bilindustrien

(Dagbladet:) Vår oddstipper Lars Dybwad ber deg spille to uavgjort-resultater i kveldens kvartfinaler. De to som spilles i morgen kan fort bli jevne de også, og i åttendedelsfinalene ble det ekstraomganger i fem av åtte oppgjør.

To av dem trengte straffekonkurranse for å finne sin vinner.

Myten sier at den måten å avgjøre en kamp på er like tilfeldig som bingo, lotto og loddtrekning. Men for den som går i dybden, ser man raskt at dét ikke er tilfelle.

Skyt høyt!

The Economist har gått gjennom alle straffesparkkonkkuranser i VM-sammenheng siden den første i 1982. Grafikken deres viser at bare en VM-spiller skyter høyt nok, blir det nettkjenning:

Alle de 36 forsøkene som har truffet mål over 1,70 meters høyde, har endt i scoring. Selv om de har vært plassert midt i kassa.

Da har vi selvsagt sett bort fra skudd som har truffet tverrligger, eller enda verre: Forsvunnet over.

Dette betyr at hver spiller har et område på 5,4 kvadratmeter å konsentrere seg om i tilløpet. Treffer han den baderomsstore flata, blir det alltid jubel.

Tidenes beste straffe

Under Dagbladets Brasil 2014-sending fredag morgen, brakte vi et Skype-intervju med den engelske journalisten og forfatteren Ben Lyttleton. Han har også fordypet seg i fotballens mest nervepirrende duellform, og på hvilken straffe som er tidenes beste, har han svaret klart:

Det er den Antonin Panenka satte da han brakte EM-trofeet til Tsjekkia i finalen i 1976. Se straffen på Youtube.

- Det var første og eneste gang (Vest-)Tyskland har tapt en straffekonkurranse. Han chippet den midt i mål. Han kom opp med en oppfinnelse, og skuddteknikken har siden hatt hans navn, sier Lyttleton.

- En sånn straffe er verdt mer enn ett mål i en straffekonkurranse. Det er faktisk verdt halvannet mål, vil jeg si. Fordi det har en skremmende faktor som påvirker motstanderen. I EM 2012, da både Andrea Pirlo og Sergio Ramos brukte teknikken, så fulgte motstanderen opp med å bomme i neste forsøk, forklarer Lyttleton.

Best å starte

Han ser andre mønstre – blant annet at det er en klar fordel å være første lag ut.

- Det skjedde i begge de to åttendedelsfinalene nå. Det er statistisk beviste fakta at det er mer sannsynlig å vinne hvis laget ditt skyter først. Forskjellen er 60/40, sier Lyttleton.

- Dette fordi det er mer press på lag nummer to, da de må score for å være med i konkurransen. Vi så Gonzalo Jara – han skjøt i stolpen som siste skytter. Han måtte score, men traff stolpen, forklarer forfatteren.

- Og i VMs straffekonkurransehistorikk er det sånn at den spilleren som må score for å holde liv i håpet for sitt land, bare scorer i 44 prosent av tilfellene. Det er faktisk mer sannsynlig at de bommer.

Alle vil slenge seg

Tilbake til det med å prikke straffen høyt i buret: At det å sette ballen i vinkelen gir målgaranti, er ikke så veldig overraskende – opp dit rekker ikke keeperne å komme med hendene sine. Men at ingen keepere i VMs straffekonkurranser har fått opp hendene på skudd midt i mål, er mer oppsiktsvekkende.

Lyttleton har forklaringen:

- Det var interessant å se Julio Cesar (Brasils keeper). Han sto midt i målet på den første chilenske straffen. Det gjør keeperne normalt ikke, påpeker Lyttleton.

- Keeperne føler de har to valg. Enten å slenge seg til venstre, eller å slenge seg til høyre. Skytteren, derimot, har tre valg: Venstre, høyre og midt i mål. Det vises også i tallene mine.

Lyttletons statistikk viser at 29 prosent av alle straffespark settes i midtregionen av målet, mens keeperen bare i seks prosent av tilfellene blir stående.

- Julio Cesar valgte å stå i midten, og det virket på den første straffen. Jeg har snakket med landslagskeepere i forbindelse med boka mi, og de sier de ikke ønsker å bli stående i midten, fordi det da ser ut som de ikke prøver å redde.

Hikk i tilløpet

For spillerens del er altså «Panenka» en godbit å ta fram med jevne mellomrom, men det er en annen eksekutørmetode Lyttleton også mener gir suksess: Den kalles «Paradinha», og i 2014 har Neymar vært den flittigste brukeren.

- Paradinha er en arv etter Pele, forklarer Lyttleton.

Her er det hva du gjør før selve skuddet som er teknikken: Spilleren holder igjen tilløpet nok til at han ser keeperens bevegelse, og skyter ballen der nota er mest åpen.

- Det er ganske vanskelig å gjøre, og i 2010 fikk Neymar trøbbel, da han spilte for Santos. Han løp til ballen, og stoppet før han sparket. Der løftet han bare skuddbeinet og ventet. Det ble sett på som usportslig oppførsel.

Målet ble godkjent, men siden har FIFA presisert at spilleren må være i en framoverrettet  bevegelse gjennom hele tilløpet. Derfor kan ikke Neymar nå stoppe helt. Men han bruker metoden i stor grad fortsatt, ved at nøler for å kunne se an keeperens bevegelser.

- Over tid ses dette på som den mest suksessrike metoden. Det har virket for Neymar: Han har tatt to straffespark på denne måten i VM, og han har scoret begge gangene.