bilindustrien

BERLIN (Dagbladet): Dagen etter verdenspremieren på «Kraftidioten» i Berlin er regissøren og skuespillerne litt slitne, men svært godt fornøyde.

Etter hvert som anmeldelsene av «Kraftidioten» begynte å tikke inn etter premieren i Berlin i går kunne regissør Hans Petter Moland puste lettet ut.

Fra norske medier fikk han flest femmere og noen firere, og viktige internasjonale bransjeblader som Hollywood Reporter og Variety ga filmen strålende kritikk.

• Les Dagbladets anmeldelse av «Kraftidioten» her.

- Vilt begeistret

Derfor er det ikke rart at Moland tok seg en velfortjent fest i går og denne morgenen er noe mer sliten og blankøyd enn vanlig, og han innrømmer at han tok på seg dressen for å se litt bedre ut. Blid er han derimot, naturlig nok.

– Det morsomste er at mange har kommet bort og vært så vilt begeistret for filmen. Den har truffet noen veldig godt. Det er vanskelig å få voksne mennesker til å le høyt, så da det skjedde under visningen i går ble jeg veldig glad for det, sier Moland til Dagbladet.

Dette er tredje gang Moland er på Berlinalen med en film, men at noen tror han har fått et slags klippekort blir han provosert av.

– Å være en av de tjue filmene, ut av seks tusen, som kommer med i hovedkonkurransen, har ingenting med kontakter eller det å ha et kjent navn å gjøre. Festivalen har sitt eget renommé å ta vare på og velger ikke ut i fra slike kriterier, sier han.

- Prestisjefylt

Stellan Skarsgård innehar hovedrollen i Molands kriminalkomedie og er også oppe tidlig denne morgenen.

Han virker langt mindre merket av natten i forveien, han er energisk og lattermild, men kunne ikke vært mer enig med sin regissør.

– Å komme med i hovedkonkurransen til Berlinalen er like vanskelig som for Saudi-Arabia å kvalifisere seg til skifinalen i OL. Berlinalen er den festivalen med sterkest intellektuelt rykte, den er mindre glamorøs enn Cannes, men det er mer prestisjefylt å bli valgt ut hit, sier Skarsgård.

Mulig remake

Dette er femte filmen Skarsgård og Moland gjør sammen, og hvis det går som begge ønsker, blir det ikke deres siste.

– Jeg syns Hans Petter er en så himla god regissør, og etter hvert har vi jo blitt veldig gode venner også. Vi kjenner hverandres styrker og svakheter, og trenger ikke å snakke så mye om hvordan vi skal gjøre ting, vi bare gjør det, forteller Skarsgård.

I internasjonal presse er det allerede snakk om mulighetene for en amerikansk remake, hadde Skarsgård orket å dra opp i snøfonnene igjen?

– Jeg har ingenting imot remakes og var med i den amerikanske versjonen av «Girl with the dragoon tattoo». Hvis Hans Petter skulle gjort den nye versjonen ville svaret vært selvsagt. Ellers ville det kommet an på regissøren.

I remaken av Molands «Insomnia» var det Al Pacino som spilte Skarsgårds rolle. Skarsgård har ikke sett den versjonen, men tviler ikke på at den er bra.

– Men jeg er en mye størres skuespiller enn Pacino, påpeker han, «med ca femti centimeter.»

Godt fornøyd

Moland har ikke tenkt på mulighetene til å vinne gullbjørner eller å lage en remake ennå.

- Du gjør deg selv veldig vondt hvis du blir skuffet over å ikke vinne her, det er en seier i seg selv bare å være på Berlinalen og det er en fantastisk mulighet for filmen, sier regissøren.

«Kraftidioten» har fått mye oppmerksomhet og presse så langt i festivalen og er allerede solgt til over 30 land, til tross for at filmen for det meste utspiller seg i et norsk snødekt landskap.

– Det ser ut til at filmen har evne til å kommunisere på kryss av landegrenser. Et av de bærende elementene i den er jo fordommer, og det er noe vi alle har, men ikke snakker så mye om, sier Moland.

Hovedskurken i filmen kalles Greven, og Moland bruker ham til å få uttrykt mye av dette.

– Greven er en rasist og et forferdelig menneske, men det er jo ikke første gang vi hører det han sier, selv om han er mer veltalende enn de fleste som mener det samme, sier han.

- Engasjerer

Moland blir i Berlin en dag ekstra for å snakke med internasjonal presse som har meldt sin interesse i løpet av festivalen.

I morgen skal «Kraftidioten» ha en åpen visning på en mindre kino i bydelen Neukölln.

- Det er dette jeg liker så godt med Berlinalen, konstaterer Moland:

- Selv om Berlin er en storby klarer festivalen å engasjere innbyggerne og gjøre det til en kulturbegivenhet, det er helt unikt.