bilindustrien

(Dagbladet): «Da KGB’s hoveddirektorat hadde han som objekt kom det fram at han hadde homoseksuelle tendenser. I denne forbindelse hadde han en rekke kontakter i det homoseksuelle miljøet. Hans legning resulterte i at 2. hoveddirektorat i KGB var i stand til å utføre en operasjon for å kompromittere ham i 1959. Han samtykket i å samarbeide med KGB», står det i et PST-dokument fra 1959.

Dagbladet har siden i sommer skrevet om Mitrokhin-arkivet. Arkivet navngir en rekke norske toppdiplomater som KGB-agenter, blant annet skal en norsk diplomat ha blitt presset på grunn av sin homoseksuelle legning. Han skal ha gitt minst tusen Nato- og UD-dokumenter på 70-tallet til KGB, ifølge arkivet. KGB ga diplomaten dekknavnet «Oscar».

Dagbladet har flere ganger snakket med diplomatens familie, de ønsker ikke å kommentere denne saken.

Nå har Dagbladet fått tilgang til nærmere fem hundre sider med etterforskningsmateriale fra PST som gjelder diplomaten, og en rekke andre diplomater som var i overvåkningspolitiets søkelys.

Dette er den samme diplomaten som kom til Moskva som attaché for første gang i 1945 og som i 1959 ble kompromittert av KGB da han ble fotografert nesten naken på ei seng sammen med to unge russere i Moskva. Han reiste hjem til Oslo og ble avhørt av Politiets overvåkingspoliti (POT).

Konfidensiell kontakt

KGB residenturaen i Oslo fortsatte å studere diplomaten i Norge. Han arbeidet en periode som 2. sekretær i Utenriksdepartementet (UD). Seinere fikk han jobb som charge d’affaires i Aten. I 1967 ble kontakten gjenopprettet på det som kalles for «non-committal» basis, altså i uforpliktende former.

Den norske diplomaten var ekstremt kritisk til det militære diktaturet i Hellas og dette ble brukt av KGB til å etablere en konfidensiell kontakt med ham.

I Mitrokhin-arkivet står det: «NN (diplomaten) samtykket i å ha konfidensiell kontakt og som et resultat av dette overleverte han et antall hemmelige dokumenter som angikk greske forhold. Som gjenytelse mottok han verdifulle gaver, spesielt to ikoner.»

I 1971 ble diplomaten inkludert i KGB-nettet som «dokumentagent» og ble gitt kodenavnet «Oscar», står det i PST-dokumentet. Han hadde ofte møter med den russiske ambassaderåden Vasilij Andreevitsj Vorobiev, den samme mannen som var føringsoffiser for Douglas Britten, en sjeftekniker ved RAF (det britiske luftforsvaret) som ble dømt til 21 år i fengsel for spionasje til fordel for Sovjet i 1968.

NATO-dokumenter

I Mitrokhin-dokumentene står det: «Over 1000 sider med dokumenter relatert til NATO og norsk Utenriksdepartement ble mottatt fra ham i bytte med materielle ting. Han ga materiale som var relatert opp mot NATO-landenes deltakelse på NATO’s rådsmåte i Brüssel i desember 1970 og i Lisboa i juni 1971, samt forhold som angikk forholdet mellom USA og Hellas.»

I PST-vurderingen står det at «Oscar» overleverte dokumenter under stort press og etter mye nøling og vegring. Han motsatte seg å bli overført som hemmelig kontakt og forsøkte å legalisere møtene som vanlige diplomatkontakter.

I et avhørsdokument datert 23. august 1971 erkjenner diplomaten at han møtte den russiske ambassaderåden Vasilij Andreevitsj Vorobiev fra tid til annen. Det kunne dreie seg om fra to til tre måneder og ned til noen uker mellom hver gang de møttes. Som oftest foregikk det ved at de var ute til lunsj sammen.

I avhørsdokumentet står det: «Samtalen med russerne dreide seg vesentlig om det greske regimet, situasjonen på Kypros….., og om den økonomiske utviklingen i Grekenland. I forbindelse med disse diskusjoner viste vitnet Vorobiev kvartalsvise rapporter som den økonomiske avdeling i USA’s ambassade utarbeidet over status for betalingsballansen med utlandet…. Rapportene var ugraderte. I to-tre tilfeller fikk Vorobiev beholde disse rapportene.»

I 1971 ble diplomaten overrasket av gresk politi da han var på et besøk i et bad med en ung mann i Aten. Det førte til at en gresk diplomat oppsøkte statssekretær Thorvald Stoltenberg i Oslo 26. juli 1971. Den greske diplomaten innledet møtet med å si at han kom i en meget trist sak, som omhandlet besøket i badet med en ung mann.

I notatet fra møtet med Stoltenberg står det: «Handlingen strider med den greske lovgivning og myndighetene hadde derfor erklært nordmannen som persona non grata.»

- Vanlig å bli misbrukt

Thorvald Stoltenberg husker ikke den konkrete episoden fra sommeren 1971.

- Nei, dette husker jeg ikke. På den tiden var jeg mest opptatt med EF-kampen, sier han.

Han husker derimot at det var svært vanlig under den kalde krigen at diplomaters homofile legning var ansett som en potensiell sikkerhetsrisiko.

- Jeg husker at dette generelt var et moment i mange saker, både for norske og andre lands diplomater. Mange ble lurt og misbrukt, det var vanlig den gang, sier Stoltenberg.

Diplomaten måtte returnere til Oslo hvor han ble fungerende NK (nestkommanderende) ved administrasjonsavdelingen i Utenriksdepartementet. I 1972 hadde KGB-residenturet i Oslo et hemmelig møte med han i byen, men flere forsøk på å få han på slike møter lyktes ikke. Han nektet å engasjere seg i hemmelig samarbeid i Norge. Det førte til at KGB besluttet å vente til en ny anledning bød seg.

Ambassadør i India

I april 1977 ble han utnevnt til ambassadør i India. Forsøk fra KGB på å re-etablere agentkontakten lyktes ikke. I 1980 ble KGB-offiseren, som hadde vært i kontakt med den norske diplomaten i Oslo, postert i India.

I Mitrokhin-dokumentene står det: «De møttes to ganger i løpet av mars i diplomatmottagelser, men NN (diplomaten) ga ikke etter på forsøkene om å få til et møte i byen fra KGB-offiseren. NN (diplomaten) hadde gitt uttrykk for at dersom et slikt møte fant sted var han forpliktet til å rapportere det til sine overordnede og at han ikke hadde planer om å utsette seg for noen risiko, spesielt siden pensjonsalderen nærmet seg.

Han forsikret KGB-offiseren om at han ikke hadde fortalt noen om det spesielle forholdet han hadde hatt til Sovjetunionen og at han ikke hadde tilhensikt å rapportere om den siste henvendelsen dersom de lot ham være i fred. Siden NN (diplomaten) hadde gitt slike klare signaler, besluttet lederne i KGB’s første hoveddirektorat at det ikke skulle gjøres flere forsøk på å re-etablere kontakten.»