bilindustrien

Betraktningene om norsk klimaframtid kommer fra seniorforsker Hans Olav Hygen, seksjonsleder for klimainformasjon ved Meteorologisk institutt:

– Jeg ser noen tegn nå som gjør meg mer skremt, mer enn jeg var for ti år siden. Vi ser tendenser til at klimaet endres på en måte som vil få dramatiske konsekvenser. I global sammenheng er Norge heldig. Det er ikke forventet at vi får de mest ekstreme værtypene, og vi har gode forutsetninger for å kunne takle endringene. Men det blir varmere og våtere, og vi må tilpasse oss, sier Hygen til NTB.

Mye vann

Desember måned i fjor var den åttende varmeste og nest våteste siden 1900. Særdeles mye nedbør falt i Østfold, Agder-fylkene og Rogaland. Alt tyder på at dette blir regelen heller enn unntaket framover:

- Vi vet med stor grad av sikkerhet at vi har mer ekstremnedbør i vente, altså kraftig regn med følgene det får. Skillet mellom øst og vest i Norge, nedbørmessig, ser ut til å bli større i framtiden, med mest nedbør i vest. Generelt er det slik at store vassdrag kan ta unna vannmengdene, mens mindre vassdrag vil gå over sine bredder, noe som vil kunne forårsake store lokale problemer og følgeskader på grunn av flom, skred og ras. Dette er vi nødt til å ta inn over oss, sier Hygen.

Når det gjelder vind er det ingen klare resultater som tilsier at det skal bli ekstreme tilstander, men det ventes flere ekstremvær à la Hilde og Ivar, som herjet landet i fjor.

Kystnære, flate områder vil få problemer når det kommer stormflo og havnivået stiger over en halv meter. Det har for eksempel Bryggen i Bergen og Stavanger sentrum fått erfare.

Klimatjenester

Hygen er opptatt av å legge til rette for at samfunnet og privatpersoner kan forberede seg på og tilpasse seg klimaframtiden.

- Vi kan ikke bygge slik vi gjorde før, da for eksempel byer ble anlagt helt nede ved vannkanten. Vi må ta det inn over oss i alle faser av samfunnsplanlegging og detaljplanlegging: Hvilke løsninger gjør oss mest robuste? Det handler om dreneringsmuligheter, materialvalg og byggeteknikk. Vi har veldig mye god kunnskap i Norge, og mye av det kan kombineres på tvers av fagmiljøer slik at vi får mest mulig ut av det. Hvis vi klarer det, kan klimaberedskapen bli veldig bra, sier han.

Målet er å åpne et klimaservicesenter på Meteorologisk institutt, slik at alle som trenger informasjon i sin planlegging, kan henvende seg et sted og få alle projeksjoner, tips og råd ett sted.

Mest utsatt

Globalt sett er Norge heldig plassert, med økonomi og samfunnsstruktur til å kunne takle kriser. Men vi skal vokte oss for å føle at vi sitter trygt, mener Hygen. Sekundære følger av klimakriser andre steder i verden vil nå oss, som når millioner av klimaflyktninger trenger bistand eller hvis pandemier bryter ut under store kriser.

– I Bangladesh bor over 20 millioner mennesker under én meter over havet. Hvis havnivået stiger en meter, må alle finne et nytt sted å bo, påpeker Hygen.

En annen endring som vil påvirke Norge, er minkende mengder snø.

– Det vil ta tid, først vil økte nedbørsmengder gjøre at innlandet kan vente mer snø, men deretter, fra rundt midten av århundret, vil den stigende temperaturen gjøre at det blir mindre og mindre snø. Dette vil bli veldig merkbart. Mange av de bynære områdene som i dag har tilgang på skiløyper, vil miste det. Det er ikke nødvendigvis krise, men det er en stor endring, sier Hygen. (©NTB)