bilindustrien

Fredag ble det kjent at nyhetsbyrået Associated Press (AP) bryter samarbeidet med frilansfotografen Narciso Contreras. Han var ikke helt fornøyd med et bilde han tok i Syria i september, og manipulerte bort et videokamera som lå på bakken i venstre hjørne.

Uakseptabelt i fotojournalistikken.

Men Contreras var langt fra den første, og blir neppe den siste.

Nasjonalisme

Mediehistorien består av utallige liknende eksempler. Noen direkte historieforfalskende, andre mer bagatellmessige – men likefullt: Å klippe bort ting fra virkeligheten skal ikke skje.

Bare de siste åra har Dagbladet skrevet om en rekke episoder hvor våpen er redigert bort, presidenter flyttet fram i rekka og politikere rett og slett limt inn på en øde landevei.

Noen ganger er det fotografen selv som forandrer virkeligheten, før bildet sendes inn til redaksjonene, andre ganger er det avisa selv som beslutter å framstille en episode annerledes.

For det ligger politikk og nasjonalisme bak flere av sakene.

Som da Barack Obama ledet Israels statsminister Benjamin Netanyahu, palestinernes president Mahmoud Abbas, Jordans kong Abdullah og president i Egypt Hosni Mubarak ned en rød løper for tre år siden.

Amerikaneren gikk først, og så fulgte de andre etter.

Dyttet foran Obama

Den egyptiske avisa Al Ahram likte ikke dette. De sendte bildet inn i Photoshop – eller et liknende bildebehandlingsverktøy – og dyttet Mubarak fremst i rekka.

Slike grep er historien full av, og ofte har politiske motstandere regelrett blitt ekskludert fra bilder.

For et år siden så vi en situasjon med motsatt fortegn.

Nancy Pelosi, demokratenes leder i Representanenes hus i USA, prøvde å samle samtlige kvinnelige demokratiske kongressmedlemmer til et bilde. Fire av dem kom for seint til å bli med, men pressen tok likevel bilder.

Det samme gjorde Pelosis egne folk. Sistnevntes bilder gikk så gjennom en liten datatur før de havnet på nettet, og vips var de fire manglende kvinnene med – på bakerste rad.

Svevde i lufta

Noen ganger blir det bare komisk. Kineserne har en lang tradisjon for propaganda, og burde sånn sett hatt gode manipuleringskunnskaper. Det var likevel litt halvhjertet da myndighetene i Huili i sørvest i landet ville skryte av en ny vei.

Tre statsansatte menn ble rett og slett klippet ut og limt på den øde veien. På bildet ser det ut som de henger i lufta. I etterkant gikk bildet verden rundt og bloggere laget en rekke parodier.

Det kinesiske eksempelet var kanskje uskyldig.

Verre er det når bilder fra konfliktområder blir manipulert, og i hvert fall hvis det handler om å påvirke opinionen.

I juni 2010 bordet israelske kommandosoldater Gaza-aktivister i Middelhavet. På flere av bildene fra aksjonen holdt aktivistene en kniv i hånda, stikkvåpen som ble manipulert bort.

En blodig israelsk hånd ble også fjernet.

Notorisk juksemaker

Adnan Hajj frilanset for Reuters i Midtøsten fram til 2006. Da han ble sparket av nyhetsbyrået, ramlet det flere jukseskjellet ut av skapet.

Etter et flyangrep i Beirut la han på ekstra røyk for å få det til å se mer dramatisk ut enn det var i virkeligheten.

Han manipulerte også inn bomber på et et annet flyangrepbilde, og Reuters besluttet å trekke alle bildene han tok i 12-årsperioden engasjementet varte.

Krigsfotografer er blant de modigste i journalistikken, for de må tett på farlige situasjoner for å få de aller beste bilder. Brian Wilski var tett på da britene invaderte Basra i 2003, men han syntes det var litt mange folk i veien.

Derfor flyttet Los Angeles Times-fotografen en mann som bar et barn litt nærmere soldaten fremst i bildet.

Obama-hud

Barack Obama er ikke den eneste i familien som er manipulert. Også kona Michelle har vært gjennom ufrivillig bildebehandling. For et snaut år siden delte hun ut en Oscar-statuett via storskjerm, iført en kjole som viste den øverste delen av brystet og skuldrene.

En kjole kvinner i mange deler av verden aldri kunne gått med.

Det statlige iranske nyhetsbyrået Fars News Agency følte derfor de måtte kle på henne, og den jobben fikset datamaskinen.

Manipulering innen motejournalistikken er langt mer utbredt enn i nyhetsjournalistikken. Innen mote kaller de det da også retusjering, altså etterbehandling og finpussing.

Noen ganger går det imidlertid hakkende galt.

Som da Maroon 5-vokalist Adam Levine poserte sammen med en Victoria’s Secret-modell. På et av bildene mangler han nemlig mer enn bare T-skjorta, deler av midjen er også borte.

Bort med puppene

Artister og skuespillere – og media – blir ofte beskyldt for å spille på sex. Det ble for meget da Jennifer Love Hewitt skulle fronte TV-serien «The Client List» i 2012.

På plakater i Los Angeles var hun avbildet med dyp utringning. Da den samme annonse dukket opp i magasinet Entertainment Weekly var bryster og kløft redusert, og utringningen omtrent helt borte.

- Noen sendte meg et eksemplar av bildet, og jeg tenkte bare «hæ, hva skjedde?», sa skuespilleren om bildet.

Kollega Natalie Portman viste visst også for mye. Filmselskapet Universal syntes det ble litt vel mye rumpe i «Your Highness», og stringtrusa ble i traileren erstattet av en langt mer tildekkende, brun truse.

Puppene til Jennifer og rumpa til Natalie fører neppe til krig.

Den arabiske våren viste derimot hvordan spredning av budskap i sosiale medier kan føre til borgerkriger.

En bombe manipulert inn i et bilde kan få store konsekvenser.

• Dette er noen av bildeskandalene de siste åra. Nettside Four And Six har samlet langt flere «klassikere»