bilindustrien

(Dagbladet): Noen har kanskje sperret øynene opp i nysgjerrighet når de har gått forbi utgravningene ved Bispegata i Gamlebyen i Oslo den siste uka.

På et kumlokk, like ved der det nyrevete industribygget «Borgen» stod, har arkeologene plassert noen funn. Blant disse, en hodeskalle, noe som kan ligne på en tornekrans, og en nagle.

Man trenger ikke å ha lest mange mysteriebøker av Tom Egeland eller Dan Brown for å fantasere rundt et slikt funn. Men selv om korsfarerkongen Sigurd Jorsalfare vendte hjem fra Jerusalem med en flis av Jesu kors med løfte om å bygge Hallvardskatedralen bare noen meter unna funnstedet, avkrefter arkeologene at den berømte vikingen også røvet med seg levningene av han som ble hengt på korset.

- Ikke Jesus

Arkeolog, forsker og prosjektleder Petter B. Molaug fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) ler når vi fremsetter teorien.

- Jeg kan garantere at vi ikke har funnet noe som indikerer Jesu kors, tornekranser eller Jesus selv, sier Molaug til Dagbladet og legger til:

-Legger man sammen alle flisene som er delt ut av korset, ville det blitt nok fliser til flere kors. Det var nok noen som så muligheten til å gjøre forretninger på dette i korsfarertiden.

Her hjemme skjedde det samme med levningene av Olav den hellige, forteller forskeren. De måtte til slutt byttes ut fordi det ble delt ut så mange biter av helgenkongen.

Utgravningene er en del av forarbeidene for Follobanen mellom Oslo og Ski, der NIKU undersøker arkeologisk innenfor området som berøres av betongkulverten som skal anlegges. Det historiske området er en arkeologisk gullgruve med spor etter en rekke viking- og middelalderkonger, en stavkirke, katedraler, kirker, klostre, bispegården og ladegården, for å nevne noe.

Oslos første rådhus?

Men selv om utgravningsområdet denne gangen går utenom gravplasser og relikvier hentet hjem fra gamle vikingkonger, har arkeologene funnet masse spennende under jorda. Blant annet det som kan være Oslos første rådhus.

- Vi finner mest i området lengst oppe mot Bispegata. Det har vi funnet rester etter bygninger og gårdsplasser fra middelalderen. Men også en større mur fra slutten av 1500-tallet, som kanskje stammer fra byens første rådhus, forteller Molaug.

Bare nederste del av kjelleretasjen var bevart, med fire eller seks rom. Kjellergulvet har hatt kuppelsteinbrolegning med en forsenkning som fungerte som renne. Her kan det ha vært både øl- og vintønner, forklarer Molaug. Steinbygningen har hatt minst en, eller kanskje to etasjer over bakken. Dateringen er sent 1500- eller tidlig 1600-tall.

- En herk

Blant funnene er også gjenstandene på kumlokket, synlig for forbipasserende denne uka, og avbildet øverst i denne saken.

- Gjenstandene er fra opprensking av lag under og like nord for «Borgen». Den ble reist i 1921. Lagene under bygningen er fra midelalderen, men en del er omrotet, og mange steder er de fjernet på grunn av fundamentene i bygningen, forklarer forskeren.

Rester av to hodeskaller er ikke fra mennesker, men fra to katter. Og «tornekransen» er en hork, som i flertall blir en herk.

- Dette er en vidjering man flettet sammen for å binde opp stavene i en skigard. Å drive med dette var strevsomt, rett og slett noe herk, forteller Molaug og forklarer dermed hvor det uttrykket har sin opprinnelse fra.

Ellers ser man en rull av bark, kanskje til opptenning, en klinknagle, kanskje fra en båt, potteskår som kan være fra en kokepotte av leirgods fra 15-1600-tallet, et østersskall (det hvite), og leirgods. Man ser også et leggbein som trolig stammer fra en sau som levde på 11-1200-tallet, en rund treskive som trolig ble brukt som spillebrikke, en flat skiferstein med striper som var del av en bakstehelle. Dette var forgjengeren til takker til flatbrød og lefser, vanlig fra 1100-tallet og ut middelalderen. Videre ser man del av et håndtak til leirgodspanne fra rundt 1600, en svinetann, en del av en krittpipestilk, en del av et fat med hornmaleri fra 16-1700-tallet, en lærreim, en mulig kokstein, brukt til å varme opp vann og en moderne spiker.

• Utgravingen i forbindelse med Follobanen vil trolig ikke være ferdig før om et år. Du kan lese mer om hva de har funnet – og hva de finner fremover, på arkeologenes egen blogg!