014 er innledet, opplyser UD i sitt budsjettdokument.   

- Men disse forhandlingene er ikke avsluttet. Hver eneste krone vi bruker på EØS-midler over neste års budsjett, er altså utbetalinger som stammer fra avtalen som ble inngått mens Senterpartiet satt i regjering, sier statssekretær Ingvild Næss Stub (H) i Utenriksdepartementet til Dagbladet.   

For regjeringen er det høyt prioritert  å bruke EØS-midlene til tiltak for å støtte sårbare grupper og minoriteter som romfolk, opplyser Stub.
 
– Det som er nytt og også oppsiktsvekkende med Senterpartiets alternative budsjett, er at et parti salderer sitt budsjettforslag med å bryte internasjonale forplikter – som de selv var med på å inngå. Vi har en lang og god tradisjon i Norge for å etterleve våre internasjonale forpliktelser. Selv om SV er mot NATO-medlemskap, pleier de faktisk ikke å saldere budsjettene sine ved å stryke NATO-kontingenten, fortsetter hun.

- At Senterpartiet ved første anledning kutter i bevilgninger de selv har vært med å avtale med EU, er mildt sagt uprofesjonelt. Dette er et uansvarlig og egostisk kuttforslag, som sier en god del om Senterpartiet. Og det er ikke pent, rett og slett, sier Rotevatn.
 

- Senterpartiet: – Venstre opptatt av å bygge kirkeklokker i utlandet

  Senterpartiets utenrikspolitiske talskvinne, Liv Signe Navarsete, lar ikke kritikken fra «EU-tilhengerne i Venstre» ødelegge fredagen.

– Vi har fått en ekstraordinær situasjon internasjonalt, der vi mener det viktig å bruke pengene der mest aller brukt for dem. Det er for så vidt greit at Venstre er opptatt av å bygge kirkeklokker i Budapest, pusse opp torget i Krakow og andre fine greier i EU-området, men det er altså sånn at mange av disse prosjektene har svært lite å gjøre med fattigdomsbekjempelse. Og det er ikke sånn at vi kutter EØS-bidraget helt, det er fortsatt penger igjen, sier Navarsete.

Hun minner om at da tiggeforbudet ble vedtatt, ba Stortinget samtidig regjeringen «klargjøre om prosjektmidlene som Norge gir via EØS-systemet, blir brukt i tråd med formålet om å bedre økonomiske og sosiale kår hos de fattigste».

– Det venter vi fortsatt på å få svar på. Jeg har også sendt skriftlig spørsmål til utenriksministeren, for å få en komplett oversikt over alle ulike prosjekter EØS-midlene går til. Jeg tror ikke folk flest i Norge er klar over at Norge bruker så mye penger på EØS-midlene, og jeg tror i hvert fall svært få vet hva de går til. Det gis lite informasjon om disse midlene, og det er et demokratisk problem. Jeg ser frem til vi får denne detaljerte oversikten på bordet, og da kan vi ta en skikkelig debatt om EØS-midlene.

Til kritikken om at Senterpartiet salderer budsjettet med å bryte med internasjonale forpliktelser partiet var med på å inngå, sier Navarsete: 

– Det har visst seg å være vanskelig å få brukt pengene, så man har skjøvet på utbetalingene utover perioden. Det kan også virke som om terskelen med hensyn til målet om fattigdomsbekjempelse har blitt lavere og lavere. Jeg avventer svar fra regjeringen med et detaljert oversikt over hva pengene faktisk går til, så kan vi fortsette debatten da.

- Vi må være klar over at EU har presset Norge til å endre politikk på en rekke områder, i strid med det vi ble fortalt da vi inngikk EØS-avtalen. For eksempel har vi måttet fjerne den differensierte arbeidsgivaravgifta i en rekke bransjer, noe som rammer norske distrikter. Senterpartiet er partiet som forsvarer norske interesser overfor EU, slik var det i 1994 og slik er det fortsatt i dag. legger hun til.