bilindustrien

(Dagbladet): For første gang siden Sovjetunionens kollaps i desember 1991, har den russiske ubåtflåten trappet kraftig opp med atomvåpen rett i nabolaget til den norsk-russiske grensen.

1. oktober hadde Russland 1.643 utplasserte atomstridshoder. Det er 243 flere enn for nøyaktig ett år siden, og de fleste av disse er utplassert på nye ubåter i Barentshavet, melder det norske nyhetsnettstedet BarentsObser.com, som blir drevet av det offentlige Barentsburgsekretariatet i Kirkenes.

Den markante opprustningen framkommer av den siste månedsrapporten fra den russiske-amerikanske komiteen tilknyttet START-avtalene, som holder streng opptelling med våpen på kryss av de to stormaktene.

- Ikke sett noe slikt på 20 år

- Det er noen forhold på den andre siden av grensen her vi ikke setter pris på, og dette er ett av dem. En slik utvikling har vi ikke sett på mer enn 20 år, men vi har sett hva russisk militærmakt har vilje og styrke til å gjennomføre.

- Russernes to nye ubåter med høyteknologisk utstyr har base 120 kilometer øst for Grense Jakobselv i tillegg til store deler av russernes gamle flåte, sier redaktør Thomas Nilsen i BarentsObserver til Dagbladet.

Han har fulgt den militære utviklingen i regionen tett siden slutten av Sovjet-perioden på 1980-tallet.

Månedsrapporten fra 1. oktober 2013 viste 1.400 russiske atomstridshoder.

BarentsObserver-redaktøren understreker at de nye atomvåpen-tallene ikke avdekker noe brudd på den siste START-avtalen. Både USA og Russland holder seg under den avtalte totalmengden atomvåpen.

Men konsentrasjonen har økt markant rett utenfor Norges verandadør i nord.

Den umiddelbare hovedforklaringen på de nye og høye atomtallene i nord er klar.

- I løpet av de siste månedene har den russiske marinen satt inn to nye ubåter med hypermoderne våpen i Barenshavet - «Yury Dolgoruky» og «Vladimir Monomakh» – uten å pensjonere noen av de gamle ubåtene. Og snart kommer en tredje, «Aleksander Nevsky». Den er ment for Stillehavsflåten, men der blir ikke havneanlegget ferdig før vinteren, sier Nilsen.

Rekker 9.000 kilometer

De siste årene har den russiske marinen gjennomført i alt 20 prøveutskytinger fra Barentshavet med raketter som skal kunne nå mål 9.000 kilometer unna. Med den rekkevidden skal de nye russiske atomrakettene kunne treffe mål på hele den nordiske halvkule.

Redaktøren i BarentsObserver har ikke noe grunnlag for å kople forsvarsministerens og forsvarssjefens varsel onsdag om å trappe opp det norske forsvaret med henvisning til det som skjer av militær virkomhet hos nabo Russland.

Det varslet kom samtidig som Jens Stoltenberg tiltrådte som generalsekretær i NATO.

- Vi fikk bare et par dagers varsel før Russland annekterte Krim. Det sier seg selv at vi ikke kan ha militære avdelinger i Norge som har varslingstider på flere måneder, sa forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen til NTB onsdag.

Utgått på dato

Hans endelige forslag til langtidsplan for Forsvaret kommer på forsvarsminister Ine Eriksen Søreides bord først om ett år, men begge poengterer allerede nå at gjeldende langtidsplan er gått ut på dato — og at vesentlige deler av Forsvaret er i ferd med å gjøre det.

- Vi må se helt grunnleggende på Forsvarets struktur og sammensetning, og hvordan det er i stand til å løse sine oppgaver på lang sikt, sa Søreide.

Når statsråden snakker om at «viktige forutsetninger er endret» siden forrige langtidsplan ble vedtatt i 2012, peker hun på hvordan Russland viser vilje til å drive offensive operasjoner utenfor egne grenser og at evnen til å gjøre det er vesentlige bedret siden 1990-tallet.

Det russiske militæret er like hardtslående som før, i tillegg til at det er blitt betydelig mer presist og langtrekkende, sa hun ifølge NTB.