bilindustrien

(Dagbladet): Minst 37 mennesker er drept i morgentimene idag. De fleste, hvis ikke alle, er drept av skudd fra politi eller opprørspoliti. Det skjer etter at minst 28 ble drept på tirsdag, da opprørepolitiet også hadde tap. Ti av de drepte fra tirsdag var politifolk.

Lobbyen på det legendariske Hotel Ukraina er både lasarett for de sårede, og likhus for de døde. Reportere fra Kyiv Post skal ha talt opp grupper av lik på tre forskjellige steder i gatene inn til Maidan-plassen. I tillegg skal helsepersonell i lobbyen på Hotell Ukraina ha fått beskjed om at sju nye lik skal være på vei dit.

Til sammen er det 35.

Kampen uten vinner

Dagens drap betyr at myndighetene har tatt av seg hanskene, og nå slåss med det de har. De skyter for å drepe, og å skremme, og et bilde tegner seg klart etter volden i dag. Bildet er av en kjempende, og langt på vei heroisk opposisjon på episenteret for dette opprøret, Maidan-plassen, og av en president, Viktor Janukovitsj, som får stadig mer blod på hendene.

Og det hele skjer nå helt uten utsikter til en politisk løsning. Igjen står slaget om Ukrainas framtid i sentrumsgatene i den ukrainske hovedstaden Kiev. Og igjen så vil halvparten av Ukrainas befolkning aldri anerkjenne den som til slutt blir vinneren. Det er det delte landets tragedie.

I vest, der russer-fobien dominerer den politiske tenkingen, vil man aldri kunne akseptere en politisk leder fra «øst», som Janukovitsj. Der er det en kamp om skjebnen å knytte landet til EU.

I de østlige delene av det delte landet, med kull-og stål-industrien i Donetsk-området, og med Krim-halvøya, vil en leder fra «vest» aldri ha legitimtet. Det er som om profetien fra den første strofen fra nasjonalsangen: «Ennå har ikke Ukraina gått under», er i ferd med å bli historie. For mer og mer tyder på at Ukraina, slik landet har eksistert i sin korte historie fra 1992, snart er i ferd med å gå under.

Landet østenfor vest

Samtidig meldte presidentadministrasjonen i går kveld at forsvarssjef Volodymyr Zamana er avsatt. Han er erstattet med admiral Jurij Ilyin. Hva dette betyr var i går kveld ikke klart. Men det politiske tvekampen i Kiev dreier seg blant annet om sikkerhetsstyrkenes, politiets og hærens lojalitet.

Landet som er østenfor vest, og vestenfor øst, er i dyp identitetskrise.

Og sterke krefter jobber nå for en regionaliseing av landet. Russland – som har sine interesser i Ukraina – presser på diplomatisk for å få større autonomi for de ukrainske regionene. Det vi kan få i Ukraina er et «regionenes Ukraina», med stort regionalt selvstyre, og en svak sentralmakt.

Slik kan Russland få større kontroll med de delene av landet de vil ha kontroll over, de østlige regionene med Donbass, og kull- og stål industrien, og Krim, der den russiske Svartehavsflåten holder til, og der russisk er et vanligere språk enn ukrainsk.

Reddes fra seg selv?

Samtidig har de nasjonalistiske aktivistene, som et stykke på vei var ansvarlige for å skape volden på tirsdag, sverget på å leve eller dø i det de kaller et fritt Ukraina.

Imens ser presidenten ut til å ha lagt alle tanker om en politisk løsning på hylla etter volden tirsdag. Et møte med opposisjonelederen Vitalij Klitsjko natt til i går var fullstendig resultatløst.

Ukraina likner i stadig større grad på landet som ikke kan reddes fra seg selv.