Mer fra Dagbladet Meninger:
Så tungvint som mulig
får kurderne hjelp i Kobani
Kurderne som forsvarer byen Kobani i Syria får nå militær hjelp utenfra, men det skjer omtrent så tungvint som mulig – av diplomatiske grunner.
«Jeg er som forhekset. Av en 15 år gammel guttunge»
Håpets teater.
NATO vil bli Sveriges svar
Sverige har våknet opp til en ny virkelighet. En virkelighet der NATO er det opplagte svaret, skriver Morten Strand.
Bruk snøskuterpengene på aktivt friluftsliv!
Skal vi sponse flere støyende motorer i norsk natur, eller legge til rette for at flere tar seg fram i naturen for egen maskin? Det spørsmålet må politikerne som skal forhandle om statsbudsjettet stille seg.
Frykten for tapte goder
Valgkampen før brasilianerne skal velge president går fra den ene overraskelsen til den andre. Og velgerne frykter for framtida.
Send oss en kronikk eller et debattinnlegg!
Lastefly av typen C-130 har gjennomført flere slipp av våpen, ammunisjon og medisiner fra lufta til de kurdiske styrkene, som forsvarer Kobani mot angrep fra Den Islamske Staten (IS). Byens fall har vært spådd flere ganger. Men de kurdiske styrkene har holdt stand og delvis drevet IS tilbake enkelte steder.
Hjelpen kommer fra kurdiske myndigheter i Irak, opplyser Sentralkommandoen i Tampa i USA, som har ansvaret for USAs militære operasjoner i Midtøsten.
Hva er nå dette? Hvorfor driver USA flyfrakt fra kurderne i Irak til kurderne i Syria? Og hvor har kurderne i Irak fått våpen fra? Joda, USA og andre vestlige land væpner kurderne i den nærmest uavhengige landsdelen deres i Nord-Irak for å gjøre dem i stand til å motstå IS der. Og nå videresender de noen av disse våpnene til kurderne i Syria, med USA som flypostbud.
I Syria forsyner dermed USA hva de ellers kaller «terrorister» med våpen fra lufta, men altså våpen som i navnet kommer fra irakiske kurdere. De som mottar våpnene i Kobane kaller seg Folkets Forsvarsenheter (YPG), som er den væpnede greina til Demokratisk Unionsparti (PYD), det største kurdiske partiet i Syria. Dette regnes som et underbruk av Kurdistans Arbeiderparti (PKK) i Tyrkia, som i tretti år førte en gerilja-krig mot myndighetene i Tyrkia. PKK står svartelistet som en «terrorist-organisasjon» av USA, Tyrkia, EU og NATO.
Men, nå flyr altså USA inn våpen og ammunisjon til disse kurderne. Flyene «leverte våpen, ammunisjon og medisin som er skaffet til veie av de kurdiske myndighetene i Irak og som er ment å muliggjøre den fortsatte motstanden» mot IS, heter det fra USA.
Tyrkia, som er alliert med USA, har motsatt seg alle slags forsyninger av våpen til PYD og YPG. USAs president, Barack Obama, ringte lørdag til presidenten i Tyrkia, Recep Tayyip Erdogan. Det virker som den tyrkiske presidenten ikke fikk noe valg.
- Han var i stand til å varsle ham om hensiktene våre og vekten vi tillegger dem, sier ei ikke navngitt kilde i Det Hvite Hus til nyhetsbyrået AFP.
USA har for første gang hatt samtaler med PYD, ble det offisielt opplyst i forrige uke. De kurdiske krigerne på bakken peker ut målene som de amerikanske flyene så angriper.
Tyrkiske styrker står attpåtil oppstilt bare et par kilometer unna Kobani, på tyrkisk side av grensa, med stridsvogner. Disse stridsvognene kunne lett sikte inn stillingene til de «hellige krigerne» fra IS som angriper Kobani. President Erdogan, har fått fullmakt i parlamentet til å sende landets væpnede styrker over grensa og inn i Syria.
Men hittil har de tyrkiske styrkene stått stille og sett på kampene rundt og i Kobani. De har til og med hindret kurdere fra Tyrkia i å krysse grensa for å dra til Kobani og kjempe sammen med sine kurdiske søsken mot ultra-islamistene. For Erdogan og Tyrkia er det Syrias president, Bashar al-Assad, som er hovedfienden.
Flere hundre tusen av innbyggerne i Kobani, som på arabisk heter Ayn-al-Arab, har flyktet til Tyrkia fra de framrykkende styrkene til IS. Mange mistenker Erdogan for å ville la IS rydde de kurdiske styrkene av veien og så bruke kreftene mot Assad-regimet. Men IS ville neppe være noen ønskelig nabo for Tyrkia.
USA har lenge lagt press på Tyrkia, og nå ser det ut til å virke. Tyrkia åpner nå grensa for væpnede kurdere som vil dra til Syria og slåss.
- Vi hjelper peshmerga-styrker med å komme seg til Kobani, sier den tyrkiske utenriksministeren Mevlut Cavusoglu.
- Vi har overhodet ikke noe ønske om å se Kobani falle, understreket han mandag.
Dette ser ut som et markant skifte i tyrkisk politikk i forhold til borgerkrigen i Syria, men det må også sees i en større sammenheng. På hjemmebane har Erdogan i to år hatt en avtale om våpenhvile med PKK. Han har forsøkt en fredsprosess med den fengslede lederen av PKK, Abdullah Öcalan. Men dette er en svært usikker fredsprosess, som fikk store sprekker da flyvåpenet gikk til angrep på PKK-baser i fjellene sørøst i landet i forrige uke.
Tyrkia har imidlertid samtidig bygd et godt forhold til den kurdiske landsdelen i Nord-Irak. Presidenten der, Massoud Barzani, fikk mottakelse som en statssjef da han besøkte Tyrkia. Og det er Barzani som nå står som offisiell avsender av våpnene til Kobani.