Kjære Kjetil Steigen, Viser til ditt innlegg 14. mars om abort og sortering. Der berømmer du abortmotstanderne for å bruke retorikk som lurer selv tilhengere av selvbestemt abort til å støtte dem.
Selvsagt føles det dritt å bli avslørt i avisen. Etter å ha bodd seks år i et land der selvbestemt abort ikke er tillatt, trodde jeg at å bekjempe tabu, kvinnedødelighet og stigmatisering var min viktigste fanesak. At jeg samtidig stiller spørsmål ved sortering, har ikke vært en motsetning til mitt engasjement for retten til selvbestemt abort. Trodde jeg. Men, som din kronikk avslører: Jeg har visst «latt meg rive med» av abortmotstanderne. I debatten om «sorteringssamfunnet».
Enten det, eller så er det du som har latt deg rive med, og i farten forvekslet én debatt med en annen. Kanskje er det du i Norge, og ikke jeg i Polen som ser abortmotstandere på høylys dag.
FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK
For meg har aldri diskusjonen om selektiv abort handlet om kvinnens rett til å velge selv. Den ligger alltid til grunn. Det som gjør temaet vanskelig, i motsetning til hva du prøver å framstille det som, er at det er forskjell på å selvbestemme abort fordi det ikke passer for meg, og å selvbestemme abort fordi det ikke passer med deg (du barn med egenskap X). Det handler ikke om kvinnen skal få lov til selv å bestemme om hun vil bære fram det ene eller det andre barnet, men om i hvilken grad samfunnet skal tilrettelegge for at den som vil ha barn skal få velge seg ut hvilket barn som passer på forhånd.
Teknologien for svangerskapsdiagnostikk er i eksplosiv utvikling. Et opplyst samfunn bør reflektere over hvilke muligheter det vil gi, og over hvilke eventuelle konsekvenser det kan få. Når ni av ti kvinner i dag velger å ta abort når de får vite at barna deres har Downs syndrom, er det som du skriver deres valg. Om samfunnet, gjennom det offentlige helsevesenet, innkaller alle kvinner til fosterdiagnostisk undersøkelse før grensen for selvbestemt abort for å sjekke om barnet har Downs syndrom, er det vårt valg i fellesskap. Den debatten ønsker jeg at vi skal ha, uten at det blandes sammen med den enkeltes rett til å finne ut av hva hun vil på egen hånd. Det står hun fritt til.
Kanskje vi heller enn å forskyve diskusjonen til å handle om for eller mot selvbestemt abort, kan ta den alvorlig. Å kalle meg abortmotstander er like absurd som å kalle deg en sorteringsentusiast. Det fordummer en debatt der vi alle hadde tjent på et høyere refleksjonsnivå, nettopp for ikke å la abortmotstanderne få eierskapet i en sak heller ikke de evner å se nyansene i.
Det blir trangt hvis alle som er annerledes velges bort. Og det blir trangt hvis alle som diskuterer det stemples som mørkemenn.
KOMMENTARFELTET BLIR DEBATTLEDET AV BJØRN BRATTEN.