bilindustrien

(Dagbladet): I går innledet Dalai Lama sitt tre dager lange besøk i Norge, og tvinger med det representanter fra regjeringen til å glimre med sitt fravær resten av uka.

Regjering har som kjent, etter kinesisk press, nektet å hilse den tidligere fredsprisvinneren velkommen.

- For det første har Kina fått enda en fjær i hatten for sitt politiske press internasjonalt. Så tror jeg ikke regjeringens håndtering vil ha all verdens effekt på Norges internasjonale omdømme som fredsnasjon. Men i organisasjoner som jobber med menneskerettigheter, er dette lagt merke til, sier forsker med Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), Bjørnar Sverdrup-Thygeson.

- Norge er et lite land

Han har begrenset tro på posisjonen Norge uansett kan oppnå overfor Kina, også uavhengig av fredspristildelingen til Liu Xiaobo og regjeringens håndtering av Dalai Lama-besøket.

Sverdrup-Thygeson trekker fram den foreløpig skrinlagt frihandelsavtalen mellom Norge og Kina som et konkret eksempel på noe regjeringen kan håpe på gjennombrudd for på sikt. Når det gjelder dialog om menneskerettigheter med Beijing, er NUPI-forskeren klar:

– Hvorvidt Norge sitter ved bordet når dette diskuteres, spiller uansett en begrenset rolle i den store sammenheng hva gjelder menneskerettighetsutviklingen i Kina, sier han.  

Like fullt peker han på at Norge og Kina deltar på mange av de samme arenaene internasjonalt. Ikke-forholdet er åpenbart uheldig. 

– Norge er et lite land, Kina er svært stort – og det blir større. Det er åpenbart viktig å ha et godt forhold for å kunne vinne fram med egne synspunkter.

Men:

– Vi må ikke lure oss selv når det kommer til hvor reell påvirkningskraft Norge har overfor Beijing. Det internasjonale kjøttvekta er åpenbar, og for Kinas del er forholdet til Norge av relativt liten betydning. Akkurat nå er vi viktige for dem, fordi vi kan brukes som nok et eksempel på at Kina kan tvinge europeiske stater til å føye seg etter kinesiske krav. Norge er bare ett av en lang rekke land som har valgt å føye seg de siste årene.

Omdømmelapping

Direktør ved Institutt for fredsforskning i Oslo (PRIO), Kristian Berg Harpviken, er av samme oppfatning hva gjelder Norge omdømme. Det er skadet, men kan repareres.

- Regjeringens avgjørelse har også store utenrikspolitiske konsekvenser, ikke bare innenriks. Regjeringen klarer ikke skjule det dilemmaet de står i, og det blir tydelig for alle at Norge har tatt et pragmatisk valg – for ikke å si kynisk. Det ser ikke pent ut, og det svekker Norges omdømme.

Imidlertid mener han at det norske omdømmet kan lappes sammen.

- Men det avhenger av at vurderinger som regjeringen her gjorde, ikke inngår i et mønster. Å rette på denne skaden, vil kreve noen viktige diplomatiske gjennombrudd på andre områder, som viser at Norge fortsatt forplikter seg til å jobbe for menneskerettigheter.

- Dårligst i verden

Harpviken mener at et bedret forhold til Kina ligger langt fram i tid, og han argumenterer for at regjeringens Dalai Lama-nei ikke nødvendigvis betyr et bedret forhold til Beijing.

- Regjeringen har på ingen måte sagt at det å si nei til Dalai Lama, vil føre til en umiddelbar endring i forholdet til Kina. De er ute etter å hindre en ytterligere forverring. For øyeblikket er Norge det landet i verden med dårligst forhold til Kina, og det er ubehagelig. Harpviken er klar på at kostandene for ikke å være i posisjon til Kina, er langt større for Norge enn for Kina.

Likevel mener PRIO-direktøren at Norge har mulighet til å influere regimet i Beijing – om enn på kinesernes premisser.

- I Beijing er de veldig interessert i den nordiske modellen, og de ser på elementer som utjevning, trygdetilbud, hvordan vi har organisert lønns- og skattesystemet, og hvordan vi har bygget opp velferdsstaten. Når de er såpass opptatt av disse tingene, betyr det at det bør være mulig å delta i samtaler om dette, sammen med de andre nordiske landene. Men nå har vi ikke mulighet til å delta i de samtalene, som også ville gitt mulighet til å sette andre ting på dagsorden, sier Harpviken.