bilindustrien

BERGEN (Dagbladet): Tidligere denne uka satte Röyksopp norsk musikkhistorie da minialbumet de har laget i kompaniskap med Robyn gikk rett inn på 14. plass på Billboard 200.

Det er nemlig det høyeste et norsk band har vært på den gjeveste amerikanske albumlisten, og slo dermed a-has nesten 30 år gamle rekord satt med «Hunting High and Low» i 1985. Morten Harket og gjengen nådde nemlig bare opp på 15. plass med sin skive.

- Det er heldigvis ingen konkurranse mellom oss. For – den berømtheten de oppnådde mangler jo sidestykke. Vi er to aldrende menn. Det er ingen av oss som er noen Morten Harket, sier Svein Berge til Dagbladet.

- En annen tid

Selv om rekorden står fjellstøtt, og er en historisk prestasjon, var det et annet marked for musikksalg den gangen a-ha herjet hitlistene. I salgsvolum måtte a-ha selge mer for å komme på sin 15. plass enn det Röyksopp og Robyn måtte for å komme inn på sin 14. plass.

- Tenk så berømt Morten Harket var den gang. Det er en annen tid for musikk nå, men når det er sagt – en rekord er en rekord. Det står jeg for, sier Torbjørn Brundtland.

Berge sier at a-ha har vært en inspirasjon for dem når det kommer til tidlige karrierevalg.

- Hvis man ser på a-ha og Biosphere, så har de vært toneangivende for Röyksopp i den forstand at de viste at det gikk an å gå andre veier enn å sende demoer til norsk plateselskaper, og håpe på å bli gitt ut. Vi dro til England, troppet opp på plateselskapkontorene og ga dem musikken vår. Det hadde vi nok ikke gjort om vi ikke hadde sett at a-ha hadde klart det på den måten. Og Paul Waaktaarog Magne Furuholmen har litt av det samme forholdet som Torbjørn og jeg har. Begge møttes på barneskolen og tok det derfra, sier Röyksopp-medlemmet.

Professor Brundtland

Robyn har, i tillegg til Billboard 200, også vært representert på den amerikanske singellista, kalt Billboard Hot 100. Hun sier at det hun har oppnådd med Röyksopp nå er større enn topp ti-hitene hun har hatt inne på verdens viktigste hitliste.

- Jeg synes at det er ekstra kult fordi dette er et album, og ikke en singel. De som har kjøpt dette har gått inn på nettet eller i en platebutikk og er interessert i musikk de ikke har hørt før. Eller så har de hørt det før, men ville ikke laste det ned og kjøpte det istedenfor. Det er så kult at de er interessert i hele pakken, sier Robyn.

Torbjørn Brundtland velger å kjøre den akademiske innfallsvinkelen når han blir bedt om å reflektere rundt albumsuksessen med «Do it Again».

- Jeg kan svare som en professor, og klø meg litt i haka: Det er veldig interessant. Det er interessant fordi det er et eksperimentelt format. Det sies at albumet er i ferd med å forsvinne. Vi stusser jo litt på det der, og lurer på hva som skal erstatte det universet man går inn i ved å høre på et album. Det er det vi har prøvd å finne ut av her, og derfor er det gledelig at dette skjer.

Aldri drømt om suksess

- Har dere drømt om USA-suksess?

- Nei, det kan jeg med hånda på hjertet si at vi ikke har. Vi har spilt noen konserter der, liksom. Men vi har aldri gått inn for å make it there, sier Svein Berge.

- Jeg har aldri drømt om suksess i det hele tatt. Men når vi snakker om USA, så er det et veldig morsomt marked. Det er så merkelig, med så mange forskjellige typer musikk. Det er et morsomt land å jobbe i. Men å være framgangsrik eller ikke – det har ingen betydning for oss. Jeg har målt framgang i å få spille på de stedene jeg tidligere hadde drømt om å spille på, eller å få jobbe med de folkene jeg alltid hadde drømt om å jobbe med. Det er å oppnå barndomsdrømmene mine som betyr noe, ikke hvor mange skiver jeg selger eller hvor mange penger jeg tjener, mener Robyn.

- Jeg kan beundre folk som går etter suksess i næringslivet, men personer som primært går etter suksess i kulturlivet, dem forakter jeg. Det viktigste er å fokusere på at de tingene man gjør er bra, og at man står inne for det selv, så får det som skjer etterpå bare skje. Man kan hjelpe til og ikke være vanskelig for at ting skal skje, men suksess skal ikke være drivkraften, sier Brundtland alvorlig.

- Men å nå ut til massene med noe man ikke er fornøyd med, er faktisk det verste som finnes, skyter Robyn inn.

- Vond følelse

Det første albumet Robyn hadde stor suksess med, var debutalbumet hennes, som gjorde det bra både i Sverige, Storbritannia og USA. Men etter albumet «Don’t Stop the Music» fra 2002, gikk hun på en smell. Da hun begynte å lage musikk igjen, sa hun takk og farvel til storselskapene.

- Før jeg startet mitt eget plateselskap, så lagde jeg musikk på en helt annen måte enn hva jeg gjør nå. Jeg beholdt integriteten min, men det var en periode hvor jeg følte jeg måtte beat the system. Jeg tilpasset meg til det jeg trodde at folk forventet av meg, og det var faktisk en veldig vond følelse at publikum likte noen jeg selv var misfornøyd med.

- Det å snakke om salg, suksess og rekorder, det høres ut som at det er litt rart å snakke om for dere?

- Vi har faktisk så lite innsikt i de tingene der. Jeg har for eksempel bare innsikt i de tingene jeg bryr meg om, for eksempel musikk og film, sier Svein Berge, før makker Brundtland følger opp:

- Men det er faktisk litt morsomt å snakke om hvordan man visualiserer det å gjøre det bra. For meg er det å lage musikk, vise det til noen, og merke at de blir litt stille. At vi rører noe i folk slik at de rett og slett blir satt litt ut.