bilindustrien

(Dagbladet): Daglig inntak av acetylsalisylsyre (aspirin) kan dramatisk redusere risikoen for å dø av tarm- og magekreft, ifølge en ny stor metastudie gjort av britiske forskere. Metastudien har samlet resultatene fra 200 studier og konkluderer med at daglig inntak på 75 milligram reduserer kreftrisikoen.

Virkningsstoffet acetylsalisylsyre finnes i flere produktnavn på det norske markedet, for eksempel dispril og globoid, i tillegg til aspirin.

Aspirin var opprinnelig utvilklet som et smertestillende legemiddel til bruk ved hodepine, feber og betennelse. Men forskere har seinere funnet flere medisinske bruksområder, blant annet har det vist seg å redusere risikoen for hjerteinfarkt og slag.

Viktig for å redusere risiko

Nå konkluderer professor Jack Cuzick ved Senter for kreftforebygging ved Queen Mary University of London med at aspirin ser ut til å være det viktigste man kan gjøre for å redusere risikoen for å få kreft, i tillegg til kjente ting som å slutte og røyke og redusere overvekt.

Det kommer fram i en studie publisert i Annals of Oncology, som er omtalt av BBC og The Guardian.

- Og det er antakelig enda lettere å implementere. Jeg tar aspirin som en del av leggerutinen hver dag og jeg kan gjøre det ganske enkelt, sier Cuzick.

Den britiske kreftforskeren mener mer enn 130 000 dødsfall kan bli unngått over en 20-årsperiode dersom briter mellom 50 og 64 år tar daglig aspirin i ti år. Årsaken til dette er at de gunstige effektene av å ta aspirin fortsetter selv når man stopper å ta aspirin.

- Fordeler oppveier for bivirkninger

Cuzick og hans forskerteam mener man må ta tablettene i minst fem år, og muligens ti for å nyte godt av de gunstige effektene.

Forskerne konkulderer med at folk mellom 50 og 65 år bør vurderer å ta 75 mg-tabletter med aspirin eller acetylsalisylsyre daglig.

De britiske forskerne advarer mot at daglig bruk av aspirin kan føre til indre blødninger, blant annet mageblødning. Derfor råder de folk til å høre med legen før de begynner å bruke det daglig.

- Fordelene oppveier absolutt for eventuelle bivirkninger, mener Cuzick.

Her er en liste over bivirkningene til aspirin.

-Ikke anbefalt

- Det ville være et dramatisk grep å anbefale alle mennesker å ta acetylsalisylsyre med hensikt å forebygge sykdommer, mener Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens Legemiddelverk.

- Den utbredte holdningen blant fagfolk er å ikke anbefale alle å ta acetylsalisylsyre da det er usikkert om de positive effektene av acetylsalisylsyre  samlet sett, er større enn de negative virkningene, sier han.

Studien er gjort på en lavdose på 75 mg av virkestoffet. Det finnes i to preparater, Albil-E og Acetyratio, som begge fås på resept.

- Det fås også reseptfritt blant annet gjennom Dispril som har 300 mg av virkestoffet, men ingen bør starte å ta dette fast uten å snakke med lege, sier Madsen.

Mageblødninger

Bivirkninger ved inntak av acetylsalisylsyre er mage- og hjerneblødninger, og risikoen for slike bivirkninger øker med større doser, og med pasientens alder, påpeker han.

-Mange av menneskene i studien er yngre mennesker, og vi vet lite om hvordan dette vil virke hos eldre mennesker. Det er også vanskelig å vite når man i så fall skal begynne med acetylsalisylsyre, og når man bør slutte, sier han.

Fra før tar 400 000 nordmenn acetylsalisylsyre grunnet hjertesykdom.

Madsen forteller at det noen pasienter også får dette anbefalt med hensikt å forebygge sykdom, men at dette har blitt mindre vanlig de siste årene.

Gentester

- Det gjelder dem med forhøyet risiko for hjertesykdom, grunnet høyt blodtrykk, diabetes eller høyt kolesterol. Det må foretas en vurdering av risikoen du utsetter deg for ved å ta det, opp mot de gunstige virkningene det kan ha, sier Madsen.

- Hva med dem som har mage- og tarmkreft i familien, burde man vurdere hvorvidt man bør anbefale også denne gruppen å ta acetylsalisylsyre?

- Generelt vil vi nok i framtida få behandlinger tilpasset den enkelte person, blant annet fordi gentester vil kunne vise om vedkommende er utsatt for ulike sykdommer, og da vil behandlingen kunne styres etter det. Det er nok den nye medisinske framtida, sier Steinar Madsen.