bilindustrien

(Dagbladet): – Vi er i en ustabil situasjon hvor stormakter som Russland og Kina utfordrer USA og Europa og dets verdier, sier Janne Haaland Matlary, professor i statsvitenskap ved Universitet i Oslo.

Matlary er rådgiver for Det pavelige råd for rettferdighet og fred og har blant annet vært KrF-politiker, utenrikspolitisk rådgiver for Fyrsten av Liechtenstein og medlem av Forsvarspolitisk utvalg.

Russland – en annen samfunnsmodell

- Russland vil ha en verdensorden hvor stormaktene deler makt og bestemmer, ut fra gammeldags realpolitikk hvor de store har bufferstater og bestemmer over dem. For Russland er både Nato og EU uakseptable. Nato fordi organisasjonen er en vestlig militærallianse, EU fordi det er postmoderne suksess hvor nasjonen og det nasjonale erstattes av multikulturalisme og vestlige liberale verdier, sier professor Matlary.

- Russland under Putin er konsistent og står for en helt annen samfunnsmodell enn det liberale demokrati, og jeg forventer at Russland fortsatt vil drive samme linje som i år, nemlig en testing av vestlig militær kapasitet og beredskap og en videre etablering av nye prinsipper for internasjonal politikk. Dette er et langsiktig prosjekt som omfatter mye mer enn Ukraina, sier Matlary.

Ukraina – varsler humanitær katastrofe

- I løpet av tre til fire måneder er det stor fare for at den ukrainske økonomien vil kollapse. Dette kommer til å bli et av de mest sentrale temaene i 2015, sier Indra Øverland til Dagbladet. Han er seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).
Ifølge Øverland konkluderer nå internasjonale analyser i samme retning.

- Vi hører mye om kollapsen til rubelen, men den ukrainske valutaen er like hardt rammet. I tillegg er energitilgangen kraftig svekket, Ukraina har ikke penger til å betale for gassen og kullreservene i Øst-Ukraina er langt mindre tilgjengelig på grunn av konflikten. Dette vil kunne ramme befolkningen hardt, forteller Øverland, som også peker på at det er en stor utfordring å bekjempe korrupsjonen i Ukraina.

- Landet er bankerott, og med dagens økonomiske situasjon kan det bli vanskelig å komme ut av krisen, sier Øverland. Han tror dette vil kunne føre til en humanitær katastrofe i Ukraina.

- Det vil kunne føre til store sosiale problemer i landet samt økte migrasjonsstrømmer til Europa, sier Øverland. Han tror ikke vestlige land er rede til å hjelpe Ukraina.

- Dermed vil det bli en forverring av situasjonen, forteller Nupi-forskeren.

Millioner har flyktet

Siden urolighetene begynte i Øst-Ukraina har minst en million mennesker flyktet fra hjemmene sine. 260.000 mennesker er på flukt i Ukraina, mens ytterligere 814.000 har krysset grensen og søkt asyl i Russland.

- Det bor flere millioner ukrainere i Russland, og nå som den økonomiske situasjonen blir vanskeligere der også kan flere vende seg mot Vest-Europa, sier Nupi-forskeren. I Polen bor det allerede mange ukrainere, og flere av de som allerede befinner seg utenfor landet kommer ikke til å vende hjem.

Russland kan også bli hardt rammen av en ukrainsk kollaps, ifølge Nupi-forskeren.

- Skutt seg i foten

- Russland har skutt seg selv i foten ved å bidra til at Ukraina rives i filler. Ukraina burde være Russlands viktigste handelspartner og ukrainere er deres broderfolk, sier Øverland. Han frykter også at deler av de pro-ukrainske styrkene er ekstreme.

- En del av de som slåss mot de pro-russiske styrkene er høyreekstreme frivillige, og det er fare for at landet blir mer destabilisert med enda større motsetninger, sier Øverland.  

I tillegg blir det stadig større gap mellom russisk og vestlig mediebilde, ifølge forskeren.

- Vestlige og russiske medier har fundamental forskjellige forståelse av hva som skjer. Det gjør det vanskeligere å komme til en enighet, forteller Øverland. 

Begynnelsen på slutten?

Øverland, som leder Nupis energiprogram, tror Russland kan bli hardt rammet av den fallende oljeprisen.

