bilindustrien

(Dagbladet): Situasjonen er for øyeblikket svært spent på Krim-halvøya. Det ukrainske forsvaret innkalte søndag formiddag alle militære reservestyrker til tjeneste, og forsvarssjefen uttalte at det er av avgjørende betydning at landets styrker er kampklare så fort som mulig.

Nato-sjef Anders Fogh Rasmussen sier at det Russland har gjort i Ukraina strider mot internasjonale lover.

Nupi-forsker Helge Blakkisrud sier til Dagbladet at han er svært bekymret over situasjonen som har utviklet seg.

- Det kan så lett skje ting på bakken som verken Moskva eller Kiev har kontroll over, men som gitt den ordbruken som har vært ført de siste dagene gjør at man føler seg forpliktet til å skru trusselspiralen om nok et hakk, sier Blakkisrud til Dagbladet.

Kan bli fanget i militærkonflikt

Går det mot krig?

- Hadde du spurt meg for et par dager siden, hadde jeg sagt nei. Nå er jeg bekymret for at det er en slags intern logikk i opptrappingen her, at det ene ordet tar det andre, og at selv om ingen av partene i utgangspunktet nødvendigvis ønsker det, kan de bli fanget i en militærkonflikt likevel.

- Men Ukrainas nyutnevnte statsminister sa i dag at dette var en krigserklæring fra Russland? 

- Det er ikke en krigserklæring juridisk sett, men det er så langt man kan gå uten å komme med en regelrett krigserklæring, sier han.

Et kupp

Blakkisrud sier det er to forskjellige virkelighetsoppfatninger som barker sammen her:

- Russiske myndigheter og de aller fleste russiske medier ser på det som har skjedd i Kiev som et kupp. De ser også på dette som nok et eksempel på at Vesten forsøker å presse Russland ut av russiske nærområder, sier han.

Krim ble innlemmet i sovjetrepublikken Ukraina i 1954. Da Sovjetunionen gikk i oppløsning, ble Ukraina en selvstendig stat. Krim ble en del av Ukraina med et visst selvstyre, men i Moskva var det mange som mente at Krim burde vært russisk. Dette er også en utbredt holdning på Krim.

- Det en overvekt av etniske russere på Krim, men det er også en ukrainsk minoritet og krim-tatarer. Mens Krim-tatarene oppfattes å være mer pro-kiev, har det helt siden oppløsningen av Sovjetunionen eksistert en understrøm av russiske separatister på Krim. Disse ønsker å annullerere den overdragelsen av Krim til Ukraina som Khrusjtsjov gjennomførte, sier Blakkisrud.

Mye desinformasjon

- Det har i dag kommet meldinger om at ukrainske styrker har skiftet side. Hva tenker du om det?

- Russiske aviser har omtalt dette som om at de ukrainske soldatene frivillig har byttet side. Ukrainske medier melder om press og tvang. Det er ikke lett å få et klart bilde av hva som foregår. Det er mye desinformasjon i omløp.

Hva vil Vesten foreta seg?

- Vesten har et ganske begrenset sett av virkemidler til å påvirke Russland med, men det er viktig at man nå, samtidig som man sier klart ifra at Ukrainas territorial integritet må respekteres, også forsøker å komme opp med konstruktive forslag til hvordan man kan redusere spenningsnivået. Det ville vært ønskelig med et nærvær som kunne gi mest mulig objektiv informasjon og overvåke situasjonen. En observatørstyrke i regi av FN eller OSSE.

Blakkisrud sier det er vanskelig å se for seg en løsning i Ukraina hvor ikke Russland er involvert 

- De to landene er tett sammenvevd økonomisk, Ukraina er et nøkkelland for transitt av russisk gass til Europa, og i det minste på kort sikt er også Russland klar til å bla opp langt større beløp enn USA og EU for å hjelpe landet ut av det økonomiske uføret Janukovitsj-regimet har ledet Ukraina inn i, sier Blakkisrud.