bilindustrien

(Dagbladet): En ny forskrift fra regjeringen strammer inn muligheten for å få utført senabort. Abortloven sier at et svangerskap ikke kan avbrytes etter uke 18, med mindre det er tungtveiende grunner for det. Den nye forskriften presiserer at etter fullgåtte 22 uker, kan bare to grunner defineres som tungtveiende:

At fosteret ikke er levedyktig eller at morens liv står på spill.

Tidligere var loven praktisert slik at også kvinnens fysiske og psykiske helse, livssituasjon eller straffbare forhold, som at kvinnen var offer for incest eller voldtekt, kunne gi rett til abort etter 22 uker. Det blir det nå slutt på, sier statssekretær i Helsedepartementet, Anne Grethe Erlandsen.

Fosteret først

- Har det ingen betydning om moren er offer for en straffbar handling?

- Nei. Hvis fosteret er levedyktig, har det rettigheter. Bare hvis morens situasjon er livstruende eller hvis barnet ikke er levedyktig, kan det innvilges abort etter 22 fullgåtte uker. Hvis ikke må man fullføre svangerskapet, sier Erlandsen til Dagbladet.

Loven er ikke endret, men innskjerpet slik at den ikke kan tolkes videre. Bakgrunnen er at jordmødre ved Oslo universitetssykehus i 2011 slo alarm om at det ble abortert levedyktige fostre. Ett år etter satte daværende helseminister Anne Grethe Strøm-Erichsen ned et ekspertutvalg. Utvalget konkluderte i april 2013 med at loven burde strammes inn. Helsedirektoratet mente med det samme, og Strøm-Ericsen uttrykte støtte til direktoratets syn.

- Det er bred politisk konsensus om dette, sier statssekretær Erlandsen.

Hun sier at praksis ble innskjerpet etter at jordmødrene slo alarm, slik at senaborter de siste par årene har skjedd i tråd med det nye lovforslaget.

KrF er fornøyde

KrF er særlig fornøyd med forskriften.

- For KrF blir retten til liv det viktigste. Vi er glade for at det blir satt en grense. Det tror vi er godt for alle i samfunnet; helsepersonell, barnet og mor. Nå er det ikke lenger opp til hver enkelt doktor å tolke, sier KrFs Olaug Bollestad.

- De siste årene har det vist seg at opptil 17 friske barn har blitt abortert etter 22. uke. Jeg er sykepleier selv, og har hørt jordmødre fortelle hvordan de setter alt inn for å redde barn født så tidlig som i 23 uker på det ene rommet, mens de fjerner barn i 22. uke som er levedyktige på det andre rommet. Vi tror det også det vil bli lettere for kvinnene. De må ta et valg. Når vi har kommet til 21 uker og seks dager, har også barna en rettighet, ikke bare mor, sier Bollestad.

-  Er det ikke mye å kreve av en kvinne som er blitt voldtatt eller utsatt for incest at hun må bære fram barnet?

- Her er det snakk om å kreve at hun bærer fram et barn resten av tida. Dette er vanskelig, kjempevanskelig, men her gjelder det to liv, mor og barn. Hun har allerede over halve svangerskapet. Da tenker jeg at vi må hjelpe mor resten av svangerskapet. Når en mor har født et barn etter en voldtekt eller incest kan helsevesenet ivareta både mor og barn på en profesjonell og god måte. Samfunnet må ta vare på barnet om mor selv ikke kan, sier Olaug Bollestad.

Også Erlandsen presiserer at helsevesenet skal stille opp for de som blir tvunget til å føde.

Leger ber departementet snu

Gynekologisk forening er sterkt kritiske til forslaget.

- De har ikke rett til å gjøre dette med utgangspunkt i lovens tekst der det står at man kan ta abort frem til fosteret er levedyktig. Det er ingen som mener at fosteret er levedyktig før det er 23 uker. Det er en liten andel som er levedyktige mellom 23 og 24 uker, sier nettredaktør i Norsk gynekologisk forening Mette Løkeland til NRK.

I et brev til helseminister Bent Høie ber foreningen om at loven ikke endres.

- Ifølge loven skal man vurdere den enkelte saken for seg, og da kan man ikke sette en absolutt øvre grense. Dette er å ikke ta spesielt sårbare kvinner på alvor, sier Løkeland.