- Samtidig er det lett å se feil herfra. Norge har en eksepsjonelt god økonomi. Sammenlignet med andre østeuropeiske land har Russland de siste årene hatt en fantastisk god økonomi. Men sanksjonene rammer hardt, og det er i ferd med å utvikle seg en svært negativ spiral, forteller Øverland, som sier det er for tidlig å si hvor spiralen kan ende.

- Det kan ende med en kollaps, slik som i 1998. Men det behøver ikke nødvendigvis å skje, sier Øverland, som sier vi nå kan se begynnelsen på slutten for Russlands president, Vladimir Putin.

- Det er umulig å spå, men det er helt klart at dette kan ende med en økonomisk kollaps og stor misnøye, sier Øverland.
Nupi-forskeren tror imidlertid at oljeprisen kan stige igjen.

- Oljeprisen vil stige igjen

- Oljeprisen vil mest sannsynligvis stige igjen om to, tre år. Råvareprisene følger en syklus som gjentar seg. Men da kan det være at dette er en den siste runden for olje, forteller Øverland, som mener at den lave oljeprisen gjør det vanskeligere å satse på alternativ energi. Når den bli høy igjen kan alternativ energi komme tilbake sterkere.

- Mange snakker om at fallende oljeprisen er en strategi for å ramme Russland og skiferoljeproduksjonen i USA. Men det er mer sannsynlig at de oljeproduserende landene ser at de høye oljeprisene setter fart på utviklingen av alle slags alternative energikilder, inkludert solceller, vindkraft og nye former for atomkraft.

- Sabelrasling

Kina vil fortsette å etablere seg som den mektigste aktør i Asia, forteller Matlary.

- Som med Russland gjøres dette også med militære virkemidler, spesielt «sabelrasling» og testing av reaksjoner. Dette er farlig fordi en situasjon kan komme ut av kontroll og eskalere. Vi ser denne faren også med den russiske testingen av luftmakten i Østersjøen, forteller Matlary.
 
- Men det er ikke bare realpolitiske stormakter som angriper det vestlige liberale verdisystemet. Terrorister opptrer nå med større barbari enn noensinne i historien, og de får stadig nye fristeder i stater uten styring, og vi må regne med mye anti-terrorbekjempelse både her hjemme og ute, sier Matlary.  Hun mener hele verden er inne i en menget ustabil periode.

- USA makter ikke lenger makter å underbygge de liberale prinsippene som ble etablert etter andre verdenskrig med FN og Bretton Woods systemet. Også EU er i en fundamental krise, forteller Matlary.
 

Største krise siden den kalde krigen

- Da året 2013 nærmet seg slutten var det ingen som kunne forutsi at 2014 skulle bli så skjebnesvangert. Det var riktig nok mange pågående konflikter i Europa og i andre deler av verden, men lite tydet på at Europa skulle bli konfrontert med den største krisen siden den kalde krigen. Russlands annektering av Krim og direkte og indirekte støtte til opprøret i Øst-Ukraina forandret det sikkerhetspolitiske bildet i Europa, sier seniorforsker Jakub M. Godzimirski ved NUPI.

- Det som skjedde i de første månedene av 2014 bør være en forvarsel til alle som vil komme med noen spådommer om hvordan den sikkerhetspolitiske situasjonen kan utvikle seg i 2015. En ting er imidlertid sikkert – de konfliktene som har preget nyhetsbildet i 2014 kommer ikke til å forsvinne og vil prege dette bildet også i 2015, sier han.

Han sier vi kan anta at den russisk-ukrainske konflikten dempes i 2014, men at den allerede har sendt sjokkbølger gjennom Europa. Han sier det ikke betyr at Russland har forsonet seg med at Ukraina har valgt et tettere samarbeid med Vesten, men  peker på at Russland må justere sin politiske kurs på grunn av de politiske vanskene.

- Russlands aksjoner i 2014 har undergravd tillitten mellom Russland og Vesten og mellom Russland og Ukraina og det vil ta mange år før denne tillitten kan bli gjenoppbygd.  Situasjonen i 2015 vil derfor bli preget av forsøk på å finne veien ut av den pågående krisen, men mangelen på gjensidig tillit vil gjøre denne prosessen meget vanskelig og man må regne med få oppturer og mange nedturer, sier Godzimirski.