bilindustrien

DinSide: Det er en gjengs anbefaling at man bør ha en økonomisk buffer til uforutsette utgifter. Pengene må være lett tilgjengelige når du trenger ny vaskemaskin, skal reparere bilen eller lignende. Og for mange av oss er ikke tom konto et vanlig problem. Hele 58 prosent går aldri tom før lønningsdag.

Men det er forskjell på tom konto, og lite igjen.

For tar vi utgangspunkt i en buffer på to netto månedslønner, som ofte er anbefalt, betyr det at en familie med én million i samlet årsinntekt bør ha om lag 115 000 kroner på sparekontoen.

Størrelse avhenger av livssituasjon

En buffer bør man altså ha, men hvor stor må den være?

Rådene fra banker og forbrukerøkonomer DinSide har snakket med, varierer.

Mens forbrukerøkonom, Magne Gundersen, i SpareBank 1 anbefaler én til to netto månedslønner, har Christine Warloe, forbrukerøkonom i Nordea, tidligere uttalt til DinSide at ansatte i utsatte bransjer bør ha så mye som seks måneders lønn i buffer.

En spareøvelse som kan være svært krevende for mange. Særlig for unge i etableringsfasen, som kanskje har strukket seg vel langt ved kjøp av bolig.

– Hvor stor buffer du bør ha, avhenger av livssituasjonen din. Har du en gammel bil, eldre hvitevarer, slitt bolig, dårlig helse og stor familie, må du ha en nokså stor buffer. Regn derfor på hva som kan gå galt og hva det vil koste deg, slik at du kan ha en stor nok buffer stående, råder Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB, og fortsetter:

- Uten en stor nok buffer er kanskje den eneste utveien din kreditt, noe som fører til at det blir enda dyrere, advarer hun.

En løsning for deg? Ha alltid penger til forfall med egen regningskonto.

Gå for høyeste rente

Har du lån og sparekonto i samme bank, betaler du sannsynligvis høyere rente på lånet enn du får igjen på sparekontoen. Det vil alltid være mest lønnsomt for deg å gå etter den høyeste renten – i utgangspunktet er altså nedbetaling av lån mer lønnsomt enn å ha penger på sparekontoen.

Det er med andre ord ikke lønnsomt å ha for mye på sparekontoen, selv om det er anbefalt å ha en romslig buffer.

Husk at enkelte banker og finansieringsselskaper tilbyr høyere sparerente enn de aller laveste lånerentene på markedet. Beste sparerente til bufferen din finner du med DinSides sparekalkulator.

Eller sett pengene på rammelånet

Når du først har klart å opparbeide deg en buffer, er det ikke vits i å ta til takke med dårlige rentebetingelser på pengene. Har du rammelån, kan du like gjerne sette pengene inn der. Avhengig av rentedifferanse på rammelån og sparekontoen din, kan det være tusenlapper å spare årlig.

- Et rammelån er også en glimrende sparebøsse, med høy rente. Bruker du rammelånet som sparekonto, slipper du å ha en egen bufferkonto, sier Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1, til DinSide.

Men det forutsetter at du betaler både renter og avdrag på rammelånet. Det er liten hjelp i en oppbrukt ramme.

For lang tidshorisont? Spar 627 000 kroner med kortere løpetid på lånet

Saken ble opprinnelig publisert på DinSide. Les her.