bilindustrien

(Dagbladet): I et hav av Twitter-meldinger, hashtags, bildeserier og TV-sendinger fra konflikten som den siste uka har krevd 184 menneskeliv på Gazastripa, bugner det av bilder som slettes ikke er tatt i Gaza.

Blant annet under hashtagen (emneordet) #GazaUnderAttack, deles det bilder av drepte barn og voksne som er «resirkulert» og egentlig stammer fra Syria og Irak og kan dateres tilbake til 2009.

Det skriver BBC Trending, som har analysert flere av de mest delte bildene på Twitter etter at konflikten mellom Hamas og Israel blusset opp igjen natt til tirsdag 8. juli.

- Ante ikke

Ifølge kanalen ble det i løpet av bare sju dager delt 375 000 bilder på Twitter under #GazaUnderAttack.

- Folk fra hele verden leter etter nyheter og bilder av det som skjer på bakkenivå, og leter på Twitter. Dette er ikke unikt, vi har sett det før – i Syria og Irak. (…) Men man må holde øye med hvem man følger og hvor bildene kommer fra, sier Abdirahim Saeem i BBC Arabic.

Kanalen tok kontakt med noen få av Twitter-brukerne som la ut eller delte bildene som er tatt for flere år siden. Ett av dem i Syria:

- Jeg skal være ærlig, jeg fant nylig ut at det var fra Syria, så da slettet jeg det, sier en kvinne.

- Det er skuffende at bilder blir delt så fort, og at man ikke alltid kan stole på kilden, sier hun. 

En annen bruker sier hun ikke trodde så mange skulle se bildet.

- Jeg tvitret det så familie og venner skulle se det. Jeg forventet ikke at det skulle bli delt mer enn 1800 ganger. Jeg ante ikke at bildet var feil, sier hun.

Dataspill-bilde på nyhetene

Det er ikke bare privatpersoner som snapper opp bilder fra usikre kilder. Ofte går media på samme «smellen», som da danske TV2 brukte grafikk fra dataspillet «Assassin’s Creed» – som de trodde var ekte bybilder fra Damaskus i mars i fjor.

- På én måte kan man si at det viser samme lidelse, men det blir også slik at mediene lyver på seg en vitenhet som er falsk. Bildene griper oss selv om de er gamle, falske eller fra et annet land og en annen konflikt, men det blir problematisk når det settes i feil sammenheng, sier Tore Slaatta, medieforsker ved Universitetet i Oslo.

- Det kan nok gå en smule fort der man sitter, sier han om redaksjonene rundt omkring.

Som BBCs reporter nevner, er ikke dette første gang bilder med feil opphav er brukt i feil sammenheng. Noen ganger brukes bildene som propaganda.

I april i år kunne Dagbladet avsløre at bildebevis som Ukraina har overlevert FN, OSSE og vestlige samarbeidspartnere, ikke holder mål. Bildene skulle angivelig bevise at en gruppe væpnede prorussiske menn egentlig tilhører de russiske spesialstyrkene.

Myndighetene måtte til slutt innrømme overfor Dagbladet at de ikke sjekket autentiteten på bildene før de ble levert som bevis til blant andre OSSE, FN og USA.

Samme kvinne – fem identiteter

En måned tidligere var Ukraina allerede omtalt som en slagmark for propagandakrig:

En kvinne med blondt hår og stadig nye «forkledninger» flyttet seg fra by til by – hvor hun poserte som soldatmamma, anti-Maidan-aktivist og som innbygger i både Kiev og Odessa.

Via den den offisielle Facebook-sida til Euromaidan hevdet ukrainske aktivister å ha sporet opp en og samme pro-russiske aktivist, som de mener har spilt fem ulike roller i fire ulike byer, i forbindelse med demonstrasjoner og markeringer.

Så langt er 184 mennesker omkommet i Gaza.

Det var etter at tre israelske ungdommer ble funnet drept nær Hebron – og etter at arabiske Mohammed (16) ble kidnappet og brent levende, at kaoset brøt løs.

Mer enn 80 prosent av de drepte i Gaza skal ha vært sivile. I Israel har det ikke har gått menneskeliv, trolig på grunn av forsvarssystemet Iron Dome.

Få siste nytt fra konflikten i Midtøsten i vårt nyhetsstudio.