bilindustrien

Torsdag avgjøres Skottlands framtid. Nei-sida, som ønsker å fortsette som nå, ligger en haggisporsjon foran på meningsmålingene, men det kan fortsatt tippe i begge retninger.

Storbritannia-ekspert Øyvind Bratberg, forsker ved universitetet i Oslo, sier britenes statsminister David Cameron og London-regjeringen har mye å tape, og ikke bare fordi de kan miste oljeinntektene fra feltene i nord.

- De vil miste mye internasjonal prestisje hvis de mister Skottland. Den skotske befolkningen er bare omtrent fem millioner, men fysisk er det en stor del av det britiske territoriet. Det vil bety en delfor Storbritannias internasjonale posisjonen. Imperiet har krympet, og uten Skottland blir Storbritannia ganske lite når en sammenlikner med land som Tyskland. På lang sikt kan for eksempel den faste plassen FNs sikkerhetsråd være i fare, sier Bratberg til Dagbladet.

Kan ikke nekte

Nettopp FN-posisjonen kan være et forhandlingskort for Skottlands førsteminister Alex Salmond. Og en ting er sikkert: London-politikerne som nå kjemper for å bevare unionen kan ikke nekte skottene å løsrive seg, da de har gitt sitt samtykke til folkeavstemningen og forhandlet om vilkårene for den i forkant. Men det vil bli harde forhandlinger i etterkant av et eventuelt ja.

Her er de mest sannsynlige utfallene, og de uløste spørsmålene, hvis resultatet blir ja torsdag:

Dronningen

Det er blitt hevdet at dronning Elizabeth er negativ til en skotsk løsrivelse. Det stemmer nok (ikke så overraskende), men hun avviste dette i et intervju tidligere denne uka. Det som er klart er at hun på kort sikt vil fortsette som skotsk dronning selv om de løsriver seg. Skottland og England hadde samme konge også før unionen i 1707 (James VI av Skottland ble James I av England i 1603). Skottene må lage en ny grunnlov hvis de blir uavhengige, og da ligger det i kortene at de har en ny folkeavstemning om hvorvidt de skal være monarki eller republikk. Dronning Elizabeth er i dag dronning også i for eksempel Canada.

Union Jack

Det blå i Storbritannias flagg Union Jack vil muligens framstå som malplassert hvis britene mister skottene. Men det er ingen planer om å skrote eller endre det gamle flagget.

Pundet

Et av de mest betente punktene i valgkampen har vært valutadiskusjonen. Skottenes førsteminister Alex Salmond har sagt at de ønsker å beholde pundet. London-politikerne har stilt seg skeptiske til dette, og det må i så fall forhandles om. Nobelprisvinner i økonomi Paul Krugman har advart skottene mot å kombinere selvstendighet med valutadeling, siden de ikke vil ha makt over blant annet rentepolitikken. Et alternativ kan være å gå for euro, eller å lage en ny valuta, men Salmond har vært tydelig på at de ønsker å fortsette med pundet.

EU og Nato

Et selvstendig Skottland vil ikke arve EU- og Nato-medlemskapene, men både EU og NATO har signalisert at de vil ta i mot skottene med relativt åpne armer. Skottland må trolig søke om EU-medlemskap, og det kan bli krav om folkeavstemning også om dette, og en søknad må godkjennes av de 28 medlemslandene. Det kan bli protester fra land med egne regioner som ønsker uavhengighet, som i Spania, men skottene vil etter alle solemerker bli tatt inn. Det vil også bli en debatt om de også skal ha euro.

FN og forhandlingskortet

Et selvstendig Skottland må søke om medlemskap i FN. Storbritannia har i dag en av de fem faste plassene i FNs sikkerhetsråd. Posisjonen fikk de på et tidspunkt da deres størrelse og tyngde internasjonalt var større enn i dag. De vil kunne klare å beholde plassen også uten Skottland på laget, men skottene kan skape diplomatisk trøbbel for engelskmennene hvis de insisterer på at det nå er to nye land, skriver The Guardian, som mener førstestatsminister Alex Salmond trolig kunne ha litt å spille på eventuelle forhandlinger med London-politikerne her.

Må Cameron gå?

Kan Storbritannias statsminister sitte videre hvis Skottland forsvinner fra unionen på hans vakt? Han sier han vil fortsette uansett. Men han vil være under enormt press, også fra sine partifeller som mener et tap av Skottland vil være en nasjonal katastrofe.

BBC

Den skotske selvstyreregjeringen har foreslått at det etableres en ny allmenkringkaster kalt Scottish Broadcasting Service (SBS), som overtar lisensinntektene og samfunnsoppdraget BBC Scotland har i dag. Om de vil få tilgang til BBCs andre programmer, og om det vil koste noe, er helt uklart, men det kan skje etter «irsk modell». BBC har ikke ønsket å si noe om det i det hele tatt. Usikkerheten om framtida har fått enkelte uavhengighetstilhengere til å kritisere BBC for å ha en nyhetsdekning som favoriserer nei-sida.

Olja:

Anslagsvis 90 prosent av britenes olje- og gasstilganger er i havet utenfor Skottland, og skottene vil etter alle solemerker få tilgang til skatteinntektene fra operatørene på feltene. Disse inntektene gjør det i det hele tatt mulig økonomisk å tenke seg et selvstendig Skottland som går rundt på kort sikt. Men det er knyttet usikkerhet til hvor store reservene på feltene fortsatt er, og hvor store inntekter de vil representere i framtiden. Alex Salmond har sagt at de ønsker seg et fond tilsvarende det norske pensjons/oljefondet. Men det er mange usikkerhetsmomenter knyttet til de økonomien.

Økonomi/gjelda:

Skottland vil måtte pådra seg en andel av det som i dag er den britiske statsgjelda. Hvordan det skal skje er uklart. Skal det deles etter andel av BNP? Eller hvor store deler av gjelda som er blitt brukt i ulike områder? Det er blitt anslått at skottenes andel vil være over 100 millioner pund. Førsteminister Salmond har sagt at de ikke vil akseptere å ta ansvar for noe av den gamle gjelda hvis de nektes å bruke pundet.
Flere store selskaper, blant annet flere banker, har sagt de vil vurdere å flytte arbeidsplasser sør for grensa hvis resultatet blir ja. Andre selskaper har advart mot prisøkning, blant annet fordi «stordriftsfordeler» innad i unionen kan forsvinne. Uavhengighetstilhengerne mener selskapene driver skremselspropaganda.

Norden

Flere, blant annet organisasjonen Nordic Horizons, har ytret ønske om å innlemme Skottland i Norden. Et tettere samarbeid kan bli en konsekvens av en ja-seier, men trolig ikke institusjonalisert, i hvert fall ikke med det første.